Jonathan Swift

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Jonathan Swift

Jonathan Swift (født 30. november 1667, død 19. oktober 1745) var en irsk-engelsk forfatter som er berømt for verker som Gullivers reiser (Gulliver's Travels), 1726; Et beskjedent forslag (A Modest Proposal), 1729; og Historien om en tønne (A Tale of a Tub), 1704.

Swift er en av de fremste satiriske prosaister i det engelske språk, selv om han også er kjent for sin poesi og essayer. Swift fryktet represalier for sine skrifter og utga de fleste av dem anonymt eller under pseudonym.

[rediger] Biografi

[rediger] De første årene

Tittelsiden på «Historien om en tønne», 1704.

Jonathan Swift ble født som andre barn og eneste sønn i No. 7, Hoey’s Court i Dublin av en engelsk mor, Abigaile Erick Swift, syv måneder etter at hans engelske far, som han ble oppkalt etter, døde. Moren forlot sønn og reiste tilbake til England.

Hans engelske barnepasser fattet sympati med gutten og stjal ham med seg til England da han var knapt var et år. Da han ble oppdaget anså man at han var altfor svak og syk til å tåle en ny reise. Han ble værende hos barnepasseren i ytterligere tre år. Da han i fireårsalderen kom tilbake til Irland kunne han lese og hadde god bibelkunnskap. Swift fikk utdannelsen påkostet av en velhavende onkel. Da Swift senere ble spurt: «Var det ikke Deres onkel Godwin som oppdro Dem?», svarte Swift etter et øyeblikks betenkningstid: «Han oppdro meg som en hund!» Den andre kommenterte: «De nærer åpenbart ikke en hunds takknemlighet!»

Swift ble sendt til Swift’s Heath i Kilkenny hvor han i en alder av seks begynte på Kilkenny Grammar School. Her gikk også George Berkeley, den senere filosofen. Swift var lærenem, han kunne lese som treåring og i en alder av 14, i 1682, begynte han på Trinity college i Dublin, inntil et irsk opprør drev ham til England i 1689.

Han ble gjenforent med sin mor og bodde hos henne i Leicester i Midt-England, og da hun døde i 1710, skrev han i sine papirer: «Jeg har nå mistet den siste skranke mellom meg og døden.»

[rediger] Sekretær for Temple

Ikke lenge etter fikk han en beskjeden stilling for den tidligere diplomaten William Temple. I 1689 flyttet Swift til Temples gods Moor Park i Surrey (Sør-England) hvor han leste, skrev og gjorde regnskapene for Temple som hans sekretær i nærmere ti år (unntatt for en tid da han var prest i Irland). Temple fikk etter hvert stadig større tillit til den unge mannen og etter tre år sendte ham til London med en viktig beskjed til kongen, Vilhelm III av England.

Da Swift kom tilbake til Moor Park fant han en 8 år gammel pike, Esther Johnson, som var datteren av en avdød kjøpmann. Swift har fortalt at denne Esther Johnson, som skulle få en stor plass i livet hans, ble født den 18. mars 1681. Swift tok seg av henne og lærte henne å lese og skrive. I sine skrifter kalte han henne senere for Stella.

1692 fikk han utgitt sitt første dikt, og da en fetter, John Dryden, leste det uttalte han: «Fetter Swift, du vil aldri bli noen poet!»

I løpet av 1694 hadde Swift funnet ut at Temple, som satt hans arbeid høyt, ikke hadde hastverk med å forfremme ham og Swift forlot Moor Park med den beslutning om å få en geistlig karriere. Han ble ordinert til prest og fikk stilling i Kilroot i nærheten av Belfast.

