Static Wikipedia February 2008 (no images)

aa - ab - af - ak - als - am - an - ang - ar - arc - as - ast - av - ay - az - ba - bar - bat_smg - bcl - be - be_x_old - bg - bh - bi - bm - bn - bo - bpy - br - bs - bug - bxr - ca - cbk_zam - cdo - ce - ceb - ch - cho - chr - chy - co - cr - crh - cs - csb - cu - cv - cy - da - de - diq - dsb - dv - dz - ee - el - eml - en - eo - es - et - eu - ext - fa - ff - fi - fiu_vro - fj - fo - fr - frp - fur - fy - ga - gan - gd - gl - glk - gn - got - gu - gv - ha - hak - haw - he - hi - hif - ho - hr - hsb - ht - hu - hy - hz - ia - id - ie - ig - ii - ik - ilo - io - is - it - iu - ja - jbo - jv - ka - kaa - kab - kg - ki - kj - kk - kl - km - kn - ko - kr - ks - ksh - ku - kv - kw - ky - la - lad - lb - lbe - lg - li - lij - lmo - ln - lo - lt - lv - map_bms - mdf - mg - mh - mi - mk - ml - mn - mo - mr - mt - mus - my - myv - mzn - na - nah - nap - nds - nds_nl - ne - new - ng - nl - nn - no - nov - nrm - nv - ny - oc - om - or - os - pa - pag - pam - pap - pdc - pi - pih - pl - pms - ps - pt - qu - quality - rm - rmy - rn - ro - roa_rup - roa_tara - ru - rw - sa - sah - sc - scn - sco - sd - se - sg - sh - si - simple - sk - sl - sm - sn - so - sr - srn - ss - st - stq - su - sv - sw - szl - ta - te - tet - tg - th - ti - tk - tl - tlh - tn - to - tpi - tr - ts - tt - tum - tw - ty - udm - ug - uk - ur - uz - ve - vec - vi - vls - vo - wa - war - wo - wuu - xal - xh - yi - yo - za - zea - zh - zh_classical - zh_min_nan - zh_yue - zu

Web Analytics
Cookie Policy Terms and Conditions Maimonides - Wikipedia

Maimonides

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Maimonides
Maimonides

Moshe ben Maimon (30. mars 113513. desember 1204), hebraisk משֶׁה בֶּן מַיימוֹן Mōšè ben Maymōn, jødearabisk מוסא אבן מימון Mūsa ibn Maymūn, gresk/latin Moses Maimonides), mest kjent som Maimonides, var en jødisk doktor, rabbiner og filosof som er særlig kjent for det halakhiske verket Misjné Torá og boken Dalālat al-ha’irīn (mer kjent som Moré nebukhím eller De rådvilles lærer) — en bok som forsøker å harmonisere jødedommen med vitenskap og aristotelisk filosofi.

Innhold

[rediger] Biografi

[rediger] Córdoba

Moshe ben Maimon ble født den 30. mars 1135 i Córdoba i Spania, som på den tiden var under muslimsk styre, og studerte Torá under sin far, Maimon, og rabbí Joséf ibn Migásj.

[rediger] Marokko

Familien flyktet til Marokko etter at Córdoba falt og ble inntatt av almohadene. I Marokko tok han til seg det meste av den sekulære lærdommen sin da han studerte ved universitetet i Fez i Marokko. I tiden han var der skrev han sitt viden kjente kommentarverk til Misjná.

[rediger] Israel

Etter oppholdet i Marokko bodde Moshe en kort periode i Israel — hovedsakelig i Jerusalem, der han brukte å be i en synagoge på Tempelhøyden.

[rediger] Egypt

Etter dette flyttet han til Egypt og bosatte seg i Fustat, der han virket som lege for storvisir Alfadhil og/eller sultan Saladin av Egypt. I Egypt skrev han det meste av verket sitt, inkludert Misjné Torá. Moshe ben Maimón døde i Fustat den 13. desember 1204 og ble gravlagt i Tiberias i Israel.

[rediger] Verk

[rediger] Kommentar til Misjná

[rediger] Sefer hammisvót

[rediger] Misjné Torá

[rediger] Moré nebukhím

[rediger] Andre verk

[rediger] De tretten prinsippene

[rediger] Halakhá

[rediger] Innflytelse

Maimonides var en av de få jødiske filosofene som også hadde stor innflytelse på den ikke-jødiske verden — både innenfor kristendommen og innenfor islam. Ennå i dag er han blant de mest respekterte av alle jødiske filosofer. Et mye brukt munnhell blant jøder i middelalderen var «Fra Moses (med Toráen) til Moses (Maimonides) har det ikke vært noen slik Moses.»

