New Immissions/Updates:
boundless - educate - edutalab - empatico - es-ebooks - es16 - fr16 - fsfiles - hesperian - solidaria - wikipediaforschools
- wikipediaforschoolses - wikipediaforschoolsfr - wikipediaforschoolspt - worldmap -

See also: Liber Liber - Libro Parlato - Liber Musica  - Manuzio -  Liber Liber ISO Files - Alphabetical Order - Multivolume ZIP Complete Archive - PDF Files - OGG Music Files -

PROJECT GUTENBERG HTML: Volume I - Volume II - Volume III - Volume IV - Volume V - Volume VI - Volume VII - Volume VIII - Volume IX

Ascolta ""Volevo solo fare un audiolibro"" su Spreaker.
CLASSICISTRANIERI HOME PAGE - YOUTUBE CHANNEL
Privacy Policy Cookie Policy Terms and Conditions
Whisky - Wikipedia

Whisky

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Scotch whisky
Scotch whisky

Whisky er brennevin som er destillert i pot stills fra brygg av korn. Selv om whisky opprinnelig kommer fra Irland, er det Skottland som er mest kjent for sin whiskyproduksjon. Siden navnet whisky ikke er bundet opp mot noe spesielt sted (som for eksempel tilfellet er for Cognac og Tequila), produseres whisky i dag i en rekke land verden over.

Ordet «whisky» kommer fra det gæliske uisige beatha som, i liket med akevitt, betyr «livets vann». Omsetningen av whisky er økende i Norge.

Innhold

[rediger] Single malt whisky

Single malt whisky er whisky fra ett enkelt destilleri. Flere singel malt whiskyer kan blandes, disse selges vanligvis under betegnelsen vatted malt eller blended malt. Kun kornsorten bygg kan brukes til å lage maltwhisky. Mange faktorer påvirker smaken av single malt whisky; hvor fort kornet tørkes, og om det brukes røyk. Lengden på gjæringen og hvilken gjærsort som brukes spiller også inn. I tillegg så strides de lærde om vannet man bruker i produksjonen og utvanningen i etterkant spiller inn på smak. Og selvfølgelig vil fasongen på kobberkjelen whiskyen destilleres påvirke smaken, og antallet ganger whiskyen destilleres. Men den viktigste faktoren er hvordan whiskyen lagres, og hvor lenge. Smaken påvirkes også av hvilke tønner whiskyen lagres på, ofte brukes tønner som tidligere er blitt brukt til produksjon/lagring av cherry. Slik whisky merkes ofte med cherry casket. Whisky skal lagres i eiketønner i flere år (minimum tre år for å kunne kalles whisky), vanligvis rundt 12-20.

Single casket er whisky som i tillegg til å komme fra ett enket destilleri, kommer fra en enkelt tønne.

[rediger] Blended whisky

Blended whisky er det man får når man blander en eller flere singel malt whiskyer med et klart og relativt nøytralt brennevin som kalles grain whisky. Grain whisky gjør smaken mildere, samtidig som grain whisky er billigere å produsere enn singel malt whisky. Dette gjør at blended whisky kan selges billigere. Grain whisky destilleres i coffey stills.

[rediger] Skotsk whisky

Spiret malt til bruk i produksjon av Single Malt skotsk whisky
Spiret malt til bruk i produksjon av Single Malt skotsk whisky

