Rein kloster

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Reins kloster, opprinnelig Rein kongsgård, en norsk herregård øst for Trondheimsfjorden, i Rissa kommune, Sør-Trøndelag. Rein ble gitt av kong Olav Kyrre i 1060 til Skule Tostesson Kongsfostre, som ble stamfarer til kong Inge Bårdsson (d. 1217) og dennes yngre halvbror, tronepretendenten hertug Skule Bårdsson (d. 1240).

[rediger] Opprettelsen

I 1226 lå hertug Skule farlig syk i Nidaros, og i den forbindelse må han ha gitt et løfte. Han ga i hvert fall Rein, sin farsarv, til et kloster. Han lot bygge en steinkirke, innrettet et nonnekloster og ga gods til det. Første abbedisse var Skules halvsøster, fru Sigrid Bårdsdatter. Klostret ble antent av lynet og brant ned i 1317; og stedets vakre ruiner er ennå bevart.

Hertug Skules datter, dronning Margrete, som var gift med Håkon Håkonsson, tilbrakte sine eldre dager i dette klosteret.

Det er uvisst hvilken ordenstilhørighet klosteret har hatt, men man antar at det har vært en augustinerstiftelse for fornemme kvinner. Rein nonnekloster lå på en dominerende høyde i det flate Rissalandskapet, med vid utsikt mot den ytre delen av Trondheimsfjorden.

[rediger] Etter reformasjonen

Etter reformasjonen ble Rein kloster overført som krongods, og den mektige fru Inger på Austrått ble i 1531 forstanderinne for klosteret, mot å sørge for abbedissen og søstrene. Inger Ottesdatter Rømer levde fra ca. 1440 og var norsk adels ledende personlighet. Hun var gift med Nils Henriksøn Gyldenløve. Han døde i 1523, og hun levde i enkestand fram til sin død i 1555. Da omkom hun ved forlis på Søvdefjorden i Sunnmøre 85 år gammel. Hun og Nils Henriksøn fikk fem døtre, men ingen sønner.

Dette var i dansketida og hun la ned et stort arbeid for Norges selvstendighet. Fru Inger var dessuten landets største eiendomsbesitter. Etter hennes død ble Rein med tilhørende jordgods, opptil 202 gårder, et verdslig len. Fru Ingers datter Lucie ble gift med den skånske adelsmannen Jens Bjelke. De var oldeforeldrene til Ove Bjelke som bygde Austråttborgen i 1655. Den gamle herregården ble da revet.

Selv om mange gårder under tidens løp er blitt solgt fra, er Rein ennå en av de største jordgodsene i det nordenfjelske Norge.

I dag består godset av flere bygninger i tillegg til klosterruinen, blant annet en gjenreist gammel trekirke, en meieribygning fra 1868, som er bygget tett inntil ruinen, og hovedbygningen fra 1866. Ansvaret for selve ruinen ble overlatt Fortidsminneforeningen i 1888, og dette innebar et tett samarbeid med godsets eier.