Karl Gustav-krigene
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Karl Gustav-krigene er navnet på to kriger mellom Danmark-Norge og Sverige mellom 1657 og 1660.
Under freden i Westfalen fikk Sverige deler av Tyskland som gjorde at de kunne angripe Danmark sørfra. Etter freden gikk de inn i Polen, noe som gjorde at Russland og Preussen ble bekymret, og gikk inn i et anti-svensk forbund sammen med Danmark. Schleswig-Holstein var delt mellom den danske kongen og hertugen av Gottorp, og hertugen fikk støtte fra svenskene i rivaliseringen sin med den danske kongen.
I 1657 angrep danskene landene til hertugen, noe som fikk Karl X Gustav til å trekke seg ut av Polen, og inn i Danmark. Jylland ble besatt, og på grunn av en kald vinter kunne svenskene gå over isen til Sjælland. Fredrik III kapitulerte, og under freden i Roskilde i mars 1658 måtte danskene avstå Skåne, Halland, Blekinge, Bornholm, Bohuslän, Trøndelag og Nordmøre.
Svenskene trakk seg først ut, men ombestemte seg, og angrep København i juli 1658. De klarte aldri å innta byen, og i 1659 kom nederlandske krigsskip med våpen og forsyninger, og tok samtidig kontrollen over Øresund. I 1660 trengte Polen og Sachsen svenskene ut av Jylland. Ved freden i København fikk Danmark-Norge tilbake Bornholm, Trøndelag og Nordmøre. Etter krigene ble Sverige stormakten i Norden.
[rediger] Se også
- Krabbefeiden
- Freden i Roskilde
- Bjelkefeiden
- Freden i København