ISBN
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
ISBN er en forkortelse for International Standard Book Number (Internasjonalt standard boknummer). ISBN-systemet er et ofte brukt system for identifisering av bøker, og er beregnet for kommersiell bruk. I ISBN-systemet har hvert bokeksemplar en egen unik ISBN for hver variasjon eller utgave av boken. ISBN-systemet ble skapt i Storbritannia i 1966. ISBN ble en internasjonal standard ISO 2108 i 1970. En tilsvarende identifikator, International Standard Serial Number (ISSN), er brukt for periodiske publikasjoner slik som magasiner.
Et ISBN-nummer består av ni siffer og ett kontrollsiffer. Det er delt opp i fire siffergrupper:
- opprinnelsesland eller språk (for eksempel 82 for Norge),
- utgiver eller forlag,
- tittel, variasjon eller utgave av tittel,
- et kontrollsiffer som bestemmer om forgående siffer er riktig sammensatt.
Siffergruppene er separert med bindestrek eller mellomrom. Men dette er ikke strengt nødvendig fordi siffergruppene er laget med innledningstegn på en slik måte at ingen koder begynner på samme måte. Siffergruppene har ingen fast størrelse så et lite forlag vil, for eksempel ha et langt nummer for å gjøre plass for store forlag med mange bøker.
På grunn av begrensede antall ISBN-nummer i noen siffergrupper har man bestemt å utvide ISBN-systemet til 13 siffer, som en tilpasning til EAN-systemet. Dette vil komme i effekt fom. 1. januar 2007.[1] TC 46/SC 9 er ansvarlige for denne standarden. Det er tidligere tatt i bruk andre midler for å øke antallet tilgjengelige nummer, som brukt av bokstaver.
[rediger] Referanser
- ^ Som forklart i Frequently Asked Questions about the new ISBN standard fra ISO
