Mujaheddin-e-Khalq

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Mujaheddin-e-Khalq Organisasjonen (MKO) (eller Folkets monafiqin i Iran) er en iransk militant gruppe.

Dens bevæpnede ving bli kalt nasjonal frigjøringshær i Iran (NFH). Organisasjonen ble grunnlagt i 1965 og er i dag en militant gerilja-bevegelse som søker, gjennom alle midler, å kaste regjeringen i den islamske republikk Iran. MKO har offisielt blitt klassifisert som en utenlandsk terroristorganisjasjon av USA og er forbudt av EU, selv om bevegelsen hevder å være en «patriotisk, muslimsk og demokratisk organisasjon». De har blitt anklaget for å torture avvikende medlemmer av Human Rights Watch [1][2].

Innhold

1 Historie
2 Etter invasjonen
3 Ideologi og reaksjoner
4 Video av Massoud Rajavis hemmelige møte med Saddam Hussain
5 Ekstern lenker
- 5.1 Offisielle MKO-nettsider

[rediger] Historie

MKO begynte som en av de mest radikale fraksjonene i opposisjon til styret til sjah Muhammed Reza Pahlavi, og i løpet av 1970-årene gjennomførte de voldelige terroristangrep mot regjeringen. Noen legger også skylden på gruppen for angrep på amerikanske interesser og mordet på amerikanere på den tiden.

Mens de innledningsvis spilte en nøkkelrolle i den iranske revolusjonen i 1979 på grunn av sin evne til å mobilsere hundretusenvis av arbeidere, studenter og, viktigst av alt, mange yngre offiserer i hæren, tapte den i den påfølgende maktkampen og ble hindret i å ta del i regjeringen etter revolusjonen på grunn av sin venstreorienterte legning. Dens masseprotester og demonstrasjoner ble voldelig slått ned av den nye regjeringen og tusenvis av støttespillere og medlemmer ble arrestert og henrettet i årene som fulgte. Til slutt ble MKO drevet ut av Iran og har mått operere fra utlandet siden begynnelsen av 80-tallet.

Etter den første nedtrykkelsen av dens masseprotester, forandret bevegelsen taktikk og satte inn målbeviste attentater og bombeangrep mot representanter og embetspersoner i den islamske republikken. Det er vanskelig å anslå den nøyaktige utstrekningen av denne kampanjen som fortsatt pågår, da både MKO og den iranske regjering har blitt anklaget for å overdrive sine påstander. MKOs uttrykte motiv er å samle midler i Vesten, mens den iranske regjeringen har blitt anklaget for å forsøke å legge skylden for hendelser uten relevanse (se Haik Hovsepian). Bevegelsen har blitt anklaget for å gjennomføre et stort antall attentat og bombeangrep, inkludert drapene på Muhammed Beheshti og Muhammed Javad Bahonar. Bevegelsen satte også i gang flere militære kampanjer i full skala i 80- og 90-årene, der det største var et forsøk i 1988 på å erobre Kermanshah ved hjelp av våpen som stort sett ble levert av Irak. Invasjonsstyrken ble nesten tilintetgjort av det iranske militæret.

Innledningsvis var organisasjonen i forbund med andre iranske eksil-politikere (som Abolhassan Banisadr) og MKO dannet det Nasjonale Motstandsrådet (NMR). I dag er MKO den eneste betydelige medlemsorganisasjonen i NMR og NMR er i bunn og grunn en frontorganisasjon for MKO.

Fra Iran-Irak-krigen til invasjonen av Irak i 2003 ble MKO støttet av den irakiske regjeringen til Saddam Hussein, som støttet organisasjonen med militærutstyr, finansiering og baser. Etter å ha hatt hovedkvarteret for organisasjonen i Paris, Frankrike, til å begynne med, ble også dette etterhvert flyttet til Irak. Bortsett fra militæroperasjoner mot Iran, brukte Hussein også MKO til innimellom å slå ned interne opprør, særlig blant kurderne i 1991.

