Rettferdig handel

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Varer merkes som «rettferdige» på ymse vis, som disse boksene med te (t.v.) og kakao (t.v.).

Rettferdig handel eller etisk handel er handel som sikrer varenes produsenter et minstemål av rettigheter. Blant disse rettigheter er vanligvis en garantert minstelønn, krav på lønn ved sykdom eller graviditet, forsikring mot arbeidsulykker og retten til å danne fagforeninger. Ofte innbefatter rettferdig handel også kjøpsgarantier og kredittordninger for produsentene.

Begrepet er mest brukt for handel mellom i-land og u-land, i og med at arbeidsrettighetene til bønder og ansatte i mange u-land ofte er dårlig ivaretatt gjennom den nasjonale lovgivningen. I «vanlig» (eller «urettferdig») handel er det ofte mellomleddene som tjener mest på handelen, mens produsentene delvis må arbeide under slavelignende forhold. Derfor er det vanlig at rettferdig handel kutter i antall mellomledd mellom produsent og sluttforbruker.

[rediger] Politikk, priser og toll

Rettferdig handel kan styrkes gjennom en mindre ulik tilgang til de vestlige markeder, eksempelvis ved å redusere omfanget av intern subsidiering og vernetoll i de markeder der det er vanskeligst å få innpass. En annen er å øke prisen på varen. Direkteoverføringer til tilvirkerne, fra mellomledd og sluttselgere, har også vært diskutert, men sjelden realisert. Ett eksempel på dette ville være om et norsk kaffebrenneri brenner av deler av årets overskudd med en overføring til de opprinnelige produsenter i Columbia. Slike variable overføringer kan også gjennomføres ved at varen påplusses en ekstrapris i utsalg, som er øremerket tilvirkerne.

[rediger] Informasjon og holdningsarbeid

Innsyn i de respektive produksjonskjeder er viktig for å understøtte arbeidet for rettferdig handel. Det arbeides også globalt med synliggjøring slik at de som ønsker å bedrive rettferdig handel, kan forholde seg til en garanterende sertifisering og merking av varene, slik som Stiftelsen Fairtrade Max Havelaar Norge og Fairtrade, samt den samkjørende Fair Trade Labelling Organizations International.

[rediger] Norske Fairtrade-byer/kommuner

Fairtrade-by-konseptet kommer fra Storbritannia hvor Bruce Crowther, et lokalt Oxfam-medlem, sammen med Garstang Oxfam Group i 2001 tok initiativ til å gjøre Garstang, Lancashire verdens første Fairtrade-by. 23. august 2006 ble Sauda offisielt Norges første Fairtrade-kommune.

I dag finnes det Fairtrade-byer i Belgia, Frankrike, Irland, Italia, Norge, Sverige, Storbritannia og USA.

[rediger] Krav

For å bli sertifisert som Fairtrade-by/kommune i Norge må man tilfredsstille visse krav som er satt opp av Stiftelsen Fairtrade Max Havelaar Norge. For å beholde tittelen må byen/kommunen tilfredsstille høyere krav for hvert år. Minstekravene i Norge er:

Det må dannes en lokal styringsgruppe som har ansvaret for å drive arbeidet fremover. Styringsgruppen kan bestå av hvem som helst i kommunen - jo større bredde jo bedre, men det må være en representant fra kommunen.
Kommunestyret eller bystyret må gjøre et vedtak om å støtte Fairtrade, og servere Fairtrade-merket kaffe og te til sine ansatte og på møter.
Et utvalg av Fairtrade-merkede produkter må være tilgjengelig for forbrukere i lokale butikker og serveringssteder.
Fairtrade-merkede produkter må benyttes i et visst antall lokale bedrifter, skoler, kirker eller lignende.
Det skal drives et aktivt informasjonsarbeid i kommunen.

[rediger] Oppfyller kravene

Sauda (23. august 2006)
Lier (mars 2007)

[rediger] Arbeider offisielt mot å oppfylle kravene

[rediger] Uoffisielle kampanjer

Bergen^[1]
Drammen

[rediger] Norske forhold

Norske myndigheter ga i 2004 støtte til blant annet Initiativet for Etisk Handel og Stiftelsen Fairtrade Max Havelaar Norge. Norske organisasjoner som arbeider for rettferdig handel er: