Robert Curthose
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Robert II av Normandie, også kalt for Robert Curthose på grunn av sin kortvokste figur (ca. 1054 – 10. februar 1134) var hertug av Normandie og feilet i å ta den engelske tronen.
Robert Curthose var eldste sønnen til Vilhelm Erobreren, den første normanniske konge av England, og Matilda av Flandern. Han deltok i det første korstoget (1095 – 1101). Hans regjeringstid som hertug er mest kjent fra hans feider med brødrene i England, noe som endte med at Robert satt i fangenskap i nærmere 30 år, og at Normandie ble underlagt England.
Hans tilnavn, «Curthose», antyder at han var meget kort. Kronikørene William av Malmesbury og Orderic Vitalis forteller at Roberts far, kong Vilhelm, spottende kalte ham brevis-ocrea (kort-støvel).
Han er antageligvis født i 1054, men fødselsåret kan eventuelt være 1051. Som barn ble han forlovet med Margaret, arvingen til Maine, men hun døde før de nådde giftealder. Robert giftet seg ikke før han hadde passert 40. I ungdommen var han kjent for å være en modig og dyktig kriger. Han var imidlertid både lat og karakterløs, noe som spottende ble kommentert av både adelen og den franske kongen. Han var også misfornøyd med fordeling av makt og posisjon, og kranglet heftig med faren og brødrene.
I 1077 opponerte han første gang mot farens autoritet, forårsaket av en skøyerstrek fra hans yngre brødre Vilhelm og Henrik, som hadde sprøytet illeluktende vann på han. Robert ble rasende, og oppildnet av noen venner startet han en voldsom krangel som ble avbrutt av faren. Hans stolthet ble ytterligere såret da faren nektet å straffe brødrene. Neste dag beleiret han slottet i Rouen sammen med noen tilhengere. Angrepet mislyktes, og da faren beordret arrestasjon, tok de tilflukt hos Hugh av Chateauneuf-en-Thymerais. De ble tvunget til å flykte videre da kong Vilhelm angrep basen deres i Rèmalard.
Robert flyktet til onkelens hoff i Flandern etter å ha plyndret Vexin ditriktet og laget så mye bråk og oppstandelse at faren allierte seg med kong Filip I av Frankrike for å stoppe den opprørske sønnen. Relasjonene ble ikke bedre da kong Vilhelm oppdaget at Roberts mor, dronning Matilda, sendte penger til sønnen i hemmelighet. I et slag i januar 1079 greide Robert å slå faren ned av hesten og såre han; han stoppet ikke angrepet før han gjenkjente farens stemme. Såret og nedverdiget leste kong Vilhelm en forbannelse over sin egen sønn og trakk seg tilbake til Rouen.
Påsken 1080 ble de gjenforenet etter initiativ fra dronning Matilda, og våpenhvilen varte fram til 1083. Det synes som om Robert forlot farens hoff etter morens død og tilbrakte flere år på reise gjennom Frankrike, Tyskland og Flandern. Han besøkte også Italia og fridde til den mektige arvingen Matilda av Toscana, men uten hell.
I denne perioden som omreisende ridder skaffet han seg flere uekte barn. Hans uekte sønn Richard tilbrakte mesteparten av livet ved hoffet hos sin onkel kong Vilhelm II Rufus i England. Som onkelen døde han under en jaktulykke i New Forest 1099. En uekte datter ble gift med Helias av Saint-Saens.
1087 døde kong Vilhelm I av skadene etter en rideulykke under beleiringen av Rouen. Før han døde ønsket han å gjøre sin eldste sønn arveløs, men ble overtalt til å dele det normanniske dynastiet mellom de to eldste sønnene. Robert arvet hertugdømmet Normandie, mens Vilhelm Rufus arvet kongedømmet England. Den yngste sønnen Henrik fikk en sum penger for å kjøpe seg egne eiendommer. Av de to eldste brødrene ble Robert ansett som den svakeste, og derfor foretrukket av adelen som hadde land på begge sider av den engelske kanalen; han var tydeligvis den enkleste å manipulere. Ved farens død gjorde de to brødrene en avtale hvor de skulle være hverandres arvinger. Denne avtalen varte imidlertid ikke mer enn et år da baronene fulgte Robert i opprøret mot Rufus i 1088. Opprøret mislyktes, da Robert aldri dukket opp for å bistå de engelske rebellene.
Robert dro til Det hellige land for å delta i Det første korstoget i 1096. For å skaffe penger til turen pantsatte han hertugdømmet til sin bror Rufus for 10.000 mark. Da Vilhelm II Rufus døde 2. august 1100 skulle Robert arvet den engelske tronen. Men han var på vei hjem etter korstoget. Underveis hadde han giftet seg med en rik arving slik at han kunne løse ut gjelden på hertugdømmet. Denne utsettelsen førte imidlertid til at uhellet (eller mordet) i New Forest hvor Kong Vilhelm ble skutt, ble utnyttet av den yngste broren Henrik til selv å bli kronet til engelsk konge.
Etter hjemkomsten startet forberedelsene til en invasjon for å avsette Henrik og erobre den engelske kronen. I 1101 landet Robert med sin hær i Portsmouth, men mangelen av støtte fra de engelske baronene medførte at Henrik greide å avverge invasjonen. I stedet ble Robert tvunget til å frasi seg sitt krav til den engelske tronen ved en diplomatisk traktat i Alton. Det er sagt at Robert var en glimrende feltkommandør, men en forferdelig general under korstoget. Hans vanstyre i Normandie og hans mislykkede invasjon av England viser at han verken var en dyktig militær eller en politisk leder.
I 1105 invaderte Henrik Normandie som en følge av rykter om vanstyre og uro. Orderic Vitalis forteller om en episode i påsken 1105, da Robert skulle delta i en messe forrettet av den høyverdige Serlo, biskop av Sèes. Robert tilbrakte natten før i selskap med skjøger og drikkebrødre, og da han sov av seg rusen ble han frastjålet alle klærne sine. Han våknet naken og måtte stå over prekenen.
I 1106 sto det avgjørende slaget mellom brødrene i Tinchebray. Henrik vant og proklamerte Normandie under engelsk besittelse, noe som skulle vare i nærmere 100 år. Robert ble tatt til fange og ble fengslet i slottet Devize i nesten 20 år før han ble overført til Cardiff.
Robert døde i Cardiff Castle 1134, nærmere 80 år gammel. Robert Curthose, tidligere hertug av Normandie, eldste sønn til Vilhelm Erobreren, ble gravlagt i St. Peters klosterkirke i Gloucester, hvor det senere ble bygd et gedigent gravmonument.
Navnet «Curthose» eksisterer fremdeles, på fransk som Courtois og engelsk som Curthoys.
[rediger] Familie
Robert giftet seg med Sibylla, datter til Geoffrey av Brindisi, hertug av Conversano, på hjemveien fra korstoget. Deres sønn William Clito ble født 25. oktober 1102, og ble arvingen til hertugdømmet Normandie. Sibylla som ble beundret av datidens kronikører, døde kort tid etter fødselen. Både Orderic Vitalis og Robert av Torigny antyder at hun ble forgiftet av en sammensvergelse av adelskvinner, ledet av Roberts elskerinne Agnes Giffard. William Clito levde et miserabelt liv. Hans invasjonsforsøk av Normandie mislyktes både i 1119 og 1125.
| Forgjenger: Vilhelm Erobreren |
Hertug av Normandie |
Etterfølger: Henrik I |
