Holocaust
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Holocaust (gresk for fullstendig brent, brukt om brennoffer), også kjent som Ha-Shoah (hebraisk השואה) (jiddisk האַלאָקאַוסט, Halokaust, eller mer korrekt חורבן, Khurbn) og Porajmos eller Samudaripen på romani, er navnet som betegner det statsledede folkemord av jøder og andre minoritetsgrupper i Europa og Nord-Afrika som Nazi-Tyskland gjennomførte under andre verdenskrig.
Holocaust tok livet av ca. 6 mill jøder, 400 000 sigøynere og 250 000 funksjonshemmede. Om man regner med alle minoritetene regner man med at 9–11 millioner ble drept, mens enkelte opererer med så mange som 26 millioner døde [1].
Jødene bruker det hebraiske ordet HaShoa (השואה), også skrevet Shoah og Sho'ah, i stedet for holocaust.
Den systematiske utryddelsen foregikk for det meste i tilintetgjørelsesleirer i det okkuperte Polen, deriblant Auschwitz, Treblinka, Sobibor, Belzec, Chelmno og Majdanek. Dessuten henrettet Einsatzgruppen fra SS, samt tyske militærstyrker (hæren og Waffen-SS, russiske jøder under invasjonen av Sovjetunionen (Operasjon Barbarossa). En del ble også ofre for Dr. Josef Mengeles brutale medisinske forsøk.
I dag blir betegnelsen holocaust tidvis brukt om folkemord generelt.
Innhold |
[rediger] Planleggingen
Hovedmålet med holocaust var eliminering av jødene i Europa, ut fra det som nazistene kalte «Den endelige løsning på det jødiske problem». Den 20. januar 1942 sammenkalte Reinhard Heydrich femten høyt rangerte medlemmer av SS, NSDAP, den nazistiske politiledelsen og ledere av ulike departement til en konferanse i Berlin ved innsjøen Wannsee. Wannsee-konferansens formål var å trekke opp retningslinjene for hvordan utryddelsene rent praktisk skulle gjennomføres. I protokollen fra konferansen ser man at tanken var å myrde 11 millioner jøder, selv om ord som massemord og utryddelse ikke ble nevnt.
[rediger] Omfanget av utryddelsen
Et allment akseptert tall på jødiske offer som følge holocaust er 6 millioner. Estimater utført av historikere varierer imidlertid fra 5 millioner til over 6 millioner. Men om en tar med de andre gruppene som var omfattet av massakrene, så regnes 11 millioner å være et pålitelig tall, skjønt enkelte estimater ligger på opp mot 26 millioner.
I det største anlegget for utryddelse, Auschwitz-Birkenau, ble anslagsvis 1 100 000 - 1 500 000 mennesker myrdet, derav en million jøder. Det har vist seg umulig å beregne antall offer eksakt fordi mange personer ikke ble registrert i leirene før de ble sendt inn i gasskamrene.
Antall døde jøder i følge boken Dimensionen des Völkermordes av Wolfgang Benz.
- Albania: 600
- Bulgaria: 11 000
- Danmark: 161
- Frankrike og Belgia: 32 000
- Hellas: 60 000
- Italia: 7 600
- Jugoslavia: 55 000 - 60 000
- Luxemburg: 1 200
- Nazityskland: 165 000
- Nederland: 102 000
- Norge: 735
- Polen: 2 700 000
- Romania: 211 000
- Sovjetunionen: 2 100 000 - 2 200 000
- Tsjekkoslovakia: 143 000
- Ungarn: 502 000
- Østerrike: 65 000
[rediger] Kritikk knyttet til bruken av Holocaust
De senere år er det særlig på tre punkter at at det er blitt rettet kritikk overfor- og i forbindelse med Holocaust.
- Det ene punktet går ut på at det er blitt for stor fokus på jødenes lidelser, og at andre grupper, som f.eks. sigøynerne og homofile har blitt stilt mer i skyggen av folkemordet. Denne kritikken har ført til en debatt om en omdefinering av Holocaust som begrepet [1].
- Det andre punktet er knyttet til bruken av Holocaust. Holocaust brukes i dag hovedsakelig til to ting. Den mest markante er at folkemordet blir brukt som en monument for å forhindre at slike ting skal gjenta seg i fremtiden. Denne bruken er det bred enighet om og er ikke omdiskutert. Denne bruken er knyttet opp til menneskerettigheter og humanisme. Den andre bruken, som er mindre markant, er at Holocaust blir brukt til å rettferdigjgjøre overgrep og andre ugjerninger utført av den Israelske stat, samt grupperinger som de jødiske settlerne på okkupert område. Det er særlig jødiske grupperinger i USA, Europa og Israel, samt enkelte kristne kretser, som har blitt bekyldt for å bruke Holocaust på denne måten. Kritikken avsedskom en et begrep og kjent bok i 2000 kalt Holocaustindustrien, skrevet av den jødiske-amerikanske historikeren Norman Finkelstein. Finkelstein har pekt på at Holocaust blir en moralalsk kapital som gir skyldfrihet i forholdt til de overgrep staten Israel foretar seg [2]. Denne bruken av folkemordet er, til forskjell til den første bruken, koblet opp til politikk og ikke menneskerettigheter slik som den første.
- Et tredje punkt for kritikk går ut på at enkelte jødiske grupper har brukt Holocaust for å skaffe seg økonomiske midler. Dette har blitt beskrevet som en form for moralsk utpressing av flere av dens kritikere.
De som har kritisert bruken av Holocaust på de to siste punktene har ofte blitt utsatt for beskyldninger om antisemitisme og Holocaust-fornektelse av jødiske grupper og andre. På den annen side har også høyreekstreme miljøer misbrukt disse to punktene til egne formål. For mange er Holocaust ennå et såpass følelsesladd tema at de har problemer å skille disse bruksområdene ut av det bruksområdet som det er bred enighet om.
