Lukian av Samosata

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Avbildning av en byste av Lukian.

Lukian (gresk Λουκιανὸς Σαμοσατεύς, latin Lūciānus) er en gresk satirisk og retoriker fra 100-tallet e.Kr. Lukian skrev på gresk og var kjent for å være vittig og hånlig.

Lukian er født rundt år 120 i Samosata i den romerske provinsen Syria (dagens Samsat i det sydøstlige Tyrkia). Han døde rundt 180, sannsynligvis i Athen i Hellas. Fødestedet gikk tapt i moderne tid da Atatürk-dammen overflommet området.

Lukians forfatterskap det dreier seg især om satiriske dialoger, for eksempel «Gudesamtalerne» og «Hetæresamtalerne». Forfatterskap inkluderer deklamasjoner, essayer av både av smigrende som av sarkastisk art, og komiske dialoger og symposia med satiriske roller, bestrødd med sitater i uvanlige sammenhenger, satt sammen for å overraske og provosere. Hans navn signaliserte underholdning, og over 150 overleverte verker med hans navn er en attest til hans mektige popularitet, men kun de færreste av disse manusskriptene er skrevet av ham selv.

Det første trykte utgaven av Lukians arbeid ble utgitt i Firenze i Italia i 1499.

Lukian var trent som retoriker, et erverv hvor man argumenterer i forsamling, setter sammen innlegg for andre, og lærer om kunsten å argumentere, men Lukians praksis var å reise rundt og gi underholdende foredrag som ble improvisert på stedet, og i den respekt kan han ha hatt en tilstedværelse omtrent den som italieneren Dario Fo har i dag. På denne måten reiste Lukian rundt i Ionia (Tyrkia) og på fastlandet i Hellas, til Italia og helt til Gallia (Frankrike), og vant mye berømmelse og rikdom.

Lukian beundret arbeidene til Epikur, noe som bli vist når han bryter av en vittig satire mot den falske profeten Alexander av Abonoteichus, som hadde brent en bok av Epikur, for å proklamere:

hvilke velsignelser denne boken gir sine lesere og hvilken fred, beroligelse, og frihet den gir dem, frigjør dem slik som den gjør fra terror og gjenferd og varsler, fra forgjeves håp og rikelige lengsler, utvikle dem i fornuft og sannhet, og virkelig forfine deres forståelse, ikke med brannfakler og gåsefjær og den slags tåpeligheter, men med rett tenkning, sannferdighet og redelighet.

I hans «Symposium», så langt unna Platons forelesning som man kan komme, blir middagsgjestene fulle, forteller grove historier og oppfører seg dårlige og uverdige.

I «En sannferdig historie», kanskje hans mest kjente verk, parodier han noen underlige historier som Homer forteller om i Odysseen og noen ynkelige fantasier som var populære på hans tid. Han foregriper ‘moderne’ fiktive temaer som reiser til månen og Venus, utenomjordisk liv og kriger mellom planetene århundrer før Jules Verne og H. G. Wells. Lukian kan med rette bli kalt for Far av science fiction.

Lukian skrev også en satire som ble kalt for «Peregrinus’ bortgang», og hvor hovedfiguren Peregrinus drar fordel av kristnes sjenerøsitet og tillit. Dette skriftet er ett av de aller tidligste overlevende hedenske oppfatninger og beskrivelse av kristendommen. Hans Philopseuder (gresk for «Elsker av løgner») er en rammefortelling som inkluderer den opprinnelige versjonen av «Trollmannens lærling» (som kan gjenkjennes senere i Goethe og Walt Disneys film «Fantasia»).

Dialogen «Erōtes» eller «Amores» som blir hevdet å være av Lukian er sannsynligvis ikke hans arbeid, men er skrevet av en ukjent forfatter som identifiseres som pseudo-Lukian.