Mariakirken i Bergen
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Mariakirken i Bergen | ||
 |
||
| Ovenfor Bryggen i Bergen | ||
| Generelt | ||
| Byggeår: | 1180 | |
| Endringer: | Utvidet 1198, Restaurert 1248, 1860-1874 | |
| Viet til: | Jomfru Maria | |
| Kirkegård: | Gammel kirkegård ikke i bruk, gravstøtter fra 1700 og 1800-tallet | |
| Arkitektur | ||
| Periode: | Romansk med gotisk kortilbygg | |
| Arkitekt: | Bygghytte | |
| Teknikk: | Mur, hvelv | |
| Materiale: | kleberstein | |
| Mål: | Hel lengde 40m, skip 23m, bredde 18m | |
| Tårn: | To vesttårn | |
| Portal: | Fire, sørportalen romansk, bevarte kapiteler | |
| Kor: | Gotikk 17mx10m | |
| Skip: | Midtskip, to sideskip | |
| Kirkerommet | ||
| Prekestol: | Hollandsk, Hemisfære med stjernetegn, statuer av dyder. | |
| Døpefont: | 1865-1869, arkitekt Christie | |
| Alter: | Alterskap, sengotikk, Maria omgitt av helgener og apostler, laget 1470-80, Tysk | |
| Diverse: | Murmalerier i skip og sideskip, statuer av apostler i koret. Kirkens eksteriør er skadet av eksos og sur nedbør | |
 |
||
Mariakirken er en langkirke fra 1180 i Bergen kommune, Hordaland fylke.
Kirken er den eldste bevarte bygningen i Bergen. Den ligger bak den nordligste delen av Bryggen som brant ned til grunnen i 1955. Kirken var i lange tider bedre kjent under navnet Tyskekirken.
Bygget har 310 plasser.
Basilika med 2 vesttårn, bygd 1140-80, romansk stil med gotisk kortilbygg
Innhold |
[rediger] Arkitektur
Kirken er antatt å være bygget en gang på 1100-tallet, sannsynligvis mellom 1130 og 1170. Den har brent ved bybrannene i 1198 og 1248. Etter 1248 ble koret forlenget. Det opprinnelige koret er den delen som ligger vest i koret. Den tilhører den bygningstradisjonen som var domminerende i Bergen på 1100-tallet som var klassisk romansk. Denne typen var utviklet i Nord-Italia på 1000-tallet og spredt nordover via Tyskland og Lund og finnes bl.a. Domkirken i Lund som var Norges erkebiskopkirke (1104-1152) da Mariakirken ble bygget.
Kirken er en basilika. Den har et langhus med et høyt midtskip og to lavere sideskip. Midtskipsmurene har arkaderekker med pilarer forbundet med buer og triforieganger inne i murverket med todelte åpninger inn mot kirkerommet. Det er ikke klerestorievinduer over triforiegangene slik det vanligvis er i en basilika.
Mariakirken har to vesttårn.
Kirken har fire portaler. Den vakreste er sørportalen som er senromansk. Den har bevart store deler av dekoren , og er den rikeste romanske portalen i Norge. I kapitelene finner to små løver med felles hode. Portalbuen har tannsnittbord og innenfor den en romans rankefrise.
[rediger] Alterskap
Mariakirken har et av de fineste alterskapene som finnes i noen norsk kirke. Det er antakelig laget i Lübeck på slutten av 1400-tallet. Det er tredelt og når det er åpent, ser vi inn i en fremstilling av himmelen. Dette ser vi fordi der er gullgrunn bak figurene som omgir dem med et himmelsk lys. I midten finner vi Maria med barnet. Rundt henne er Olav den Hellige, under ham Antonius. På den andre siden finner vi de hellige Katarina av Alexandria og under henne Dorotea av Cesarea i Kappadokia. På fløyene finner vi alle apostlene unntatt Judas som er erstattet med Paulus. Når skapet er lukket finner vi malerier på baksiden med Jesu fødsel, De vise menns tilbedelse av Jesusbarnet, Birgittas visjon slik hun fikk den på er pilegrimsreise til Betlehem i 1372 og den såkalte Gregormessen. Korsfestelsesscenen over er en senere tilføyelse.
Kirken var sognekirke for de tyske kjøpmennene i Bergen mellom 1408 og 1766. Da ble den overdradd kongen etter at de siste bryggegårdene hadde blitt solgt. Etter den tid var den kirke for den tyske menigheten i Bergen til den i 1874 ble ordinær sognekirke.
[rediger] Prekestolen i Mariakirken
Mariakirken fikk i 1676 en veldig spesiell prekestol fra noen av byens hanseatiske kjøpmenn. Prekestolen er lags i tildels eksotiske materialer, bl.a. skikpaddeskinn og det regnes med at den er av hollands opprinnelse. I taket på prekestolen er det en gullkule som skal representere jorden og en himmelhvelving med bl.a. stjernetegnene inntegnet. Selve prekestolen er dekorert med kristne dyder i form av kvinneskikkelser.
[rediger] Eksterne lenker
- Mariakirken
- Bilder fra Mariakirken
- Bilde av alterskapet lukket.
- Flere bilder av Mariakirken
- fra Brudd til Bygning
- Historikk
[rediger] Litteratur
- Lidén, Hans-Emil og Magerøy, Ellen Marie, NORGES KIRKER bind 1 Bergen, Oslo 1980
- Kloster, Robert, Mangforld og Enhet, En analyse av Mariakirkens prekestol fra 1677, Bergen, Oslo, Tromsø. 1980.
 Mariakirken, da kalt Tyskekirken, i et foto fra 1800-tallet |
 Mariakirken |
 Mariakirken fra en annen vinkel |
 Sydveggen |
 Sydportalen |
 Kapiteler sydportalen |
 Kapiteler sydportalen |
 Kapitel sydportalen |