Se Liste over skotske whiskydestillerier

I Skottland idag er det under 100 aktive destillerier som lager whisky. Dette er nesten en halvering fra 1960- årene. Skotsk whisky destilleres vanligvis to ganger. Skotsk whisky er spesielt kjent (beryktet) for røyksmaken i Whisky fra enkelte distillerier, selv om flertallet av maltwhiskyer ikke har noe spesielt røykpreg. Denne kommer av at kornet som brukes i produksjonen tørkes ved bruk av varmluft fra ovner hvor det brennes peat, en form for torv. Røyken setter smak i kornet, som igjen gjenspeiles i smaken av whiskyen. Mest markant røyksmak er det i whiskyer fra øya Islay. Skotsk whisky lagres (nesten) alltid i eikefat som har vært brukt i alkoholproduksjon tidligere. Vanligvis er dette fat som har vært brukt til å lagre Bourbon eller Sherry, men de senere år er eksperimentering med andre typer fat f.eks vintønner blitt stadig mer vanlig. De eikefatene som havner i Skottland brukes gjerne tre-fire ganger til skotsk whiskyproduksjon før de ender sitt liv som flis til røyking av fisk eller som hagemøbler.

Whiskyen leveres enten som «blended», «maltwhisky» eller «Single (barrel) malt». Den siste kommer fra et enkelt fat uten å ha blitt standardisert i smak. Alkoholstyrken kan være standardisert til markedet, eller «Cask Strength», som etter noen år med englenes andel er kommet ned fra ca. 80% til rundt 49 - 58% avhengig av lagringstiden.

Etter avtale med den engelske kongen en gang på slutten av 1800- tallet, fikk tre destillerier lov å bruke prefikset «The» foran fabrikknavnet på flasker som inneholdt det ypperste en kunne lage. «The Famous Grouse» er ikke fabrikknavn. Mens «The Macallan», «The Balvenie» og «The Glenlivet» er det.

[rediger] Irsk whiskey

Irsk whiskey er vanligvis uten røyksmak, og kornet tørkes i lukkede kjeler. Mesteparten av irsk whiskey er trippel-destillert, med noen få unntak. Mesteparten av det som selges er av typen blended whisky. Kun tre destillerier står for all produksjon av irsk whiskey, mens under irsk whiskeys storhetstid eksisterte 2000 destillerier.

[rediger] Amerikansk whiskey

Immigranter fra Irland, Skottland og Wales brakte kunsten å lage whisky til Amerika, der den første whiskey ble produsert på slutten av 1600-tallet. En stor forskjell på whiskey fra USA i forhold til skotsk eller irsk whisky, er at de amerikanske produseres med utgangspunkt i mais, mens rug brukes som hovedbestanddel i visse typer. De mest amerikanske whiskeytypene er Bourbon og Tennessee Whiskey. I begge disse typene er det mais (minst 51%) som er hovedråstoffet

[rediger] Annen whisky

Whisky produseres også i land som Canada, Australia, Thailand, Spania, Sverige, Danmark, Nepal, Tyrkia, India, Pakistan, Norge, Japan osv osv. Kanadisk whisky bygde seg opp, som resultat av utstrakt smugling, en sterk posisjon i USA under forbudstiden, og har siden vært populært i USA. Dette er vanligvis den letteste og minst karakteristiske whiskyen. Japansk whisky har både stort særpreg og karakter, svært mange forskjellige typer produseres og populariteten er sterkt økende. I Thailand kalles nesten all sprit som produseres for whisky, samme hva det egentlig er. Uttrykket «Me-Kong Whisky» er da også slang for virkelig luguber whisky. India liker å titulere seg som verdens største whiskyprodusent, men som i Thailand så kan whiskyen være så mangt. De fleste flaskene det står whisky på i India er basert på melasse og vil derfor i de fleste deler av verden defineres som rom.

