Det gamle testamente
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
- Denne artikkelen handler om Den hebraiske bibelen i hovedsaklig kristent perspektiv. For behandling av Den hebraiske bibelen i jødisk perspektiv, se Tanakh.
![]() Artikkelen er en del av serien Kristendom |
Treenigheten |
Bibelen
|
Gudshus |
Presteskap |
Hovedretninger |
Kunst og symboler |
Andre emner |
Kristendommen i Norge |
Det gamle testamente er jødedommens hellige skrift, og som den eldste del av Bibelen også del av kristendommens hellige skrift. Den består av flere bøker skrevet over en lang periode, som kan deles inn boksamlingene lov, profeter og skrifter (jødisk tradisjon) eller i temaene lov, historie, poesi og profeti (kristen tradisjon). Antall bøker varierer; jøder regner tradisjonelt 24, mens kristne deler dem opp annerledes og derfor teller 39 (eller flere om de apokryfe eller deuteronomiske skrifter regnes med).
Innhold |
[rediger] Jødisk tradisjon
I jødedommen kalles Det gamle testamente Tanakh (תנ״ך), en sammensetning av navnene for de tre delene:
- Torá [תּוֹרָה] ("Loven"; også kalt Læren eller Instruksjonen)
- Nebiim [נְבִיאִים] ("Profetene")
- Ketubim [כְּתוּבִים] ("Skriftene" eller "Helligskriftene")
Både inndelingen og rekkefølgen er annerledes enn i den kristne versjonen, men innholdet er i all hovedsak det samme som i den versjonen som brukes av protestantiske kirker.
Etiopiske jøder aksepterer også de deuterokanoniske bøker som del av den jødiske Bibelen.
I det 3. århundre f.Kr. laget jødiske lærde en oversettelse av Mosebøkene til gresk, kjent som Septuaginta. Septuaginta ble senere utvidet til også å inkludere de øvrige deler av den hebraiske Bibelen og de deuterokanoniske bøker, og er rettesnor både for den katolske og den ortodokse versjonen.
[rediger] Kristen tradisjon
I Den katolske kirke og Den ortodokse kirke består Det gamle testamente av 46 bøker; 39 som tilsvarer den jødiske kanon og de syv deuterokanoniske bøker.
I protestantiske kirker består det av 39 bøker, tilsvarende den jødiske kanon. I en periode etter Reformasjonen var det vanlig å trykke de apokryfiske (deuterokanoniske) bøker i en egen seksjon i protestantiske bibler, da blant annet Martin Luther hadde anbefalt at dette ble gjort. Selv om de ikke ble regnet som kanoniske av reformatorene, ble de likevel ansett som oppbyggelig litteratur.
[rediger] Liste over bøkene
[rediger] Den jødiske kanon (jødisk rekkefølge)
- Torá
- Første Mosebok
- Andre Mosebok
- Tredje Mosebok
- Fjerde Mosebok
- Femte Mosebok
- Nebiim (Profetene)
- Nebiim risjonim (De tidlige profetene)
- Nebiim aharonim (De senere profetene)
- Ketubim (Skriftene)
- Salmenes bok
- Salomos ordspråk
- Job
- Megillot (Skriftrullene)
- Høysangen
- Rut
- Klagesangene
- Forkynneren
- Ester
- Daniel
- Esra–Nehemja:
- Esra
- Nehemja
- Krønikebøkene:
- Første Krønikebok
- Andre Krønikebok
[rediger] Den jødiske kanon (kristen rekkefølge)
- Første Mosebok
- Andre Mosebok
- Tredje Mosebok
- Fjerde Mosebok
- Femte Mosebok
- Josva
- Dommerne
- Rut
- Første Samuelsbok
- Andre Samuelsbok
- Første Kongebok
- Andre Kongebok
- Første Kronikebok
- Andre Krønikebok
- Esra
- Nehemja
- Ester
- Job
- Salmenes bok
- Salomos ordspråk
- Forkynneren
- Høysangen
- Jesaja
- Jeremia
- Klagesangene
- Esekiel
- Daniel
- Hosea
- Joel
- Amos
- Obadja
- Jona
- Mika
- Nahum
- Habakkuk
- Sefanja
- Haggai
- Sakarja
- Malaki
[rediger] De deuterokanoniske eller apokryfe bøker
- Tobits bok
- Judits bok
- Den greske Ester-boken (telles ikke som egen bok, men som tillegg til Ester)
- Visdommens bok
- Siraks bok
- Baruks bok
- Tillegg til Daniels bok (telles ikke som egen bok, men som tillegg til Daniel)
- Første Makkabeerbok
- Andre Makkabeerbok
Tora (Loven) : 1. mosebok | 2. mosebok | 3. mosebok | 4. mosebok | 5. mosebok || |
Det gamle testamente (den kristne tradisjonen)
|
|