Klemens von Metternich

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Fyrst Klemens von Metternich

Klemens Wenzel Nepomuk Lothar von Metternich (født 15. mai 1773, død 11. juni 1859), greve, siden 1813 fyrste av Metternich-Winneburg-Beilstein, siden 1818 hertug av Portella, var en østerriksk statsmann, som initierte restaurasjonen etter seieren over Napoleon. Han regnes som en av de viktigste diplomater av sin tid.

Han ble født i Koblenz i det nåværende Tyskland, og studerte ved universitetene i Strassburg og Mainz. I 1809 ble han østerriksk utenriksminister. Han var især kjent for sin rolle under Wienerkongressen fra 1814-1815. Under Wienerkongressen, hvor Europas herskere skulle gjenopprette den gamle orden efter Napoleonskrigene, var fyrst Metternich hovedmann for å etablere den såkalte «hellige allianse» mellom de gamle monarkier i Østerrike, Russland, Preussen og Frankrike.

Hver aften ble der avholdt middag på Hofburg. Herutover arrangerte kongressens leder, fyrst Metternich en uendelig rekke av festligheter, banketter, baller, konserter, teaterforestillinger, jaktturer og så videre, især for representanter for de mindre stater - herunder Danmark. Det lyktes Metternich å blokkere de russiske planer om å annektere hele Polen og Preussens forsøk på å innlemme Sachsen. Det lyktes ham også å danne en tysk samling under østerriksk ledelse.

Efter kongressen spilte fyrsten en stor rolle i den europeiske stormaktspolitikk frem til 1848. Metternich var imot liberalisme, nasjonalisme, demokrati og revolusjon. Han var for konservatisme. Da den østerrikske regjering falt i 1848, flyktet han til England. I 1851 trakk han seg tilbake til sitt slott Johannesberg ved Rhinen. Han døde den 11. juni 1859.

[rediger] Litteratur

Berglar, Peter: Metternich. Kutscher Europas - Arzt der Revolutionen, Zürich/Frankfurt 1973.
Palmer, Alan: Metternich, (London 1972, engelsk) tysk utgave: Claassen 1977 ISBN 3-546-47346-9.