I mai 1696 overtalte Temple ham til å komme tilbake til Moor Park hvor han ble ansatt for arbeide med Temples memoarer og forhandle om utgivelsen. Temple som hadde vært involvert i engelsk politikk og hadde fortsatt ambisjoner, men han var også skribent, en kultivert prosaist og utga blant annet et skrift om antikk og moderne lærdom. I løpet av denne tiden skrev Swift det humoristiske stykket Bokslaget (The Battel of the Books) som en støtte for sin velynder Temple, skjønt det ble ikke ble utgitt før i 1704. Boken er en allegorisk kamp mellom det moderne og klassiske, hvor man ikke kaster bøker på hverandre, men hvor bøkene selv slåss. Som Temple holdt Swift med Klassisistene.

Mellom 1694 og 1697 skrev han også Historien om en tønne, som også først ble publisert 1704. Boken, som muligens kan karakteriseres som Swifts mesterverk, er en allegorisk fabel, med flere underliggende lignelser bygget inn, men handler først og fremst om tre sønner som arver hver sin jakke av sin far. Jakkene representerer Englands religiøse retninger og satiren angrep religiøse ekstremister representert ved romersk katolisisme og kalvinisme. Selv om Swift var anglikaner ble hans egne opprørte, og dronningen tilga ham aldri.

Tilbake i Temples hus oppdaget Swift at den lille sykelige piken Esther hadde vokst til en ung pike på femten år med perfekt helse. Noen forskere har spekulert på om Esther eller Stella var illegitim datter av William Temple. Det har også vært grublet på om ikke Jonathan Swift var en illegitim sønn av Sir John Temple, overdommer i Dublin. Det gjorde ham i såfall til halvbror av William Temple. Swift hadde et tett forhold til Esther, men om det var av intim art er uklart. I sine dagbokbøker og brev synes det som om han trives best med å tilbe henne på avstand.

[rediger] Prest i Irland

Jonathan Swift

Sommeren 1699 døde Temple og Swift aksepterte et tilbud om å bli sekretær og prest for jarlen av Berkeley, men da han nådde Irland var sekretærstillingen allerede gitt til en annen. Swift fikk derimot jobb som sogneprest i Laracor et stykke fra Dublin, men rett ved Trim. Menigheten var på knappe femten personer, og han fikk rikelig med tid med å kultivere sin hage, plante prydbusker og ombygge presteboligen.

I februar 1701 tok han den teologiske doktorgrad i Dublin. Som prest for Lord Berkeley tilbrakte han mye tid i Dublin og da Berkeley reiste tilbake til England i april 1701 ble Swift med ham. I 1708 utga Swift sine Bickerstaff-papirer som var satiriske angrep på en astrolog, John Partridge, hvor han spådde at Partridge ville dø på en bestemt dag, og selv om denne protesterte ved å hevde at han fortsatte levde, var angrepet så effektivt at Partridge ikke lengre kunne selge sin almanakk med spådommer.

[rediger] Stella

Da Swift reiste tilbake til Irland i september fikk han følge av Stella, nå tyve år gammel, og en noe eldre miss Rebecca Dingley, og fikk dem til å bosette seg i nærheten. Det hviler mye mystikk og kontrovers over hans forhold til disse kvinne, og til Stella i særdeleshet. Noen mener at de ble gift i 1716, men det har aldri blitt bevist. Likevel var hun kjærere for ham enn noen annen, og hans følelser for henne endret seg aldri.

Mens Swift var i London førte han en slags dagbok for Stella. Hver dag, morgen og kveld skrev han for henne. Disse dagboknotatene ble utgitt etter hans død under tittelen The Journal for Stella som viser en øm, men distansert tilbedelse.

[rediger] Politikk

Swift var politisk aktiv mellom årene 1707 og 1710. Fra februar 1708 til april 1709 var Swift i London som sendemann for den irske geistligheten, men maktet ikke å skaffe skattelettelser for Irland. Derimot skrev han et innlegg som argumenterte mot whigenes kirkepolitikk. Toryene kom til makten og Swift fikk vervet som regjeringens pressesekretær samtidig som han med flygeblader og i ukeavisen Examiner drev en hard propaganda mot whigene. Swifts penn var skarp, stundom for skarp slik at også Toryene følte seg truffet.