Maimonides var uten sammenligning den mest innflytelsesrike personen i jødisk tenkning i middelalderen. Radikale jødiske tenkere i de neste århundrene kan beskrives som maimonidanere eller anti-maimonidanere. Moderate tenkere var de som i hovedtrekk aksepterte Maimonides sitt aristoteliske verdenssyn, men som avviste de elementene av dette som de mente gikk mot den jødiske religiøse tradisjonen. Denne typen eklektisisme hadde sitt høydepunktet på 1300- og 1400-tallet.

Den skarpeste og mest gjennomgående kritikken av Maimonides i middelalderen var Hasdai Crescass verk Or hasjém. Crescas gikk imot den eklektiske tendensen ved å rive helt ned vissheten i det aristoteliske verdensbildet — ikke bare i religiøse spørsmål, men også i de mest grunnleggende områdene av vitenskapen i middelalderen, slik som fysikk og geometri. Crescas sin kritikk provoserte flere jødiske tenkere på 1400-tallet til å skrive forsvarsskrift for Maimonides' idéer. En oversettelse av Or hasjém til engelsk skrevet av Harry Austryn Wolfson ved Harvard University ble utgitt i 1929.

[rediger] Sitat

  • «Lær tungen din å si ‘Jeg vet ikke!’ og du vil gjøre framskritt.»
  • «Sjansen at en tar feil avgjørelse er bedre enn redslen ved ikke å bestemme seg.»
  • «Du bør godta sannheten samme hvilken kilde den kommer fra.»
  • «Foregrip velferdsgaver ved å hindre fattigdom; hjelp den trengende naboen, enten ved en stor gave eller en pengesum eller ved å lære han en næringsvei eller ved å lede ham inn i handel så han kan tjene sin ærlige lønn og ikke bli tvunget til det fryktelige alternativet å vere nødt til å holde ut hånden sin for velferd. Dette er det øverste steget og toppen av den gylne velferdsstigen.»
  • «Vi skylder å vise meir omsorg med budet om å gi til velferd enn med noe annet gjerningsbud — for velferdsgaver er tegnet på et rettferdig menneske.»

[rediger] Litteratur

[rediger] Eksterne lenker

Static Wikipedia 2008 (no images)

aa - ab - af - ak - als - am - an - ang - ar - arc - as - ast - av - ay - az - ba - bar - bat_smg - bcl - be - be_x_old - bg - bh - bi - bm - bn - bo - bpy - br - bs - bug - bxr - ca - cbk_zam - cdo - ce - ceb - ch - cho - chr - chy - co - cr - crh - cs - csb - cu - cv - cy - da - de - diq - dsb - dv - dz - ee - el - eml - en - eo - es - et - eu - ext - fa - ff - fi - fiu_vro - fj - fo - fr - frp - fur - fy - ga - gan - gd - gl - glk - gn - got - gu - gv - ha - hak - haw - he - hi - hif - ho - hr - hsb - ht - hu - hy - hz - ia - id - ie - ig - ii - ik - ilo - io - is - it - iu - ja - jbo - jv - ka - kaa - kab - kg - ki - kj - kk - kl - km - kn - ko - kr - ks - ksh - ku - kv - kw - ky - la - lad - lb - lbe - lg - li - lij - lmo - ln - lo - lt - lv - map_bms - mdf - mg - mh - mi - mk - ml - mn - mo - mr - mt - mus - my - myv - mzn - na - nah - nap - nds - nds_nl - ne - new - ng - nl - nn - no - nov - nrm - nv - ny - oc - om - or - os - pa - pag - pam - pap - pdc - pi - pih - pl - pms - ps - pt - qu - quality - rm - rmy - rn - ro - roa_rup - roa_tara - ru - rw - sa - sah - sc - scn - sco - sd - se - sg - sh - si - simple - sk - sl - sm - sn - so - sr - srn - ss - st - stq - su - sv - sw - szl - ta - te - tet - tg - th - ti - tk - tl - tlh - tn - to - tpi - tr - ts - tt - tum - tw - ty - udm - ug - uk - ur - uz - ve - vec - vi - vls - vo - wa - war - wo - wuu - xal - xh - yi - yo - za - zea - zh - zh_classical - zh_min_nan - zh_yue - zu -

