Industri
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Industri (Latin: industria, flid) er en form for økonomisk virksomhet som er kjennetegnet av at
- Råvarer blir omskapte til ferdige produkter.
- Produksjonen foregår i stor skala. Innsatsfaktorene som arbeidskraft og maskiner er utbyttbare.
- Store forhåndsinvesteringer er nødvendig om det skal bli utbytte av det.
- Produksjonen er standardisert. Det førte til at industrivirksomheter kunne produsere langt mer effektivt enn vanlige håndverksbedrifter.
Innenfor sektorinndelingen av økonomisk liv regnes industri sekundærnæringen.
For de fleste land var overgangen fra et tradisjonelt til et moderne samfunn preget av at]] industrisektoren vokste frem. Fagforeninger er et ektefødt barn av industrien, og arbeiderbevegelsen vokste ut av klubbene på industriarbeidsplassene. Industrien har også vært en viktig kunde for forskningsmiljøene. Dens store kapitalbehov har bidratt til finanssektorens sterke vekst. Endelig har industriens behov for kompetent arbeidskraft gjort det mye lettere politisk å innføre allmenn skolegang.
Det engelske ordet "industry" tilsvarer det norske bransje. Det er likevel vanlig å oversette music industry med musikkindustrien. I denne artikkelen brukes begrepet industri bare om økonomiens sekundærnæring.
Innhold |
[rediger] Ulike typer industri
[rediger] Tekstilindustri
For svært mange land er tekstilindustrien den første moderne næringssektoren som etableres. Dette er en relativt enkel industri, der risikoen for å gjøre alvorlige feil er liten.
Tekstilindustrien sysselsetter tradisjonelt en stor andel kvinnelig arbeidskraft.
[rediger] Prosessindustri
Prosessindustri er en form for industri som kjennetegnes av et enormt behov for energi. Dette kan være smelteverk og andre metallbearbeidingsvirksomheter.
Prosessindustrien er svært kapitalkrevende.
[rediger] Verkstedsindustri
Verkstedindustri eller maskinindustri er industri som produserer varer av typen skip, biler og sykler.
Denne typen industri er relativt avansert. Den krever en stor nøyaktighet i utformingen av produksjonsprosessene. Arbeiderne må ha god skolering.
[rediger] Næringsmiddelindustri
[rediger] Kjemisk industri
[rediger] Tradisjonell kjemisk industri
Den tradisjonelle kjemiske industrien leverer som navnet sier, kjemiske produkter, dette kan være halvfabrikata som inngår i annen industriproduksjon, eller ferdige produkter som dynamitt og legemidler.
[rediger] Petrokjemisk industri
Se også petrokjemi.
Petrokjemisk industri baserer seg på råvarer fra petroleumsprodukter fra et raffineri, der olje og gass er destillert til ulike fraksjoner. I sin enkleste form er petrokjemisk industri oljeutvinnings- og raffinerings-anlegg, mens også fabrikker som leverer plastprodukter basert på olje- og gass-raffinater er i denne kategorien.
Langt de fleste petrokjemi]ske produkter har en av tre primær-prosesser som utgangspunkt:
- Cracking
- Reforming
- Syntesegass-produksjon
Syntesegass er i industriell sammenheng den vanlige betegnelsen for en blanding av hydrogen og karbonmonoksid. Denne blandingen er utgangspunkt for syntese av
Cracking omfatter alle petrokjemiske prosesser der formålet er å omforme store til mindre molekyler. Dette foregår ved termisk cracking, katalytisk cracking eller katalytisk hydrocracking.
[rediger] Petrokjemisk industri i Norge
[rediger] Olje- og gassindustri
Etter krigen har det skjedd en omlegging i industrien til bruk av petroleum både som energikilde og råvare. Olje og gass transporteres vanligvis fra produsentlandet til det landet der det skal forbrukes. Raffineri og kjemisk industri foregår altså nær forbrukermarkedet. Denne situasjonen endres etterhvert som produsentlandene bygger foredlingsindustri.
[rediger] Produksjon
Saudi-Arabia er verdens største eksportør av olje, og andre land i Midtøsten eksporterer også mye olje. Dernest følger USA og Russland.
[rediger] Forbruk
USA har vært største forbruker av olje etter krigen. Generelt har energiforbruket i Vesten vært høyt. De senere år har forbruket i Kina og India økt til samme nivå som USA.
[rediger] Transport
Petroleum transporteres med tankskip eller rørledning. Lokalt transporteres petroleum med tankbil eller jernbane.
[rediger] Industriens historikk
[rediger] Verden
Industrien ble et hovedområde i næringslivet i Europa og Nord-Amerika under den industrielle revolusjonen. Gjennom utviklingen av nye teknologier, så som dampmaskiner og mekaniske vevstoler og spinnehjul, ble de gamle føydale og merkantile strukturene kastet om.
Storbritannia var det første landet som fikk en moderne industri. Det er vanlig å regne starten av den første industrielle revolusjon til 1730-tallet. Da ble de første viktige innovasjonene innen tekstilindustrien utført.