MKO var hovedstyrken som var involvert i angrepet på den amerikanske ambassaden i Teheran i 1979 og som tok de amerikanske gislene. Khomeini måtte da velge om han skulle støtte denne aksjonen. På den tiden var MKO den klart mest aktive og mektigste revolusjonere militante styrken i Iran. Khomeini valgte å støtte dem. Nesten alle bildene av gisseltagerne (om ikke alle) er av MKO-medlemmer. Mange av dem ble senere avvikere og ble involvert i terroristaktiviteter mot Khomeini-regimet.

[rediger] Etter invasjonen

Etter den amerikanske invasjonen av Irak i 2003 ble MKOs våpen tatt og personellet først plassert under bevæpnet vakthold i en leir utenfor Bagdad. I august 2004 gav USA, til tross for sin egen klassifisering av MKO som en terroristgruppe, personellet i Irak beskyttelse under Genève-konvensjonen og gjorde utlevering til Iran ulovlig. Tidligere i 2004 hadde der vært gjentagende rykter om at Iran og USA forhandlet bytte av MKO-lederne mot al-Qaida-medlemmer som ble holdt av Iran. Denne forandringen av politikk har ført til spekulasjoner om at MKO kan bli brukt av USA i potensielle fremtidige operasjoner mot Iran.

I anerkjennelse for dens arbeid mot den iranske islamske revolusjonære regjeringen, har bevegelsen opplevd lange perioder med frihet og, ikke uvanlig, offentlig støtte innen den vestlige verden. Det verdensomspennende hovedkvarteret var i mange år i Paris, og selv etter å ha flyttet til Irak i begynnelsen av 1980-årene, har basen i Paris forblitt stor og aktiv. Tilsvarende var aktiv, lovlig eller i det minste tolerert, i Tyskland, Danmark og mange andre land i EU. NMR beholdt et informasjonskontor i Washington D.C., USA, inntil dens klassifisering som en terroristgruppe.

Denne klassifiseringen har ikke blitt enstemmig akseptert. I 2003 skrev over medlemmer av den amerikanske kongressen under på et brev som krevde fjerning av denne klassifikasjonen. Tilsvarende fikk aktivitetene i Frankrike fortsette lenge etter den offisielle klassifikasjonen i EU. Det var først i juni 2003 at gruppen fikke noen av sine franske eiendommer undersøkt, etter mistanke om at den forsøkte å flytte sin operasjonsbase til landet[3]. Maryam Rajavi lever fortsatt fritt i Paris og MKO fastholder sin tilstedeværelse på internett uten noen opplagte vanskeligheter [4].

[rediger] Ideologi og reaksjoner

Ideologisk er MKO vanskelig å beskrive. Mens den opprinnelig var basert på en blanding av marxistiske og islamske ideer, var MKO utsatt for et antall raske ideologiske skifter (hver er påstått å ha blitt fulgt av interne rensninger) og har utviklet en sterk respekt for sitt ledende par, Masoud Rajavi og Maryam Rajavi, som noen har beskrevet som en personlighetskult. Der har vært anklager om at MKO drev fengselleirer i Irak og utførte alvorlige brudd på menneskerettighetene. For den vestlige verden, forsøker MKO å presentere seg som en pro-demokratisk og moderat politisk bevegelse.

De fleste iranere, enten de er tilhengere av den islamske republikken eller i opposisjon til regimet eller noe i mellom, er nesten enstemmige i sin avsky for MKO, hovedsakelig for at de flyttet til Irak og allierte seg med Saddam Hussein. Generelt er de eneste iranerne som støtter gruppen, medlemmene av MKO selv, og i en mindre grad, deres familiemedlemmer i Iran.

[rediger] Video av Massoud Rajavis hemmelige møte med Saddam Hussain

Saddam Hussein brukte å filme ihemmelighet alt, og denne videoen ble tatt av amerikanerne etter at de tok kontroll over Saddams eiendeler. Videoen ble senere «lekket ut» som bevis for at Hussein støttet terrorister og var i forbindelse med terroristgrupper.