Presteskap
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
 Artikkelen er en del av serien Kristendom |
| Treenigheten |
| Bibelen |
| Gudshus |
| Presteskap |
| Hovedretninger |
| Kunst og symboler |
| Andre emner |
| Kristendommen i Norge |
Presteskap, geistlighet eller kleresi er en betegnelse på det formelle lederskapet innenfor en religion, spesielt innen kristendommen. Ordet kleresi kommer fra gresk κληρος (kliros), som i metaforisk forstand betyr «arv». De som tilhører kleresiet kan kalles klerikere eller klerker.
Organiseringen av presteskapet, hvilke oppgaver de utfører og deres status i forhold til andre troende varierer mellom de forskjellige religioner. De er vanligvis ansvarlige for ritualer ved livets milepæler, som for eksempel dåp, omskjærelse, konfirmasjon, ektevigsel og begravelse.
I norsk middelalder var det de geistlige som forvaltet skriftkulturen. Etter som kongemakten fant det tjenlig å skrive ned lover, eiendomsfortegnelser o.l., ble prester rekruttert også til annen skriving enn den religiøse. Etter hvert ble ordet prest (norrønt prestr) brukt om en skrivefør person i sin alminnelighet.
[rediger] Kristendom
Tradisjonelt finnes det tre grader innenfor det kristne presteskapet: Diakon, prest og biskop. Innenfor disse gradene kan det også finnes flere nivåer, som for eksempel erkebiskoper.
Ikke alle kirkesamfunn har alle de tre gradene, og presteskapets status varierer sterkt, fra å ha en svært sentral rolle innenfor all offentlig gudsdyrkelse, til å være de fremste blant likemenn. Noen kirkesamfunn har ikke noe presteskap, men i stedet utvalgte personer som leder menigheten, uten at disse har noen varig spesiell status.
