James Prescott Joule
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
James Prescott Joule (født 24. desember 1818, død 11. oktober 1889) var en britisk fysiker født i Salford, nær Manchester i England. Han studerte varme og oppdaget at den hadde likheter til mekaniske lover (energi). Måleenheten joule er oppkalt etter ham.
[rediger] Liv
James var sønnen til Benjamin Joule (1784–1858), en velstående brygger, og ble undervist hjemme til 1834 da han, sammen med sin eldre bror Benjamin, ble sendt for å studere under John Dalton ved Manchester Literary and Philosophical Society. De to brødrene fikk bare to års utdanning da Dalton måtte pensjonere seg følgende et hjerneslag. Til tross for deres korte periode sammen gjorde Daltons, samt hans kollegers (kjemiker William Henry) og ingeniørene Peter Ewart og Eaton Hodgkinson), undervisning inntrykk på James. James ble siden undervist av John Davis. Joule var fascinert av elektrisitet, han og broren eksperimenterte ofte ved å gi hverandre og familiens tjenere elektriske sjokk.
Joule jobbet som bestyrer ved familiens bryggeri til det ble solgt i 1854. Mange år før dette begynte han å undersøke muligheten for å bytte ut bryggeriets dampmotorer med nyoppfunnede elektriske motorer. I 1838 ble hans første vitenskapelige avhandlinger om elektrisitet del av Annals of Electricity, et vitenskapelig magasin grunnlagt og drevet av John Davis kollega William Sturgeon. I 1840 oppdaget James Joules lov og håpet å imponere Royal Society, men ble avfeid som en amatør. Da Sturgeon flyttet til Manchester i 1840 ble han og Joule kjernen i en sirkel av byens intellektuelle. Begge var enige om at vitenskap og teologi kunne og burde være integrerte. Joule begynte siden å undervise ved Sturgeons Royal Victoria Gallery of Practical Science.
Joule publiserte i 1840 påstanden om at mengden varme per sekund som utvikles i en strømførende ledning, er proporsjonal med den elektriske motstanden i ledningen og kvadratet av strømmen.
I 1843 bestemte han mengden arbeid som trengtes for å produsere en enhet varme. Han brukte mange, stadig mer nøyaktige, metoder for å oppnå dette. Den første var ved å måle temperaturøkningen, strømmen og det mekaniske arbeidet som var et resultat av roteringen av en liten elektromagnet i vannet mellom to magnetpoler.
I 1852 oppdaget Joule, sammen med Lord Kelvin, at når en gass utvider seg uten å utføre et ytre arbeid, synker temperaturen til gassen. Dette blir kalt Joule-Kelvin-effekten.
Etter lang tids sykdom døde James Prescott Joule i sitt hjem i Sale.
