Nord-Koreas forsvar

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Nord-Koreas forsvar (også Den koreanske folkearmé, KFA) estimeres av vestlige kilder^[1] til å være verdens femte største i antall soldater, og også det i verden med flest aktive soldater (49,03) per tusen innbyggere. Den mest sannsynlinge motstanderen er det sør-koreanske forsvaret og deres allierte. Nord-Korea har rundt 1 million mann under våpen, og 7 millioner i reserve. Sør-Korea har til sammenligning 686 000 (men har i tillegg har 3,5 millioner paramilitære). 29 000 amerikanske soldater er også utstasjonert i Sør-Korea.

[rediger] Historie

Den koreanske folkearmé hadde sitt utspring blant koreanske styrker som slåss med Sovjetunionen og kinesiske kommuniststyrker i tiden før og under andre verdenskrig. En slik gruppe besto av rundt 300 mann og opererte under ledelse av Kim Il-sung i Mandsjuria. Etter krigen organiserte Kim en større styrke som var opplært i geriljakrigføring og konvensjonell infanteritaktikk. Før Korea-krigen utstyrte Josef Stalin dem med moderne utrustning, blant annet stridsvogner.

Under Korea-krigen drev KFA styrkene i sør helt ned til enden av den koreanske halvøy. De ble dog utmanøvrert og nesten nedkjempet av amerikanske styrker og FN-styrker som drev dem tilbake nordover. Under resten av konflikten spilte KFA en mindre rolle i forhold til de kinesiske styrkene som forsterket dem.

[rediger] Styrke

Årlig forsvarsbudsjett er på rundt fem milliarder USD.^[2] De har også en relativt effektiv, men utdatert, forsvarsindustri. Nord-Korea har også verdens kanskje nest største kontingent spesialstyrker med rundt 110 000 mann som er trent for sabotasje og å slåss bak fiendens linjer. Marinen er utstyrt med et antall ubåter og små fartøyer, men mangel på større fartøyer begrenser deres slagkraft.

I 1992 besto det nord-koreanske luftforsvaret av rundt 1620 fly og 70 000 mannskaper. De fleste flyene er eldre sovjetiske modeller og kinesiske kopier av disse, men modernisering har vært iverksatt siden 1980-tallet. Flyparken teller blant annet 190 MiG-21, 30 MiG-29, 60 MiG-23, 40 Q-5 Fantans, pluss rundt 250 eldre MiG-19, MiG-17og Su-7. Antallet helikoptere har siden 1980-tallet blitt bygget opp fra 40 til 275. Dette inkluderer Mi-24, Mi-2, Mi-4 og Mi-8. I 1985 lyktes det landet å gå rundt amerikanske eksportrestriksjoner og kjøpe 87 sivile Hughes-helikoptere. Landet produserer ikke fly selv, men har kapasitet til å produsere reservedeler.

Luftvernet er satt opp med gamle sovjetiske missiler, blant annet SA-2, SA-3 og SA-5. Det vurderes at luftforsvaret har «marginale evner til å forsvare nordkoreansk luftrom og en begrenset kapasitet til å føre luftkrig mot Sør-Korea».^[3]

Landet har et lager av kort-, middels- og langtrekkende bakke-til-bakke-missiler, inkludert SCUD, Nodong og Taepodong. Nord-Korea fullførte også en test av atomvåpen 9. oktober 2006. Atomvåpen ville i en krigssituasjon mest sannsynligvis bli brukt mot Japan, grunnet risikoen med å bruke det så nærme sin egen grense mot Sør-Korea.

Hærens artilleri er satt opp med M1978 og M1989 Koksan selvdrevne kanoner og M-1985 og M-1991 rakettartilleri. Det står kontinuerlig 3000 artilleri-enheter klare til å avfyre mot Seoul på et øyeblikks varsel.