Swift ville bli politiker, men til tross for sine nære forbindelser lyktes det ham aldri. Som prest kunne han ikke bli medlem av Underhuset, men dronningen forhindret at han fikk det bispeembetet som ville gi ham sete i Overhuset. Han måtte nøye seg med stillingen som dekanus (dean) i St. Patricks i Dublin, det vil si øverste leder for domkapitlet, som han fikk i april 1713.

Swift var tilbake igjen til den politiske striden i London i september, og tok Lord Oxfords parti i krangelen mellom ham og Lord Bolingbroke. Da Toryenes makt falt i forbindelse med at dronning Anna Stuarts døde, flyktet Bolingbroke fra landet, og hannoveranerne og whigene kom til makten, da innså Swift at hans politiske karriere var over og han returnerte til Irland «for å dø», som han sa, «som en forgiftet rotte i et hull» og kom ikke tilbake til England igjen på tolv år.

I 1713 var han med på å stifte den litterære klubben Scriblerus Club hvor utvekselet meninger om litteratur og politikk med venner som Alexander Pope, John Gay, John Arbuthnot, og Thomas Parnell, og som sannynligvis hadde en innflytelse på hans senere skriving.

Samme år ble Swift involvert med en annen kvinne, Esther Vanhomrigh, som ble «Vanessa» i hans dikt «Cadenus og Vanessa». Intensiteten i hans forhold til henne har blitt diskutert, som med Stella, men Vanessa døde noen få uker etter at han hadde brutt med henne i 1723.

[rediger] Irsk oppstyr

I 1723 ble Swift oppslukt av den irske agitasjonen og opprørt over Englands skjendige fremferd overfor Irland. Det førte til at han skrev og utga Kleshandlerens brev (Drapier’s Letters) anonymt i 1724. Pamfletten gjorde forfatteren, kamuflert som en kleshandler (drapier) til en folkehelt og på en tilsynelatende enkel og forståelig måte utmalte han hvilken ulykke det økonomisk tiltaket at kong George II hadde gitt sin elskerinne, hertuginnen av Kendal, retten til å prege kobbermynter, vil bli for Irland.

Swift oppfordret til boikott av kobbermyntene og pamfletten skapte slik storm at privilegiet ble trukket tilbake. I tillegg hadde Swift i skriftet spurte om det var rett at irlenderne skulle leve en slavetilværelse. Det var en oppfordring til opprør. Myndighetene lovet 300 pund til den som kunne angi forfatteren.

Swift hadde grunn til å være anonym. Daniel Defoe hadde blitt satt i fengsel og gapestokk for hva han skrev. Swift brukte utallige dekknavn og han lot manusskriftene sine bli skrevet av slik at håndskriften hans ikke skulle bli sporet tilbake til ham og eventuelt bli brukt som bevis mot ham.

Tittelsiden til Swifts 1735 Works, som viser forfatteren på prekestolen og motta Irlands takknemmelighet. Den latinsk inskripsjonen, fra Horace, sier «Jeg har gjort et monument som varer lengre enn messing.»

Mindre oppstyr ble det ikke med hans neste politiske skrift som han kalt Et beskjedent forslag (1729) hvor han «foreslo» med besk ironi å avhjelpe Irlands hungersnød ved å fø opp og slakte fattigfolks barn og selge kjøttet til rikfolk. Det bør nevnes at det var ikke reelt forslag, men en satire over de som så på andre mennesker som enkel statistikk. Med tørr saklighet beskrev han hvordan et spedbarn kun gi to måltider, inkludert gjester. Han kom også med tips på tilbredning: «et ungt, friskt og velpleiet barn i ettårsalderen er et meget herlig og ernærende måltid enten det er servert som stuing, stekt, bakt eller kokt.»

