IG Farben
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
IG Farbenindustrie AG, kort IG Farben, var det dominerende kjemiske konsernet i Tyskland fra 1926 til 1945. Det ble grunnlagt i 1926 gjennom en fusjon mellom Agfa, BASF, Bayer og en rekke mindre selskaper, formelt gjennom at BASF endret navn og tok opp de andre selskapene. Fra begynnelsen var IG Farben tenkt som et kartell eller trust etter amerikansk forbilde (f.eks. Standard Oil), og selskapets formål var å hindre konkurranse og utveksle erfaringer mellom de kjemiske selskapene, for å maksimere selskapenes fortjeneste og lettere få gjennom sine interesser.
Under den andre verdenskrig bygget IG Farben en fabrikk for produksjon av syntetisk olje og gummi (fra kull) i konsentrasjonsleiren Auschwitz. I 1944 hadde denne fabrikken 83.000 slavearbeidere. IG Farben hadde også patentet til produktet Zyklon B. Dette produktet ble blant annet brukt i konsentrasjonsleirenes gasskammere i forsøket på å utslette jødene som etnisk folkegruppe. Zyklon B ble produsert av Degesch (Deutsche Gesellschaft für Schädlingsbekämpfung), et selskap der IG Farben eide 42.2 prosent av aksjene og der ledere fra IG Farben satt i selskapets styre [1].
Etter annen verdenskrig ble selskapene som utgjorde IG Farben skilt, BASF, grunnlagt i 1865, er idag verdens største kjemiske selskap. Dersom omsetningene for firmaene som utgjorde IG Farben regnes sammen, hadde det tidligere IG Farben i 2004 en omsetning på 103 milliarder euro (rundt en billion kroner), noe som tilsvarte omsetningene for de fire største kjemiselskapene i verden tilsammen.
