Sjøforsvaret
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Viktig opprydning: Denne artikkelen dekker et viktig tema, men har for dårlig standard og trenger en opprydning for å ordne dette.
Sjøforsvaret er den militære grenen i det norske Forsvaret som ivaretar de maritime oppgaver i fred, krise og krig i nasjonal og internasjonal sammenheng. Sjøforsvaret har en styrke på 3 700 mann i fredstid og 4 500 ved mobilisering. Marinen opererer i 2006 om lag 27 fartøyer. Kystvakten er en separat avdeling underlagt Sjøforsvaret.
Sjøforsvarets oppgaver omfatter:
- Overvåkning og etterretning
- Suverenitets- og myndighetsutøvelse
- Krise- og konflikthåndtering nasjonalt og internasjonalt (Deltakelse i internasjonale styrker i regi av NATO og FN).
- Krigsoppgaver (forsvare sjøveis forsyningslinjer og forsvar mot sjøveis invasjon)
- Rednings- og miljøberedskap
Innhold |
[rediger] Organisasjon
- Kysteskadren
- Fregattvåpenet
- Ubåtvåpenet
- MTB-våpenet
- Minevåpenet
- Marinens jegervåpen (kystjegere, marinejegere, minedykkere)
- Logistikkvåpenet (logistikk på kjøl)
- Saniteten i Sjøforsvaret
- Kommandantskap Vardøhus festning
- Sjøforsvarets skoler
- KNM Harald Haarfagre
- KNM Tordenskjold
- Befalsskolen for Sjøforsvaret
- Sjøkrigsskolen
- Kommandantskap Bergenhus festning
- Kystvakten
- Kystvaktskvadron Sør
- Kystvaktskvadron Nord
[rediger] Organisasjon før omstillingene
Sjøforsvaret bestod inntil de store omstillingene rundt årtusenskiftet av de tre våpengrenene Marinen, Kystartilleriet og Kystvakten. I krig og ved beredskap inngikk også Sjøheimevernet (som i fredstid var en integrert del av Heimevernet).
Den Kongelige Norske Marinen ble etablert 12. april 1814. Kystartilleriet ble besluttet opprettet ved kongelig resolusjon 17. juni 1899 og oppsatt 1. oktober samme år. Kystvakten ble opprettet som en del av Forsvarets organisasjon 1. april 1977. Alle kystfort ble lagt ned og de to våpenartene Kystartilleriet og Marinen ble slått sammen og permanent etablert under navnet Kysteskadren 1. januar 2002.
[rediger] Baser
- Haakonsvern Orlogsstasjon
- Olavsvern Base
- Trondenes
- Sortland (Kystvaktskvadron Nord)
[rediger] Fartøyer
Dette er en opplisting over nåværende fartøyer. Se også listen Den Kongelige Norske Marines skip for tidligere fartøyer.
[rediger] Fregattvåpenet
[rediger] Oslo-klassen
Fem skip ble bygget fra 1964 til 1966.
- F-304 KNM «Narvik» (Oslo-klassen)
[rediger] Nansen-klassen
Sjøforsvaret er under anskaffelse av totalt fem skip.
[rediger] Under bygging
- F-311 KNM «Roald Amundsen», høsten 2006 (Fritjof Nansen-klassen)
- F-312 KNM «Otto Sverdrup», høsten 2007 (Fritjof Nansen-klassen)
- F-313 KNM «Helge Ingstad», høsten 2008 (Fritjof Nansen-klassen)
- F-314 KNM «Thor Heyerdahl», høsten 2009 (Fritjof Nansen-klassen)
[rediger] Støttefartøyer
- F-301 KNM «Bergen» (Oslo-klassen) «KNM Bergen» ble omgjort til kontorer i 2005
- KNM «Horten»
- Kongeskipet «Norge» Er Kongens skip, men blir driftet av mannskap fra Kysteskadren.
