Rav
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Rav (C10H16O) er forstenet harpiks (gjerne kvae fra bartrær). For at rav skal dannes må harpiksen ende i havet og ligge der i minst 30–50 millioner år. Etter denne lange perioden uten oksygen, og under trykk, forandrer plantesaften seg og oljeinnholdet reduseres slik at ravet dannes. Overgangsformer mellom harpiks og rav kalles «kopal», som er et mer porøst materiale enn rav.
Den eldste kjente forekomsten av rav er 235–231 millioner år gammelt, og ble funnet i Østerrike og Bayern. Det området som er mest kjent for rav er Danmark, hvor det eldste ravet som er funnet er omkring 170 millioner år gammelt.
Rav var (og er) et verdifullt materiale, som kan brukes til å lage smykker og andre pyntegjenstander. Det fineste ravet er det som er skylt opp på stranden, siden dette gjerne er renere enn det som graves opp fra jorden, men i motsetning til andre materialer er ofte urent rav mer verdifullt, siden urenhetene ofte består av insekter eller barnåler (eller deler av slike) som ble innkapslet for millioner av år siden.
Ved sliping til smykker varmes ravet opp, slik at det blir mykere. Oppvarmingen kan også forårsake fargeendringer. Kontakt med hud gjør at ravet holder seg blankt, mens det ved lagring blir matt. Materialet har vært brukt i Skandinavia siden steinalderen, spesielt til smykker og spillebrikker.
Rav kan brennes, og avgir da en behagelig duft (det er nært beslektet med røkelse). Når man gnir på rav dannes statisk elektrisitet.
Verdens største samling av ravgjenstander finnes på Ravmuséet i Oksbøl på Jylland i Danmark.
[rediger] Eksterne lenker
- Netnatur: Ravtema (dansk)
- Sydsjællands Museum - Fakta om rav (dansk)
- Fossiler.dk: Rav
