Kantonesisk språk
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Kantonesisk (Kinesisk: 粵語; forenklet: 粤语, Kantonesisk: Yuet6yue5; Mandarin pinyin: Yueyu, lit. "Yụet (Guangdong) språk") er et sino-tibetansk språk som snakkes i Sør-Kina med Hong-Kong-området som kjerneområde. Kantonesisk er et utpreget tonespråk. Kineserne selv regner det som en dialekt av kinesisk, selv og det er mer forskjellig fra mandarin enn norsk er fra engelsk.
Kantonesisk er kjent for å være det språket i verden som har flest tonemer (tonelag). Det er totalt 12 tonemer i kantonesisk, mot 4 i mandarin (standard kinesisk).
De kantonesisktalende områdene ble innlemmet i Kina under Táng-dynastiet for 1300-års tid siden.
Kantonesisk skrives med vanlige kinesisk Hànzì, men språket har utvidet tegnsettet med omkring 2000 tegn. Ettersom de færreste av disse sær-kantonesiske tegnene brukes, avviker skrevet kantonesisk kun i liten grad fra standard kinesisk. Ordstillingen er imidlertid noe avvikende. I kantonesisk pop er det vanlig å ha ordstilling fra standard mandarin, men med kantonesisk uttale av ordene.
På grunn av Hong-Kongs økonomi og kulturelle dominans, er kantonesisk den kinesiske dialekten (eller det av Kinas språk) som har den sterkeste stillingen bortsett fra Mandarin. Språket tales av omkring 80-100 millioner mennesker.
Fordi underholdningsindustrien fikk utvikle seg fritt i Hong-Kong den tiden det var et britisk protektorat inntil 1997, utviklet det seg en kantonesiskspråklig musikk- og filmindustri. Fordi Folkerepublikken Kina ga mindre gode vekstvilkår til kommersiell kultur, førte dette til at kantonesiskspråklige filmer i vesten ble nærmest synonymt med "kinesisk" film. Siden 1960-tallet har det utviklet en særegen kantonesiskspråklig popmusikkform, kalt kantopop, som har har hatt en innflytelse på taiwanesisk og kinesisk pop ("mandopop") som det britisk 60-tallspop har hatt på populærmusikken i Vesten.