Den berømte Spinning Jenny ble utviklet av briten James Hargreaves, som søkte patent for oppfinnelsen i 1770. Da var det allerede mange som brukte oppfinnelsen hans, enten fordi de hadde laget kopier eller kjøpt dem. Også Hargreaves hadde solgt kopier, og han fikk ikke patent på oppfinnelsen. Med Spinning Jenny klarte spinnerne å lage garn svært mye raskere enn tidligere.
Fra Storbritannia spredte industrialiseringen seg utover Europa. Belgia, Frankrike og Danmark var land som var tidlig ute. Britiske emigranter til land som Australia, Canada og i særdeleshet USA tok med seg de industrielle spirene, som slo rot i de nye landene.
I den andre industrielle revolusjon vokste de store industrinasjonene USA og Tyskland frem for alvor. I den andre industrielle revolusjon var forbindelsen mellom forskning og næringsliv svært viktig. De viktigste oppfinnelsene skjedde innen forsknings- og kapitalintensive næringer, som kjemisk industri.
[rediger] Norge
I Norge har det vært foredlet trevirke i sagbruk i flere hundreår, men dette blir ikke regnet som egentlig industri. Den norske industrialiseringen tok til så smått i 1815 i Tistedal, men først på 1840-tallet vart det fart for alvor, med etableringen av spinnerier og veverier som brukte mekanisk kraftoverføring fra elver og fossefall.
I andre halvdel av 1800-tallet ble Norge for alvor industrialisert. I begynnelsen var det tekstil- og treindustrien som dominerte. Siden skjøt verkstedsindustrien fart. Særlig i Oslo-området, blant annet langs Akerselva, ble det grunnlagt mange industribedrifter.
Ved begynnelsen av 1900-tallet kom moderne tungindustri til Norge. Sam Eyde var en sentral aktør, som både grunnla Norsk Hydro og Elkem. Tungindustrien ble først og fremst plassert i Norge på grunn av den rikelige tilgangen på elektrisk kraft til fremstilling av aluminium.
Fremstilling av tungtvann på Rjukan dannet grunnlaget til petrokjemisk industri. Norsk Hydro startet produksjon av kunstgjødsel, og etter hvert kom det flere produkter til. Mye av denne industrien ble lagt til Grenland i Telemark og til Mongstad.
[rediger] Industriklynger
[rediger] Industriens situasjon
[rediger] Norge
I 2004 var 12,5 prosent av årsverkene i Norge utført i industrien. Det er en halvering siden 1970. Andelen av bruttonasjonalproduktet har i samme periode falt fra 33 prosent til 18 prosent. I forhold til bruttonasjonalproduktet i Fastlands-Norge har industriens andel falt fra 36 til 22 prosent.
De fleste som jobber i norsk industri er ansatt i bedrifter i verkstedsindustrien, men flere av de største industribedriftene er innen prosessindustrien.
Mange av de norske industribedriftene er medlemmer av organisasjonen Norsk Industri. Noen store norske industribedrifter er Hydro, Aker Kværner, Elkem, Orkla og Kongsberg Gruppen.
Likevel spiller industrien en viktig rolle i norsk økonomisk politikk. Blant annet er det industriens organisasjoner, og særlig i verkstedsindustrien, som fullfører sine lønnsforhandlinger først, som det såkalte frontfaget. De andre lønnsoppgjørende skal holde seg innenfor rammen satt av frontfaget.
Grunnen til denne rekkefølgen er at industrien i hovedsak er konkurranseutsatt. En sterk lønnsvekst her kan føre til at den må legge ned virksomhet i Norge. Sterk lønnsvekst i skjermet sektor, som i hovedsak er den tjenesteytende sektoren, fører bare til at bedriftene fører kostnadene over på kundene sine. Det kan ikke industrien gjøre. Samtidig konkurrerer industrien og skjermet sektor om den samme arbeidskraften.
[rediger] Verden
Industriens relative betydning har falt over hele den vestlige verden de siste 30 årene. Dette skyldes at produktivitetsveksten her har vært høyere enn i tjenestesektoren, og at etterspørselen etter produktene til tjenestesektoren har steget kraftigere enn industriprodukter.
Det skyldes også at industrien nå kjøper mange tjenester den tidligere produserte selv, som kantinedrift og renhold. Når kantinepersonalet er ansatt i et kantineselskap, regnes de som ansatt i tjenestesektoren, mens de regnes som industriarbeidere hvis arbeidsgiveren er en industribedrift.
[rediger] Industriens betydning
Tradisjonelt har industri vært sett på som en målestokk for hvor utviklet et land er (Utviklingsland kontra Industrialiserte land). Fra 1980-tallet og utover er denne tradisjonelle inndelingen blitt utvannet som en følge av globaliseringen i verdenshandelen. Høye lønnskostnader i I-landene har fått industrieiere verden over til å flytte produksjonen til land som tidligere ikke hadde noen særlig industri, uten at dette har fått de nasjonalt utviklende følgene industrialiseringen hadde fått i de tradisjonelle I-landene.
Lokalt på industristeder i Norge har industribedrifter som AS Norsk Jernverk, Norsk Hydro og Elkem i stor grad vært hjørnestensbedrifter i lokalsammfunnene der de har holdt til, og steder som Mo i Rana, Svelgen, Høyanger og Årdal har vært forespeilet mørke framtidsutsikter i forbindelse med industrinedleggelser.
