Krimkrigen
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Krimkrigen, 1853–1856, var en krig mellom Russland og en allianse bestående av Frankrike, Storbritannia, Sardinia og det Osmanske riket. Krigen omhandlet den økende russiske innflytelsen på Balkan og deres ønske om tilgang til Middelhavet fra Svartehavet gjennom Dardanellene. Det var også religiøse motiver, siden tsar Nikolai I av Russland følte at den ortodokse kirke hadde blitt ydmyket da det osmanske imperiet hadde gitt den katolske kirke adgang til Det hellige land.
Hoveddelen av krigen utspilte seg på Krimhalvøya, andre krigsteatre var Azovhavet, (Beleiring av Taganrog), Østersjøen (beleiring av Sveaborg og Bomarsund), britene foretok også raid mot Finland (som lå under den russiske kronen). Unionsrikene Sverige og Norge erklærte seg nøytrale den 15. desember 1853 og nøytralitetsvern ble opprettet, blant annet på den nye festningen på Kaholmene ved Drøbak.
Krigen sluttet 11. september 1855 da russerne led nederlag ved Sevastopol. Fredsbetingelsene ble underskrevet ved Paris-kongressen 30. mars 1856.
Krigen var dessuten instrumental i utviklingen av nye hjelpemidler for hæren, blant annet en velfungerende sanitet og telegraf.
[rediger] Kjente personer