[rediger] Besk samfunnssatire

I 1726 betalte han for en lenge utsatt reise til London. Med seg hadde han manusskriptet til en underlig bok kalt Gullivers reiser. Det var også var en allegorisk reiseskildring, akkurat som Daniel Defoes Robinson Crusoe som var blitt utgitt syv år tidligere, og på samme vis ført i pennen av en ‘jeg’-person som har havner på et ukjent, eksotisk sted.

Lemuel Gulliver driver ut av kurs og havner i fire forskjellige verdener og hver gang skildrer Swift de fire ulike verdeners religiøse, politiske og kulturelle forhold, men det er et skalkeskjul for å skildre samtidens England. Boken er både en fantasi- og en tendensroman.

Først havner Gulliver i Lilleputtenes land, deretter i kjempenes land og så på en svevende øy befolket av vitenskapsmenn. Swift foraktet de moderne som satt tiltro til teknikk som (da-)tidens løsning. I den siste boken havner Gulliver i en verden med åndelig overlegne hester, og en lavtstående rase av mennesker kalt yahooer.

Det er i den siste boken hvor Swifts misantropi og muligens også hans private aversjon mot berøring kommer til syne i en bortimot hatefull og menneskeforakterlig skildring. Det kan leses som en dualisme i Swift. Han forsvarte irene mot Englands hensynsløse politikk, men foraktet også irenes karakter, institusjoner og kanskje også dem selv på det sted, Irland, hvor han tilfeldigvis ble født, eller «tilfeldigvis ble sluppet ned» (happened to be dropped), som han selv har uttrykt det.

At Robinson Crusoe skulle bli en populær barnebok er kanskje ikke til å undres over, men at Swifts beske samfunnssatire og idéroman skulle bli skåret ned og omredigert til nesten det ugjenkjennelige og huskes som en elskelig barnbok er en skakk ironi som forfatteren selv kunne ha tenkt ut!

[rediger] Stella dør

Den 28. januar 1728 døde Stella. Swift orket ikke å være tilstede, men natten hun dør begynte han å skrive om henne. Han var for dårlig til å være tilstede ved begravelsen i St. Patrick, men senere ble en lokk av håret hennes funnet ved skrivebordet, rullet inn i et stykke papir som hadde ordene, «Kun en kvinnes hår».

Swift fortsatte å publisere pamfletter som reflekterte en voksende misantropi. Til tross for hans ironi viste han mange eksempler på vennlighet overfor de som trengte hjelp. Det later til at han ga mrs. Dingley femti guineas i året ved å late som det kom fra et fond som han forvaltet.

[rediger] Swift dør

Hele livet hadde Swift fryktet for sin forstand og for å forfalle mentalt. «Jeg skal bli som det treet,» sa han en gang, «jeg skal dø i toppen.» Hans frykt var reell og forfallet ble merkbart rundt 1738. Han fikk først lammelse (paralysis) som ble fulgt av tap av taleevnen (aphasia), og deretter fulgt av akutt smerte, før han hadde en lang periode med apati inntil døden til slutt rådet bot for hans lidelser i oktober 1745.

Jonathan Swift ble gravlagt ved siden av graven til Stella, i henhold til sitt eget ønske. Mesteparten av formuen ble donert for å grunnlegge et sykehus for mentalt syke pasienter. Det irske parlamentet plusset på arven og i 1757 kunne St. Patrick's Hospital for Imbeciles. Det var bortimot 60 år før England fikk en tilsvarende institusjon.

Det siste litterære verket fra den siste vanskelige tiden, skrevet i 1731, utgitt i 1739, hvor han skrev et langt sarkastisk dikt Om dr. Swifts død (On the Death of Dr. Swift). «Jeg har for flere måneder skrevet bortimot fire hundre linjer om et behagelig emne, bare for å fortelle hva mine venner og fiender vil si om meg etter at jeg død,» skrev han i et brev til vennen John Gay.

