Junkers Ju 52
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Junkers Ju 52 med kallenavn «Tante Ju», var et transport- og passasjerfly produsert 1932–1945 av Junkers. Prototypen fløy første gang 3. september 1930. Den var konstruert av Ernst Zindel ved Junkers-fabrikkene i Dessau. Flyets «bølgeblikk»-skrog gav flyet et karakteristisk kasse-lignende utseende.
Innhold |
[rediger] Beskrivelse
Flyet var en viderutvikling av, og hadde likhetstrekk med, andre Junkers-fly, for eksempel W33/W34. Det var utstyrt med én motor, vekselsvis produsert av BMW og Junkers, men allerede under de første prøveflyvninger ble det klart at flyets yteevne var utilstrekkelig. Det ble derfor utviklet en modell med 3 motorer kalt Ju52/3m. Den nye utgaven var først utstyrt med 3 Pratt & Whitney Hornet motorer som senere ble erstattet med BMW 132 motorer. De to ekstra motorene ga flyet en bedre yteevne og større lastekapasitet. Eksportmodellene ble oftest utstyrt med Pratt & Whitney Wasp eller Bristol Pegasus motorer.
[rediger] Sivil tjeneste
I utgangspunktet var flyet ment å være et frakt- og postfly. Med 15-17 sitteplasser ble flyet populært som passasjerfly og Junkers fikk bestillinger fra land i Sør-Amerika, Syd-Afrika og flere land i Europa. I Norge bestilte Det Norske Luftfartselskap (DNL) i 1935 3 fly med flottører. DNLs fly ble levert med opprinnelige Hornet-motorer.
[rediger] Militær bruk
Ju 52 ble først brukt som militærfly under Den spanske borgerkrig både til troppetransport og til transport av fallskjermsoldater. Flyet ble også benyttet som bombefly under bombingen av Guernica. Luftwaffe brukte flyet under hele den andre verdenskrig, inklusive invasjonen av Norge 9. april 1940.
Ju 52 var et relativt langsomt fly med en toppfart på 265 km/t. Det var i tillegg lett bevæpnet. Det var derfor nødvendig med jagereskorte, men tapene ble alikevel store. Ved krigens slutt ble mange eksemplarer hugget opp, men fortsatt finnes det fly igjen i museer over hele verden. Et lite antall er fortsatt i bruk som veteranfly.
Produksjonen av Ju 52 opphørte i Tyskland i 1945, men fortsatte i Frankrike og Spania frem til 1949. Det er tilsammen bygget 5 415 Ju52. Av disse ble 400 bygget i Frankrike og 170 i Spania.
Ju 52 er også den flytypen som kan notere lengst levetid. De siste Ju 52 var i bruk av Sveits' flyvåpen og ble tatt ut av tjeneste i 1982.
[rediger] Norskregistrerte Ju 52
Følgende Junkers Ju 52 har vært registrert i Norges luftfartøyregister
- LN-DAE «Havørn», forulykket 16. juni 1936 – Havørn-ulykken
Den 9. april 1940 ble DNLs 3 fly beslaglagt av okkupasjonsmakten:
Etter 1945 fikk DNL tilbake 2 av sine tidligere fly:
- LN-DAF omregistrert LN-KAG «Tyrihans»
- LN-DAH omregistrert LN-KAF «Askeladden»
Fra Luftwaffe overtok DNL 7 fly:
- LN-LAB havarert på Snarøya 22. mai 1946 – Snarø-ulykken
- LN-KAD «Per» – opphugget 28. november 1950
- LN-KAE «Pål» – opphugget 28. november 1950
- LN-KAB «Tyrihans» – opphugget 25. mai 1948
- LN-KAI «Peik» – opphugget 25. mai 1948
- LN-KAU «Ulabrand» – brukt til resevedeler
- LN-KAL – brukt til resevedeler
[rediger] Museums- og veteranfly
Det finnes et stort antal Ju 52 i fly- og transportmuseer. I Norge finnes en Ju 52 i militære farger ved Forsvarets flysamling, Gardermoen, og en sivil variant ved Norsk Luftfartsmuseum i Bodø.
Fortsatt er 8 Ju-52 flyvedyktige:
- HB-HOP/HOT/HOS, Ju 52/3m – eier: Ju-Air, Dübendorf Air Base i Sveits
- HB-HOY – eier: Ju-Air, vanligvis plassert i Mönchengladbach i Tyskland, eller på Dübendorf Air Base
- D-CDLH, Ju 52/3m – eier: Deutsche Lufthansa Berlin-Stiftung (se under)
- ZS-AFA, CASA 352 – eier: South African Airways Historic Flight, Swartkop i Sør-Afrika
- N352JU, CASA 352L – eier: Commemorative Air Force, Gary Regional Airport, Indiana, USA
- F-AZJU, CASA 352 – eier: Amicale J.B. Salis Cerny/La Ferté Alais ved Paris i Frankrike
[rediger] DNLs «Askeladden», nå D-CDLH
Det eldste eksemplaret ble produsert i 1936 for Lufthansa, og var registrert som D-AQUI «Fritz Simon». Flyet ble solgt til DNL i 1936 som erstatning for Havørn som gikk tapt i Havørn-ulykken og ble registret LN-DAH «Falken». Dette ble konfiskert av Luftwaffe i 1940 og fikk da tilbake sin gamle registrering D-AQUI og navnet «Kurt Witgens» - et flyveress fra første verdenskrig.
Etter krigen kom flyet tibake til DNL og ble brukt på Finnmaksruten fram til 1956. Flyet ble tilbudt Norsk Teknisk Museum, som mått avstå å motta gaven på grunn av plassmangel. Det ble da lagt ut for salg. Etter et år ble det solgt til Transportes Aereos Orientales i Equador, og fikk den nye registreringen HC-ABS «Amazonas». Det ble tatt ut av tjeneste i 1963 og ble så stående på Quito Airport i fem år. Deretter ble flyet kjøpt av den tidligere American Air Force jagerflygeren Lester Weaver for 52.500 dollar og ble registrert som N130LW. De amerikanske luftfartsmyndigheter nektet imidlertid å sertifisere det til annet enn bruk til fremvisning på flystevner og lignende.
Flyet ble så kjøpt av flygeren og forfatteren Martin Caidin (1926-1997) for 150.500 dollar, som registrerte det som N52JU «Iron Annie». Caldin brukte to år på å sette flyet i stand og fikk sertifisert det i 1976 uten restriksjoner. Han beholdt det frem til desember 1984 ble kjøpt tilbake av Lufthansa, og ble fløyet til Hamburg via Grønland, Island og England. Etter et år med omfattende restaurering, begynte det sin nye karriere med rundflygninger over tyske byer. Flyet har fått ny offisiell registrering D-CDLH, malt under flyets haleror. Imidlertid er den gamle registreringen D-AQUI malt på vingene, og flyet har fått navnet «Tempelhof». Det er da også vanligvis stasjonert på Tempelhof lufthavn ved Berlin.
[rediger] Ekstrne lenker
- Ju 52 i Norsk luftfartsmuseum, Bodø
- Ju 52 i Norsk luftfartsmuseum, Bodø - offisiell side
- Ju 52 ved Flysamlingen Gardermoen
- En liten tur med Ju 52. Video
