Palazzo Pitti
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Palazzo Pitti er et renessansepalass i Firenze. Det ligger på sydsiden av elven Arno like ved Ponte Vecchio. Kjernen av det nåværende palasset stammer fra 1458 og var opprinnelig byresidensen til bankmannen Luca Pitti. Det ble kjøpt av Medicifamilien i 1539 som offisiell residens for de herskende familiene til storhertugdømmet Toscana.
I det 19. århundre ble palasset brukt av Napoleon. En kort periode fungerte det som det fremste kongepalasset i det nylig samlede Italia. Det ble forært til det italienske folket tidlig i det 20. århundre av Viktor Emmanuel III av Italia. Idag er palasset åpent for publikum og er et av Firenzes største kunstgallerier.
Innhold |
[rediger] Historie
[rediger] Tidlig historie
Byggingen av dette lukkede, nesten truende palasset startet i 1458. Det var bankmannen Luca Pitti som det oppføre. Pitti var en av fremste støttene til Cosimo de' Medici, og en venn av ham. Den tidlige historien til palasset er en blanding av fakta og myter. Det sies at Pitti ønsket å bygge et stort palass som overgikk Palazzo Medici. Det hevdes videre at han eksplisitt beordret at vinduene skulle være større enn inngangen til Palazzo Medici. Vasari har hevdet at det var Brunelleschi som var palassets arkitekt, og at hans elev Luca Fancelli kun fungerte som assistent. Luca Fancelli er idag den som regnes som palassets arkitekt. Dette sannsynliggjøres av at Brunelleschi døde 12 år før konstruksjonen begynte, og at stilen palasset er bygget i ikke kommer overens med Brunelleschis stil. Designet og vindusinndelingen antyder at den ukjente arkitekten har vært uten erfaring med humanismens regler, som definert av Alberti i boken De Re Aedificatoria, og antagelig hadde mer erfaring med mer alminnelige bygg.
Det opprinnelige palasset var imponerende, men det ville ikke ha vært en rival til Medicienes residenser hverken i størrelse eller innhold. Uansett hvem som har tegnet palasset har arkitekten beveget seg i en annen retning enn den som var moderne på den tiden. Den lukkede og truende, maktfulle utstrålingen Palazzo Pitti har, blir forsterket ved måten stenarbeidene i fasadene er utført på. Blokkene har en grov overflate med tydelige fuger. Dette inntrykket forsterkes ytterligere av de tre seriene med bueåpninger som minner om en romersk akvedukt. En arkitektur i den gamle romerske stilen var i tråd med den nye stilen all'antica som var populær i Firenze. Den opprinnelige stilen har tålt tidens tann, ved senere utvidelser av palasset ble den opprinnelige fasadens inndeling og rytme brukt. Denne påvirkningen ble fortsatt i flerfoldige etterligninger som ble gjort i løpet av 1500-tallet, og dessuten i bygninger i nyrenessanse fra 1800-tallet. Cosimo de' Medici døde i 1464. Dette hadde konsekvenser for Pittis økonomi og arbeidet ble stoppet. Byggingen var ikke fullført da Pitti døde i 1472.
[rediger] Mediciene
Bygget ble solgt i 1549 av Buonaccorso Pitti, en av Luca Pittis etterkommere, til Eleonora di Toledo. Eleonora var gift med Cosimo I de' Medici som nå var storhertug av Toscana. Hun hadde vokst opp ved det overdådige hoffet i Napoli, og fikk Vasari til å utvide palasset. Det ble mer enn fordoblet ved en ny fløy bak. Vasari fikk også bygget en beskyttet og overdekket gangvei fra Palazzo Vecchio, Cosimos gamle palass, gjennom Uffizi over Ponte Vecchio frem til Palazzo Pitti.
Bak palasset ligger Bobolihøyden. Deler av denne ble anskaffet for å anlegge en formell have, som heter Giardino di Boboli. Niccolo Tribolo, som var arkitekt ved hoffet til Medici, startet arbeidet med landskapsarkitekturen. Han døde allerede året etter, og det ble Bartolommeo Ammanati som overtok.
Amfiteateret som ligger like bak palasset var sentrum for den opprinnelige designen. I teateret ble det fremført klassisk-inspirerte skuespill av florentinske forfattere som Giovan Battista Cini. Hoffarkitekten Baldassarre Lanci laget forseggjorte kulisser til stykkene som skulle forlyste Medici hoffet.