Swift skrev også sin egen gravskrift eller epitaf på latin:

Hic depositum est corpus

JONATHAN SWIFT S.T.D.

Huyus Ecclesiae Cathedralis

Decani

Ubi saeva indignatio

Ulterius

Cor lacerare nequit

Abi Viator

Et imitare, si poteris

Strenuum pro virili

Libertatis Vindicatorem

Obiit 19 Die Mensis Octobris

A.D. 1745 Anno Ætatis 78

[rediger] Skrifter

Dato følger vanligvis Norton Critical og Oxford Authors enkeltbind-utgavene av Swifts skrifter, men også Herbert Davis' (red.) Swift: Poetical Works.

[rediger] Hovedprosa

A Tale of a Tub og assorterte stykker (1704-1710):
- A Tale of a Tub: Komplette tekster: U of Adelaide, Blackmask, Project Gutenberg; Utdrag fra «A Digression on Madness»: Jack Lynch
- The Battle of the Books: Komplett og kommentert tekst: Jack Lynch
- The Mechanical Operation of the Spirit, A Fragment
Gulliver's Travels (1726): Komplett og kommentert tekst: JaffeBros
"A Modest Proposal" (1729): Komplett og kommentert tekst: Jack Lynch

[rediger] Essayer, traktater og pamfletter

«A Meditation upon a Broomstick» (1703-1710): Komplett tekst: Blackmask
«A Tritical Essay upon the Faculties of the Mind» (1707-1711)
The Bickerstaff-Partridge Papers (1708-1709): Komplett tekst: U of Adelaide
«An Argument against Abolishing Christianity» (1708-1711): Komplett tekst: U of Adelaide
The Intelligencer (with Thomas Sheridan) (1710-????): Tekst: Project Gutenberg
The Examiner (1710): Texts: Ourcivilisation.com, Project Gutenberg
«A Proposal for Correcting, Improving and Ascertaining the English Tongue» (1712): Komplett tekst: Jack Lynch, U of Virginia
«On the Conduct of the Allies» (1713)
«Hints Toward an Essay on Conversation» (1713): Komplett tekst: Bartleby.com
«A Letter to a Young Gentleman, Lately Entered into Holy Orders» (1720)
«A Letter of Advice to a Young Poet» (1721): Komplett tekst: Bartleby.com
The Drapier's Letters (1724, 1725): Komplett tekst: Project Gutenberg
«An Essay on the Fates of Clergymen»: Komplett tekst: JaffeBros
«A Treatise on Good Manners and Good Breeding»: Komplett tekst: Bartleby.com
«On the Death of Esther Johnson»: Komplett tekst: Bartleby.com
«An Essay On Modern Education»: Komplett tekst: JaffeBros

