Granateple

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Granateple
Vitenskapelig(e) navn:	Punica granatum
Norsk(e) navn:	granateple
Hører til:	granatepler, Myrtales, roseplanter
Habitat:	terrestrisk
Utbredelse:	opprinnelig trolig fra østre Iran eller søndre Afghanistan

Granateple er en frukt som hører til de fruktene som er høyt verdsatt i tropiske områder. Treet til hører granateplefamilien (Punicaceae) og har det vitenskapelige artsnavnet Punica granatum. Til tross for navnet er ikke granateplet i slekt med eplet.

Granatepler er rødlige frukter som vokser på hovedsakelig små trær. På avstand kan de når de henger på trærne ha en viss likhet med epler. Imidlertid er fruktene utstyrt med en rosett og de har et hardt skall. Innvendig er det flere hulrom i kjøttet hvor det er en oppløst substans med mange små frø i. Granatepler har en syrlig smak. Blomstene er rødoransje og har fra gammelt av blitt brukt til utvinning av en saft som har vært brukt i medisinske formål.

Granatepler brukes også i produksjonen av Campari.

Den spanske byen Granada er oppkalt etter denne frukten.

Granateplene har vært en viktig nytteplante siden oldtiden. Frukten nevnes i Bibelen både som noe som fantes i Egypt og som en av velsignelsene i det forjettede land. En del av utsmykningen i tempelet var formet som granatepler, og likedan deler av yppersteprestens kledning.

I en tradisjon har også frukten blitt sett på som hellig fordi den visstnok inneholdt det samme antall frø som antall lover i Det gamle testamentet, altså 613.

I buddhismen regnes granatepler som en av de tre «velsignede frukter», de to andre er fersken og sitron. I flere gamle fruktbarhetskulter har også frukten spilt en rolle.

[rediger] Galleri

Granateple - grein i blomstring (fra Koehler's Medicinal Plants, 1887)

Granateple - frukt (fra Koehler's Medicinal Plants, 1887)