Osteoporose
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| ICD-10 kode: | M81.9 |
|---|---|
| ICD-9 kode: | 733.0 |
| ICPC-2: | L95 |
| DiseasesDB | 9385 |
| MedlinePlus | T37 |
| eMedicine | med/1693 |
Osteoporose, benskjørhet eller for lav benmasse, er en risikofaktor for brudd og defineres som en systemisk skjelettsykdom. Den kjennetegnes ved redusert knokkelstyrke på grunn av redusert benmasse/bentetthet (BMD= Bonemass density). WHOs operasjonelle definisjon på osteoporose er en benmasse 2,5 standardavvik eller mer under gjennomsnittet for friske, unge, voksne kvinner (T-score ≤÷2,5).
Pasienter med osteoporose vil fungere normalt helt til de får brudd (etablert osteoporose). Siden tilstanden øker faren for brudd skal det mye mindre av slag og fall til for å få et brudd. Det kan være smertefullt å ha flere brudd som tilheles langsomt på grunn av lite kalsium i skjelettet.
Det er først og fremst kvinner som rammes av osteoporose. Normalt er en kvinnes skjelett på sitt sterkeste rundt 28 års alder. Bentettheten holder seg så omtrent konstant med balanse mellom nedbryting (resorpsjon) og nydannelse (ossifikasjon/osteogenese) i omtrent 10 år. Så følger en periode med bentap på ca 0,3-0,5% pr. år. Ved menopausen øker gjerne bentapet hos kvinner sterkt – hos enkelte opptil ti ganger, dvs. 3 til 5% pr år i en periode på fra 5 til 7 år. Norsk Osteoporoseforening definerer benskjørhet som tap av benmasse større enn 25%.
Forstadiet til osteoporose er «lav benmasse» og kalles osteopeni. Osteopeni er definert som benmasse i området mellom 1 og 2,5 standardavvik under gjennomsnittet ((÷1> T-score >÷2,5)
[rediger] Presentasjon
De vanligste bruddene ved osteoporose er:
- kompresjonsfraktur, som er en sammentrykning av en rygghvirvel slik at den blir lavere og ofte kileformet(spissen av kilen forover).
- lårhalsbrudd, (fractura colli femoris)
- håndleddsbrudd, (fractura radii typica) som er et brudd nederst i ene underarmsbenet, radius.
Osteoporose er vanligst hos kvinner og blir fort verre etter menopausen/overgangsalderen.
Faktorer som bidrar til at kalsium plasseres i bena er:
Faktorer som bidrar til å redusere bentettheten i skjelettet er:
[rediger] Diagnose
Osteoporose kan sees på røntgenbilder ved at kontrasten mellom benvev og annet vev blir mindre enn normalt. Det finnes flere spesialmetoder for måling av bentetthet (DEXA (DXA), SXA, QUS, pQCT, RA, DPA, SPA. pDXA)
[rediger] Behandling av osteoporose
I forebygging av osteoporose er primæranbefalingen fra helsemyndighetene bruk av kosttilskuddene kalsium og vitamin D, samt medikamentell behandling med bisfosfonater. Sekundært anbefales SERM (Selective Estrogen Reseptor Modulators) eller østrogentilskudd (til kvinner).
- Tran inneholder mye D-vitamin og bør være en selvfølge.
- Kalsiumtilskudd kan være nyttig. Det er usikkert om inntak av melk er et velegnet tiltak mot osteoporose selvom det innebærer tilskudd av kalsium.
- Østrogen kan være aktuelt, særlig ved samtidig behandling av overgangsplager/hetetokter.
- Fosamax er en medisin som reduserer osteoporose. Dette er et av få medisiner som er tilgjengelig på blå-resept etter frarådning av det medisinske miljøet, men ble innført av Stortinget etter aktiv lobbyvirksomhet.
- Trening med turgåing eller annen bruk av armer og ben gir betydelig økning av benmassen. Økt muskelmasse virker beskyttende på benbygningen.
Astronauter mister fort kalsium fra benbygningen fordi det blir lite trykk langs de lange knoklene. Under lange romferder har det blitt praktisert å sette bena under press for kunstig å skape trykk langs knoklene. Det er ikke kjent at slik behandling er forsøkt som behandling for osteoporose.