Static Wikipedia 2007 (no images)

aa - ab - af - ak - als - am - an - ang - ar - arc - as - ast - av - ay - az - ba - bar - bat_smg - bcl - be - be_x_old - bg - bh - bi - bm - bn - bo - bpy - br - bs - bug - bxr - ca - cbk_zam - cdo - ce - ceb - ch - cho - chr - chy - co - cr - crh - cs - csb - cu - cv - cy - da - de - diq - dsb - dv - dz - ee - el - eml - en - eo - es - et - eu - ext - fa - ff - fi - fiu_vro - fj - fo - fr - frp - fur - fy - ga - gan - gd - gl - glk - gn - got - gu - gv - ha - hak - haw - he - hi - hif - ho - hr - hsb - ht - hu - hy - hz - ia - id - ie - ig - ii - ik - ilo - io - is - it - iu - ja - jbo - jv - ka - kaa - kab - kg - ki - kj - kk - kl - km - kn - ko - kr - ks - ksh - ku - kv - kw - ky - la - lad - lb - lbe - lg - li - lij - lmo - ln - lo - lt - lv - map_bms - mdf - mg - mh - mi - mk - ml - mn - mo - mr - mt - mus - my - myv - mzn - na - nah - nap - nds - nds_nl - ne - new - ng - nl - nn - no - nov - nrm - nv - ny - oc - om - or - os - pa - pag - pam - pap - pdc - pi - pih - pl - pms - ps - pt - qu - quality - rm - rmy - rn - ro - roa_rup - roa_tara - ru - rw - sa - sah - sc - scn - sco - sd - se - sg - sh - si - simple - sk - sl - sm - sn - so - sr - srn - ss - st - stq - su - sv - sw - szl - ta - te - tet - tg - th - ti - tk - tl - tlh - tn - to - tpi - tr - ts - tt - tum - tw - ty - udm - ug - uk - ur - uz - ve - vec - vi - vls - vo - wa - war - wo - wuu - xal - xh - yi - yo - za - zea - zh - zh_classical - zh_min_nan - zh_yue - zu -

Static Wikipedia 2006 (no images)

aa - ab - af - ak - als - am - an - ang - ar - arc - as - ast - av - ay - az - ba - bar - bat_smg - bcl - be - be_x_old - bg - bh - bi - bm - bn - bo - bpy - br - bs - bug - bxr - ca - cbk_zam - cdo - ce - ceb - ch - cho - chr - chy - co - cr - crh - cs - csb - cu - cv - cy - da - de - diq - dsb - dv - dz - ee - el - eml - eo - es - et - eu - ext - fa - ff - fi - fiu_vro - fj - fo - fr - frp - fur - fy - ga - gan - gd - gl - glk - gn - got - gu - gv - ha - hak - haw - he - hi - hif - ho - hr - hsb - ht - hu - hy - hz - ia - id - ie - ig - ii - ik - ilo - io - is - it - iu - ja - jbo - jv - ka - kaa - kab - kg - ki - kj - kk - kl - km - kn - ko - kr - ks - ksh - ku - kv - kw - ky - la - lad - lb - lbe - lg - li - lij - lmo - ln - lo - lt - lv - map_bms - mdf - mg - mh - mi - mk - ml - mn - mo - mr - mt - mus - my - myv - mzn - na - nah - nap - nds - nds_nl - ne - new - ng - nl - nn - no - nov - nrm - nv - ny - oc - om - or - os - pa - pag - pam - pap - pdc - pi - pih - pl - pms - ps - pt - qu - quality - rm - rmy - rn - ro - roa_rup - roa_tara - ru - rw - sa - sah - sc - scn - sco - sd - se - sg - sh - si - simple - sk - sl - sm - sn - so - sr - srn - ss - st - stq - su - sv - sw - szl - ta - te - tet - tg - th - ti - tk - tl - tlh - tn - to - tpi - tr - ts - tt - tum - tw - ty - udm - ug - uk - ur - uz - ve - vec - vi - vls - vo - wa - war - wo - wuu - xal - xh - yi - yo - za - zea - zh - zh_classical - zh_min_nan - zh_yue - zu