[rediger] MTB-våpenet
[rediger] Hauk-klassen
- 22. MTB SKV
- P988 KNM «Terne» (Hauk-klassen)
- P989 KNM «Tjeld» (Hauk-klassen)
- P992 KNM «Jo» (Hauk-klassen)
- P994 KNM «Stegg» (Hauk-klassen)
- P996 KNM Ravn (Hauk-klassen)
- P998 KNM «Geir» (Hauk-klassen)
- Ute av tjeneste
- P986 KNM «Hauk» (Hauk-klassen)
- P987 KNM «Ørn» (Hauk-klassen)
- P990 KNM «Skarv» (Hauk-klassen)
- P991 KNM «Teist» (Hauk-klassen)
- P993 KNM «Lom» (Hauk-klassen)
- P995 KNM «Falk» (Hauk-klassen)
- P997 KNM «Gribb» (Hauk-klassen)
- P999 KNM «Erle» (Hauk-klassen)
- 21. MTB SKV ble oppløst i begynnelsen av 2006, og fartøyene ble autonome fram til sommeren 2006. Da gikk KNM Gribb og KNM Erle i opplag, og de resterende operative fartøyene seiler nå som 22 MTB Skvadron.
[rediger] Under bygging
- Skjold-klassen: Seks fartøyer er under bygging.
- P-960 KNM «Skjold»
- P-961 KNM «Storm»(Skjold-klassen) - Sjøsatt 30. oktober 2006
- P-962 KNM «Skudd»(Skjold-klassen)
- P-963 KNM «Steil»(Skjold-klassen)
- P-964 KNM «Glimt»(Skjold-klassen)
- P-965 KNM «Gnist»(Skjold-klassen)
[rediger] Støttefartøy
[rediger] Minevåpenet
[rediger] Mineryddere
- KNM «Oksøy» (Oksøy-klassen)
- KNM «Hinnøy» (Oksøy-klassen)
- M-341 KNM «Karmøy» (Oksøy-klassen)
- KNM «Måløy» (Oksøy-klassen)
- KNM «Alta» (Alta-klassen)
- KNM «Rauma» (Alta-klassen)
- KNM «Glomma» (Alta-klassen)
- KNM «Otra» (Alta-klassen)
[rediger] Minekontroll
- KNM «Tyr» (Har kapasitet og kompetanse for å legge miner)
Hovedoppgaver: - legging, kontroll, opptak og omforming av minefelt. - Oppdrag for Tollvesenet, Politiet, SFT (Statens forurensingstilsyn), FFI (Forsvarets ForskingsInstitutt) og Havforskningsintituttet N50 - KNM Tyr
[rediger] Ubåtvåpenet
- KNM «Utvær» (Ula-klassen)
- KNM «Uthaug» (Ula-klassen)
- KNM «Utsira» (Ula-klassen)
- KNM «Utstein» (Ula-klassen)
- KNM «Uredd» (Ula-klassen)
- KNM «Ula» (Ula-klassen)
[rediger] Marinens jegervåpen
Marinens jegervåpen består av Minedykkeravdelingen, Marinejegeravdelingen og Kystjegeravdelingen. Disse avdelingene opererer et antall små båter der de største er kystjegernes Stridsbåt 90N. Kystjegerne er også den siste gjenværende rest av Kystartilleriet og viderefører noen av tradisjonene derfra.
[rediger] Logistikkvåpenet
Logistikkvåpenet er en ny avdeling som skal fylle Sjøforvarets behov for logistikk. Det er en prosess på gang for å utvikle et "logistikk på kjøl"-konsept og å anskaffe fartøy til det formålet.
[rediger] Kystvakten
[rediger] Kystvaktskvadron Sør
[rediger] Ytre Kystvakt
- KV «Eigun»
- KV «Lafjord»
- KV «Ålesund»
- KV «Tromsø»
[rediger] Indre Kystvakt:
- KV «Titran»
- KV «Garsøy»
- KV «Nornen»
[rediger] Kystvaktskvadron Nord
[rediger] Ytre Kystvakt
- KV «Svalbard»
- KV «Nordkapp»
- KV «Senja»
- KV «Harstad»
- KV «Andenes»
- KV «Chieftain»
- KV «Malene Østervold»
- KV «Stålbas»
[rediger] Indre Kystvakt
- KV «Nysleppen»
- KV «Thorsteinson»
- KV «Åhav»
- KV «Kongsøy»