[rediger] Museer i Palazzo Pitti
Palasset er nå Firenzes største museumskompleks. De 32 000 kvadratmetrene som hovedbygget utgjør er delt i flere forskjellige gallerier og museer.
[rediger] Galleria Palatina
Galleria Palatina befinner seg i piano nobile, eller 2. etasje, i noen av de fineste salongene i palasset. Det er kanskje det mest kjente av galleriene, det inneholder mer enn 500 malerier, hovedsakelig fra renessansen. Bildene stammer fra de private samlingene til Mediciene og deres etterfølgere. Samlingen befinner seg delvis i de kongelige rommene. Den inneholder verker av Sandro Botticelli, Caravaggio, Fra Filippo Lippi, Artemisia Gentileschi, Rafael og Peter Paul Rubens. Galleriet har fortsatt karakter av å være en privat samling der bildene henger i de finere salene slik det var ment og ikke arrangert etter kronologi eller skole.
[rediger] Kongesuiten
Kongesuiten er en serie på 14 rom som tidligere ble brukt av Medicifamilien og deres etterfølgere. Rommene er imidlertid ikke lenger slik de var i familien Medicis tid. De seneste endringene er fra det 19. århundre. Suiten inneholder en samling av portretter av Medicifamilien. Mange av portrettene er malt av Giusto Sustermans. Salongene hvor Galleria Palatina holder til er store, mens noen av rommene i kongesuiten er mindre og mer intime. De er likevel storslåtte og forgylte. I motsetning til resten av palasset er kongesuiten er møblert.
De italienske kongene benyttet denne suiten som bosted under offisielle besøk i Firenze frem til 1920-tallet. På det tidspunkt var palasset allerede omgjort til museum.
[rediger] Galleria d'arte moderna
Galleriet for moderne kunst omfatter en stor samling av italiensk kunst fra ca 1700 frem til første verdenskrig. Samlingen vises i 30 rom i den delen av palasset som var den siste til å bli gjort om til museum.
[rediger] Sølvmuseet
Sølvmuseet (Museo degli Argenti) kalles noen ganger også Medicienes skattkammer (il Tesoro dei Medici). Det inneholder en samling av uerstattelige sølvgjenstander, kameer og arbeider i halvedelstener. En stor del av sistnevnte kommer fra samlingen til Lorenzo de' Medici, som også omfatter en samling antikke vaser. Mange av disse vasene fikk i det 15. århundre fine forsølvede beslag slik at de bedre kunne utstilles. Museet har også en fin samling av tyske gull- og sølv-gjenstander kjøpt av storhertug Ferdinand etterat han returnerte fra eksil i 1815.
Dette museet befinner seg i det som tidligere var den private kongelige delen av palasset. Denne delen av palasset er dekorert med fresker fra 1600-tallet. De fineste av disse er malt av Giovanni di San Giovanni i perioden 1635 til 1636.
[rediger] Porselensmuseet
Porselensmuseet er i Casino del Cavaliere i Bobolihaven. Det ble åpnet i 1973. Porselenet kommer fra mange av de fremste europeiske porselensfabrikker, og Sèvres og Meissen er godt representert. Mange av gjenstandene er gaver fra andre europeiske fyrster til herskerene i Firenze. Noe var spesialbestilt til storhertughoffet. Det er flere store middagsserviser fra Vincennes fabrikken som senere ble hetene Sèvres.
[rediger] Kostymegalleriet
Galleriet ligger i en ving av palasset som er kjent som Palazzina della Meridiana. Vingen ble bygget av Peter Leopoldo di Lorena fra 1776 på sydsiden av palasset. Dette er en av de nyere samlingene i palasset, den ble grunnlagt i 1983 av Kristen Aschengreen Piacenti.
Galleriet inneholder ca 6 000 objekter. Det er gamle klær tilbake til det 16. århundre, teater- og film-kostymer av stor dokumentarverdi.
[rediger] Vognmuseet
Vognmuseet befinner seg i først etasje og viser vogner og andre fremkomstmidler som storhertughoffet brukte. Det meste stammer fra sent i det 18. århundre eller det 19. århundre. Noen av vognene er dekorative med forgyllinger og landskapsmalerier til utsmykning. Vogner beregnet på de fornemste begivenhetene, som Carrozza d'Oro (den forgyllte vognen), har også forgyllte kroner som indikerte rangen til den som brukte den. Her finnes vogner brukt av kongen av de to Sicilier, erkebiskoper og andre florentinske dignitærer.
