Krystallnatten
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Krystallnatten (tysk die Kristallnacht, die Reichskristallnacht eller die Pogromnacht) er betegnelsen på natten mellom 9. november og 10. november 1938 og markerer starten på en dramatisk opptrapping av jødeforfølgelsene i Nazi-Tyskland. Nazistene dro da igang omfattende pogromer i Tyskland og Østerrike. Et hundretall jøder ble drept, 267 synagoger ble brent ned og over 7 500 butikker ble vandalisert. I tillegg ble mer enn 26 000 jøder ført til konsentrasjonsleirer, hovedsakelig til Buchenwald, Dachau og Sachsenhausen.
Etter Krystallnatten ble de tyske og østerrikske jødene ilagt en kollektiv bot på én milliard mark, tilsvarende 4000 mark for hver enkelt jøde.
Innhold[skjul] |
[rediger] Opptakten
I 1930-årene hadde mange jøder av polsk herkomst bosatt seg i Tyskland. Fredag 28. oktober 1938 ble omkring 17 000 av dem uten forvarsel samlet midt på natten og deportert til Polen. Mange av dem hadde bodd i Tyskland hele sitt liv, og noen var dekorerte veteraner fra første verdenskrig som hadde kjempet for Tyskland.
Den polske regjeringen nektet å slippe dem inn i landet, hvilket betydde at de måtte oppholde seg mellom grensestasjonene gjennom en kald dag og natt inntil tyske myndigheter klarte å overtale polakkene til å slippe dem gjennom.
Herschel Grynszpan, en tysk jøde som hadde flyktet til Frankrike, fikk et brev fra sin familie om de forferdelige omstendighetene omkring denne deportasjonen. I et forsøk på å lette deres situasjon henvendte han seg de neste dagene flere ganger til Ernst vom Rath, tredjesekretæren ved den tyske ambassaden i Paris. Vom Rath hadde ikke til hensikt å hjelpe til, og mandag 7. november skjøt Grynszpan ham i magen. Han avfyrte ytterligere tre skudd, som bommet. To dager senere, den 9. november, døde vom Rath.
[rediger] Krystallnatten
Mordet på vom Rath ble et påskudd for en pogrom mot jødene i hele Tyskland. Angrepet skulle se ut som om det var spontant, slik at verden skulle se at tyskerne slo tilbake i avsky mot jødene. Det var dog iscenesatt av tyske myndigheter, med Reinhard Heydrich som hovedansvarlig. Regjeringen satte nazipartiets organisasjoner samt deler av det regulære politiet i gang med å organisere opptøyene.
[rediger] I Tyskland
I løpet av pogromen ble omkring 1574 synagoger (nesten alle i Tyskland), mange jødiske kirkegårder, mer enn 7000 jødiskeide butikker og 29 jødiskeide varehus skadet eller helt ødelagt. Flere jøder ble slått ihjel.
Mer enn 30 000 mannlige jøder ble arrestert og ført til konsentrasjonsleire, spesielt til Dachau, Buchenwald og Sachsenhausen. Behandlingen de fikk der var brutal, men de fleste ble løslatt i løpet av tre måneder mot at de gav sitt løfte om å forlate Tyskland. Det kan bemerkes at man på denne tiden ennå ikke hadde utarbeidet den endelige løsningen, planen om utrydning av jødene, og deportasjon eller «frivillig» utvandring ble derfor sett som en løsning på det nazistene refererte til som «jødeproblemet».
Antallet jøder som ble drept under Krystallnatten og i tiden umiddelbart etter er usikkert. Anslag varierer mellom 36 og 200 som omkom under to dager med opptøyer; et av de tallene som oftest nevnes er 91. I tillegg kommer mellom 2000 og 2500 dødsfall i konsentrasjonsleirene blant de som ble arrestert under eller rett etter Krystallnatten. Det var også noen få ikke-jødiske tyskere som ble drept fordi det ble feilaktig antatt at de var jøder.
[rediger] I Østerrike
I Østerrike ble de fleste av Wiens 94 synagoger og bønnehus helt eller delvis ødelagt. Jøder ble grovt ydmyket, blant annet ved at de ble tvunget til å skure fortauene dagen etter mens de ble skjelt ut. Ydmykelsen ble spesielt sterk fordi mange av de som deltok var jødenes tidligere venner og naboer.
[rediger] Utenlandske reaksjoner
Krystallnatten førte til sterke reaksjoner fra andre land. I resten av Europa og i Nord-Amerika førte det til en diskreditering av nazistiske bevegelser, noe som var begynnelsen på slutten for slike grupper i de landene som under andre verdenskrig ikke ble okkupert av Tyskland. Mange aviser fordømte pogromen, og enkelte sammenlignet det med pogromene i tsartidens Russland i 1880-årene. USA tilbakekalte sin ambassadør fra Berlin, men avbrøt ikke diplomatiske forbindelser. Enkelte andre land valgte å avbryte forbindelsene helt.
[rediger] Etterspill
Forfølgelsen og den økonomiske skaden som rammet tyske jøder endte ikke med pogromen. De ble pålagt en kollektiv bot på en milliard mark for mordet på vom Rath. I tillegg ble forsikringsoppgjøret på omkring seks millioner mark utbetalt til regjeringen i stedet for til eierne av de skadde eller ødelagte eiendommene.
12. november møtte Hermann Göring andre medlemmer av nazipartiets ledelse for å planlegge neste skritt. Møtet la grunnen for en intensivert forfølgelse som etterhvert utviklet seg til holocaust. Göring sa, ifølge referatet fra møtet:
- «Jeg har mottatt et brev skrevet etter Førerens ordre, som beordrer at jødespørsmålet nå, en gang for alle, skal koordineres og løses på den ene eller andre måte… Jeg ønsker ikke å levne noen tvil, mine herrer, om målet for dagens møte. Vi har ikke kommet sammen kun for å snakke igjen, men for å ta avgjørelser, og jeg bønnfaller de kompetente byråer om å fatte alle tiltak for å eliminere jøden fra den tyske økonomi, og å underkaste dem meg.[1]
Krystallnatten utløste således en ny fase i de antisemittiske aktivitetene i Tysklands naziparti og statsapparat, og kan i ettertid sees som det første seriøse skritt i retning av forsøket på å systematisk utrydde jødene.
[rediger] Se også
Krystallnattmarkeringene i Norge
[rediger] Noter
- '^ Conot, Robert: Justice at Nuremberg, New York, NY: Harper and Row, 1983, ss. 164-172.
