Likør
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Likør er alkoholholdig drikke utvunnet ved at frukt og urter først legges i sprit og siles fra etter en tid. Noen likører lages på basis av brennevin som Whisky og Cognac. Den frasilte væsken blir enten brukt ren (fruktlikør), eller tilsatt andre uttrekk for å oppnå ønsket smak. Blandingen kan søtes i tillegg og tynnes med sukkervann for å få riktig alkoholprosent. Sluttblandingen kan så fatlagres i noen år før den går på flasker.
Mange likører lages i dag etter gamle oppskrifter som holdes hemmelig. I de mest kompliserte oppskriftene skal flere enn hundre forskjellige ingredienser tilpasses hverandre.
Ekte likører blir ofte dyre, og det har vært vanlig å kjøpe essens og sprit og blande sin egen. Mange essenser har brukt navn på likører som nå har fått varemerkebeskyttelse. Benediktinerlikørmuseet i Fécamp i Bretagne i Frankrike har en stor utstilling av piratprodukter, hvor der bare er én norsk, fra 1950-årene.
Felles for likørene er at de er søtlige i motsetning til bittere og snapser, og holder en alkoholprosent på mellom 23 og 35 prosent. Dette skiller dem også fra hetvinene som Madeira, Sherry, Portvin og Martini.
[rediger] Kjente likører
- Drambuie (skotsk på Whiskybasis)
- DOM Bénedictine (fransk, sitrus)
- Marie Brizard (fransk fabrikk, lager fruktlikør av det meste)
- Sankt Hallvard (tradisjonell norsk)
- Southern Comfort (amerikansk på Whiskeybasis, dvs. maissmak)
- Bols (hollandsk, mest kjent for genever, men har også likører)
- Metaxa (gresk)