[rediger] Se også:

[rediger] Ekstern lenke

Static Wikipedia (no images)

aa - ab - af - ak - als - am - an - ang - ar - arc - as - ast - av - ay - az - ba - bar - bat_smg - bcl - be - be_x_old - bg - bh - bi - bm - bn - bo - bpy - br - bs - bug - bxr - ca - cbk_zam - cdo - ce - ceb - ch - cho - chr - chy - co - cr - crh - cs - csb - cu - cv - cy - da - de - diq - dsb - dv - dz - ee - el - eml - en - eo - es - et - eu - ext - fa - ff - fi - fiu_vro - fj - fo - fr - frp - fur - fy - ga - gan - gd - gl - glk - gn - got - gu - gv - ha - hak - haw - he - hi - hif - ho - hr - hsb - ht - hu - hy - hz - ia - id - ie - ig - ii - ik - ilo - io - is - it - iu - ja - jbo - jv - ka - kaa - kab - kg - ki - kj - kk - kl - km - kn - ko - kr - ks - ksh - ku - kv - kw - ky - la - lad - lb - lbe - lg - li - lij - lmo - ln - lo - lt - lv - map_bms - mdf - mg - mh - mi - mk - ml - mn - mo - mr - mt - mus - my - myv - mzn - na - nah - nap - nds - nds_nl - ne - new - ng - nl - nn - no - nov - nrm - nv - ny - oc - om - or - os - pa - pag - pam - pap - pdc - pi - pih - pl - pms - ps - pt - qu - quality - rm - rmy - rn - ro - roa_rup - roa_tara - ru - rw - sa - sah - sc - scn - sco - sd - se - sg - sh - si - simple - sk - sl - sm - sn - so - sr - srn - ss - st - stq - su - sv - sw - szl - ta - te - tet - tg - th - ti - tk - tl - tlh - tn - to - tpi - tr - ts - tt - tum - tw - ty - udm - ug - uk - ur - uz - ve - vec - vi - vls - vo - wa - war - wo - wuu - xal - xh - yi - yo - za - zea - zh - zh_classical - zh_min_nan - zh_yue - zu -

Static Wikipedia 2007 (no images)

aa - ab - af - ak - als - am - an - ang - ar - arc - as - ast - av - ay - az - ba - bar - bat_smg - bcl - be - be_x_old - bg - bh - bi - bm - bn - bo - bpy - br - bs - bug - bxr - ca - cbk_zam - cdo - ce - ceb - ch - cho - chr - chy - co - cr - crh - cs - csb - cu - cv - cy - da - de - diq - dsb - dv - dz - ee - el - eml - en - eo - es - et - eu - ext - fa - ff - fi - fiu_vro - fj - fo - fr - frp - fur - fy - ga - gan - gd - gl - glk - gn - got - gu - gv - ha - hak - haw - he - hi - hif - ho - hr - hsb - ht - hu - hy - hz - ia - id - ie - ig - ii - ik - ilo - io - is - it - iu - ja - jbo - jv - ka - kaa - kab - kg - ki - kj - kk - kl - km - kn - ko - kr - ks - ksh - ku - kv - kw - ky - la - lad - lb - lbe - lg - li - lij - lmo - ln - lo - lt - lv - map_bms - mdf - mg - mh - mi - mk - ml - mn - mo - mr - mt - mus - my - myv - mzn - na - nah - nap - nds - nds_nl - ne - new - ng - nl - nn - no - nov - nrm - nv - ny - oc - om - or - os - pa - pag - pam - pap - pdc - pi - pih - pl - pms - ps - pt - qu - quality - rm - rmy - rn - ro - roa_rup - roa_tara - ru - rw - sa - sah - sc - scn - sco - sd - se - sg - sh - si - simple - sk - sl - sm - sn - so - sr - srn - ss - st - stq - su - sv - sw - szl - ta - te - tet - tg - th - ti - tk - tl - tlh - tn - to - tpi - tr - ts - tt - tum - tw - ty - udm - ug - uk - ur - uz - ve - vec - vi - vls - vo - wa - war - wo - wuu - xal - xh - yi - yo - za - zea - zh - zh_classical - zh_min_nan - zh_yue - zu -

