Martin Brendberg
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Martin Jensen Brendberg (1896-1953) var bygningsarbeider, fagforeningsmann og NKP-politiker. Han var født i Hemnes.
Han var allerede medlem av Det norske Arbeiderparti da partiet ble splittet i 1923, og fulgte mindretallet inn i NKP. I forbindelse med omrokkeringer i partiledelsen i 1934 ble han faglig leder for partiet. Som medlem av partiets sentralstyre sto han særlig i motstrid til politisk sekretær Emil Løvlien.
I forbindelse med det tyske angrepet på Norge sluttet Brendberg seg til Fagopposisjonen av 1940, men brøt med denne etter at NKP ble forbudt 16. august 1940. Da Jens Tangen, etter krav fra okkupasjonsmakten, ble innsatt som formann for AFL (LO), ble Brendberg, i samråd med Viggo Hansteen Tangens personlige sekretær. Da Tangen senere ble avsatt som AFL-formann i forbindelse med melkestreiken i september 1941 var Brendberg på reise, og gikk i dekning etter å ha blitt advart om mulig arrestasjon. 31. desember samme år ble han valgt inn i NKPs illegale sentralledelse, og var en av pådriverne for NKPs aktive motstandspolitikk. I 1942 dro han til Sverige, der han jobbet for å styrke samarbeidet med Arbeiderpartiet. Fra 1944 jobbet han igjen aktivt i Norge.
I 1946 ble han, sammen med Tangen, ekskludert fra AFL. Flere, deriblant historiker Harald Berntsen, har sett dette i samband med Arbeiderpartiets oppgjør med kommunistene. I motsetning til Tangen ble han imidlertid tatt til nåde igjen og fikk medlemskapet gjenopprettet i 1949. Samme år ble han ekskludert fra NKP som tilhenger av Peder Furubotn.
