Slaviske språk
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Slaviske språk tilhører satemspråkene, en av to hovedgrener innen den indoeuropeiske språkfamilien. De er relativt nært beslektet med de baltiske språkene (man antar de skilte lag på 500-tallet), og utgjør sammen med disse den slavisk-baltiske språkfamilie. De slaviske språkene tales av over 300 millioner mennesker i Øst-Europa, Balkan, Sentral-Europa og nordlige deler av Asia.
Den slaviske språkgruppen kan deles i tre hovedgrupper:
- Østslavisk, som omfatter russisk, ukrainsk, hviterussisk og ruthensk
- Vestslavisk, som deles i:
- Sørslavisk, som består av to hovedgrener:
[rediger] Fellestrekk
- flekterende morfologi
- bevaringen av det indoeuropeiske kasussystemet (de fleste slaviske språk har syv kasus)
- inndelingen i perfektive og imperfektive verb (aspekt)
- velutviklet konsonantsystem (særlig sibilanter)
- palatalisering
- kompliserte konsonantsammensetninger, som i det polske «bezwzględny»