Static Wikipedia 2006 (no images)

aa - ab - af - ak - als - am - an - ang - ar - arc - as - ast - av - ay - az - ba - bar - bat_smg - bcl - be - be_x_old - bg - bh - bi - bm - bn - bo - bpy - br - bs - bug - bxr - ca - cbk_zam - cdo - ce - ceb - ch - cho - chr - chy - co - cr - crh - cs - csb - cu - cv - cy - da - de - diq - dsb - dv - dz - ee - el - eml - eo - es - et - eu - ext - fa - ff - fi - fiu_vro - fj - fo - fr - frp - fur - fy - ga - gan - gd - gl - glk - gn - got - gu - gv - ha - hak - haw - he - hi - hif - ho - hr - hsb - ht - hu - hy - hz - ia - id - ie - ig - ii - ik - ilo - io - is - it - iu - ja - jbo - jv - ka - kaa - kab - kg - ki - kj - kk - kl - km - kn - ko - kr - ks - ksh - ku - kv - kw - ky - la - lad - lb - lbe - lg - li - lij - lmo - ln - lo - lt - lv - map_bms - mdf - mg - mh - mi - mk - ml - mn - mo - mr - mt - mus - my - myv - mzn - na - nah - nap - nds - nds_nl - ne - new - ng - nl - nn - no - nov - nrm - nv - ny - oc - om - or - os - pa - pag - pam - pap - pdc - pi - pih - pl - pms - ps - pt - qu - quality - rm - rmy - rn - ro - roa_rup - roa_tara - ru - rw - sa - sah - sc - scn - sco - sd - se - sg - sh - si - simple - sk - sl - sm - sn - so - sr - srn - ss - st - stq - su - sv - sw - szl - ta - te - tet - tg - th - ti - tk - tl - tlh - tn - to - tpi - tr - ts - tt - tum - tw - ty - udm - ug - uk - ur - uz - ve - vec - vi - vls - vo - wa - war - wo - wuu - xal - xh - yi - yo - za - zea - zh - zh_classical - zh_min_nan - zh_yue - zu

Static Wikipedia February 2008 (no images)

aa - ab - af - ak - als - am - an - ang - ar - arc - as - ast - av - ay - az - ba - bar - bat_smg - bcl - be - be_x_old - bg - bh - bi - bm - bn - bo - bpy - br - bs - bug - bxr - ca - cbk_zam - cdo - ce - ceb - ch - cho - chr - chy - co - cr - crh - cs - csb - cu - cv - cy - da - de - diq - dsb - dv - dz - ee - el - eml - en - eo - es - et - eu - ext - fa - ff - fi - fiu_vro - fj - fo - fr - frp - fur - fy - ga - gan - gd - gl - glk - gn - got - gu - gv - ha - hak - haw - he - hi - hif - ho - hr - hsb - ht - hu - hy - hz - ia - id - ie - ig - ii - ik - ilo - io - is - it - iu - ja - jbo - jv - ka - kaa - kab - kg - ki - kj - kk - kl - km - kn - ko - kr - ks - ksh - ku - kv - kw - ky - la - lad - lb - lbe - lg - li - lij - lmo - ln - lo - lt - lv - map_bms - mdf - mg - mh - mi - mk - ml - mn - mo - mr - mt - mus - my - myv - mzn - na - nah - nap - nds - nds_nl - ne - new - ng - nl - nn - no - nov - nrm - nv - ny - oc - om - or - os - pa - pag - pam - pap - pdc - pi - pih - pl - pms - ps - pt - qu - quality - rm - rmy - rn - ro - roa_rup - roa_tara - ru - rw - sa - sah - sc - scn - sco - sd - se - sg - sh - si - simple - sk - sl - sm - sn - so - sr - srn - ss - st - stq - su - sv - sw - szl - ta - te - tet - tg - th - ti - tk - tl - tlh - tn - to - tpi - tr - ts - tt - tum - tw - ty - udm - ug - uk - ur - uz - ve - vec - vi - vls - vo - wa - war - wo - wuu - xal - xh - yi - yo - za - zea - zh - zh_classical - zh_min_nan - zh_yue - zu