Grevling

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Grevling

Vitenskapelig(e) navn:	Meles meles
Norsk(e) navn:	grevling, svintox
Hører til:	mårdyrfamilien, mårlignende rovdyr, rovdyr
Utbredelse:

Habitat:	Terrestrisk
Utbredelse:	Eurasia

Grevling (Meles meles) er et kraftig bygd mårdyr som er utbredt over hele Eurasia. Den norske bestanden er økende, og nordligste kjente hi er funnet i Mo i Rana. På Sørlandet, hvor den er mest tallrik, går den også under betegnelsen svintox.

Grevlingen er lett å kjenne igjen med sin karakteristiske svarte stripe over hodet og kraftige bygning. Grevlingen ligger i hi om vinteren, når den går ut av hiet om våren kan grevlingen veie 7-9 kg og utover sommeren feter den seg opp slik at om høsten kan den veie godt over 15 kg. I Europa er det rapportert vekter på opptil 30 kg før vinterdvalen.

Grevlingen spiser det meste, men er spesialist på metemark.

[rediger] Levevis

Grevlingene lever i familiegrupper, kalt klaner, som oftest teller mellom tre og ti dyr, men de kan i noen tilfeller være på mer enn 30 dyr. Klanen holder til i et territorium som dyrene forsvarer mot andre artsfeller. Territoriet blir markert ved duftmarkeringer med sekret fra noen kjertler som munner ut ved endetarmsåpningen, samt med urin og ekskrementer.

Boligen, som er en underjordisk hule, inneholder et eller flere redekamre, og har en eller gjerne flere inngangshuller. Oftest er hiet beliggende i skråninger i løv- og blandingsskog, helst med tett vegetasjon. Hiet kan også ligge i steinurer kombinert med løsmasser. I nærheten er det gjerne lysninger og enger eller dyrket mark, og det er her dyrene finner størstedelen av føden. Komplekse grevlinghuler kan være bebodd i hundrevis av år.

Grevlinger er hovedsakelig aktive om natten. I dyrenes mest aktive periode i sommerhalvåret er de aktive fra omkring solnedgang til omkring soloppgang. Om vinteren går grevlingen i hi i Norge, og uteaktiviteten er minimal.

Hunnen er kjønnsmoden i treårsalderen, mens hannen allerede er kjønnsmoden som ettårig. Fra tidspunktet hvor hunnens egg er blitt befruktet går det mellom to og åtte måneder før eggene setter seg fast i livmoren for å utvikles. Dette kalles en embryonisk diapause. Når eggene har satt seg fast, går det ca. to måneder før ungene fødes. Ungene fødes normalt i januar-mars i kull på to-seks unger. 6666666