[rediger] Poesi

Poems of Jonathan Swift, D.D. Tekster hos Project Gutenberg: Volume One, Volume Two
«Baucis and Philemon» (1706-1709): Komplett tekst: Blackmask
«A Description of the Morning» (1709): Komplett og kommentert tekst: U of Toronto; En annen tekst: U of Virginia
«A Description of a City Shower» (1710): Komplett tekst: U of Virginia
«Cadenus and Vanessa» (1713): Komplett tekst: Blackmask
«Phillis, or, the Progress of Love» (1719): Full text: theotherpages.org
Dikt for Stellas fødselsdag:
- 1719. Komplett og kommentert tekst: U of Toronto
- 1720. Komplett tekst: U of Virginia
- 1727. Komplett tekst: U of Toronto
«The Progress of Beauty» (1719-1720): Komplett tekst: OurCivilisation.com
«The Progress of Poetry» (1720): Komplett tekst: theotherpages.org
«A Satirical Elegy on the Death of a Late Famous General» (1722): Komplett tekst: U of Toronto
«To Quilca, a Country House not in Good Repair» (1725): Komplett tekst: U of Toronto
«Advice to the Grub Street Verse-writers» (1726): Komplett tekst: U of Toronto
«The Furniture of a Woman's Mind» (1727)
«On a Very Old Glass» (1728): Komplett tekst: Gosford.co.uk
«A Pastoral Dialogue» (1729): Komplett tekst: Gosford.co.uk
«The Grand Question debated Whether Hamilton's Bawn should be turned into a Barrack or a Malt House» (1729): Komplett tekst: Gosford.co.uk
«On Stephen Duck, the Thresher and Favourite Poet» (1730): Komplett tekst: U of Toronto
«Death and Daphne» (1730): Komplett tekst: OurCivilisation.com
«The Place of the Damn'd» (1731): Komplett tekst
«A Beautiful Young Nymph Going to Bed» (1731): Komplett og kommentert tekst: Jack Lynch; en annen tekst: U of Virginia
«Strephon and Chloe» (1731): Komplett og kommentert tekst: Jack Lynch; en annen tekst: U of Virginia
«Helter Skelter» (1731): Komplett tekst: OurCivilisation.com
«Cassinus and Peter: A Tragical Elegy» (1731): Komplett og kommentert tekst: Jack Lynch
«The Day of Judgment» (1731): Komplett tekst
«Verses on the Death of Dr. Swift, D.S.P.D.» (1731-1732): Komplett og kommentert tekst: Jack Lynch, U of Toronto; Komplett tekst uten kommententarer:: U of Virginia
«An Epistle To A Lady» (1732): Komplett tekst: OurCivilisation.com
«The Beasts' Confession to the Priest» (1732): Komplett og kommentert tekst: U of Toronto
«The Lady's Dressing Room» (1732): Komplett og kommentert tekst: Jack Lynch
«On Poetry: A Rhapsody» (1733)
«The Puppet Show» Komplett tekst: Worldwideschool.org
«The Logicians Refuted» Komplett tekst: Worldwideschool.org

[rediger] Brev og personlige skrifter

«When I Come to Be Old»—Swift's resolutions. (1699): Komplett tekst: JaffeBros
The Journal to Stella (1710-1713): Komplett tekst: U of Adelaide; Utdrag: OurCivilisation.com
Brev:
- Utvalgte brev: JaffeBros
- Til Oxford og Pope: OurCivilisation.com

[rediger] Prekner og bønner

Three Sermons and Three Prayers. Komplett tekst: U of Adelaide, Project Gutenberg
Three Sermons: I. on mutual subjection. II. on conscience. III. on the trinity. Tekst: Project Gutenberg
Writings on Religion and the Church. Tekst hos Project Gutenberg: Volume One, Volume Two
«The First He Wrote Oct. 17, 1727.» Komplett tekst: Worldwideschool.org
«The Second Prayer Was Written Nov. 6, 1727.» Full text: Worldwideschool.org

[rediger] Diverse skrifter

Directions to Servants (1731):: Utdrag: OurCivilisation.com
A Complete Collection of Genteel and Ingenious Conversation (1731)
«Thoughts on Various Subjects.» Komplett tekst: U of Adelaide
Historiske skrifter: Project Gutenberg
Sitater av Swift: JaffeBros—Mange valg, godt dokumenterte Swift-sitater.
Swift-sitater hos Bartleby: Bartleby.com—59 sitater, med notater.

[rediger] Bigrafiske kilder

Lennart Breitholtz/Kjell Heggelund: Epoker og diktere, Oslo 1979 (god, kortfattet, men grove feil)
Edvard Beyer m.f.: Verdens litteraturhistorie, bind 4, Oslo 1972
Samuel Johnson's Life of Swift: JaffeBros. Fra hans Lives of the Poets.
William Makepeace Thackerays innflytelsesrike og bitende biografi: JaffeBros. Fra hans English Humourists of The Eighteenth Century.
Mange andre kilder er listet her.