Seppuku
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Seppuku (japansk 切腹, direkte oversatt «buk-skjæring» eller «mage-snitt») var en form for rituelt selvmord, utøvd av de japanske samuraiene. Et annet ord som betyr tilnærmet det samme er harakiri, som er ordet som er mest brukt i vesten. I Japan er seppuku den formelle betegnelsen, mens harakiri brukes i mer vulgære, muntlige former. Årsaken til seppuku var vanligvis enten at samuraien vil unngå fiendtlig fangenskap, eller som botsmål for et alvorlig feilgrep, for eksempel for å ha sviktet sin herre. Dette skal allikevel ikke forveksles med botsmål, da seppuku ble sett som samuraiens mulighet til å forlate denne verden med æren i behold. Seppuku var en viktig del av samuraienes æreskodeks, den såkalte bushido, og det var bare samuraiene som hadde anledning til å gjennomføre dette ritualet. Seppuku ble vanlig på slutten av 1100-tallet, og fortsatte frem til slutten av samuraienes tidsperiode, mot slutten av 1870-årene.
Lenge var det også normalt for en samurai å begå seppuku når hans herre ble drept eller døde naturlig, dette ble av forståelige grunner forbudt. Eksempler på personer som ble nektet å begå seppuku er Yamamoto Tsunetomo, etter at hans herre døde ville han selv følge etter i døden men ble nektet. I ettertid ble hans tanker og filosofier skrevet ned i boken Hagakure. (Betyr på engelsk: Hidden behind the leaves)
Seppuku ble gjennomført ved at samuraien satt i seisa på en pute som lå på et hvitt klede, ikledd hvit kimono. Samuraien tok deretter enten sin Tantō eller Wakizashi og stakk den inn i magen på venstre side og skjærte over mot høyre. Deretter ville en oppasser normalt avslutte de forferdelige smertene dette førte med seg, ved å halshugge samuraien. De som var ekstra modige kunne imidlertid gjennomføre et tilleggskutt, ved å vri kniven rundt i såret, og føre den tilbake og opp gjennom mellomgulvet. Dette ble ansett som ekstra ærerikt, men de fleste valgte å avslutte livet etter det første kuttet. Da seppuku ble sett som en ærefull avslutning på livet så var det meningen at oppasseren (det blir ennå diskutert om det faktisk var en samurai eller en offisielt oppsatt bøddel) skulle hugge av hodet og dermed også hjelpe den dømte i å opprettholde sin ære frem til døden. Det ble ansett som svært nedverdigende å vise sine smerter.
En litt mer uoffisiell forklaring på seppuku er at den sittende stillingen og skjæringen i buken ville føre til at i dødsøyeblikket, da hodet ble hugget av, så ville hodet falle ned i hendene på den dømte og en ville oppnå at samuraien så ut som han var midt i en bønn. Dette er uoffisielt men blir gitt som en forklaring innen mange kobudo kretser.
Det finnes en rekke japanske filmer der seppuku ritualet står i fokus, hvorav den mest kjente nok er klassikeren Seppuku fra 1962 (mest kjent i vesten som Harakiri). Andre eksempler er Sword of Vengeance (1972), Shogun Assasin (1980) og Gohatto (1999).
