Stirling
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Stirling | |
| Status: | By (town) |
| Befolkning: | 41,243 (2001) |
| Region: | Stirling |
| Trad. grevskap: | Stirlingshire |
 |
|
Stirling (Sruighlea på gælisk) er en skotsk by og en burgh fra middelalderen. Byen er klynget rundt en stor festning og en gammel bydel fra middelalderen. Den er et senter for myndigheter, detalj- og engroshandel, og lettere industri. Pr. 2001 var innbyggerantallet på 41 243, noe som gjør Stirling til en av de minste byene i Skottland. Stedsnavnet Stirling har ukjent opprinnelse.
Stirlings historie er derimot stolt da den er kongerikets Skottlands gamle hovedstad og var en kongelig burgh fram til 1975. I 2002, som en del av dronning Elisabeths gulljubileum ble Stirling gitt status av by.
Opp gjennom historien har Stirling vært åsted for dramatiske hendelser i Skottlands historie.
[rediger] Historie
Arkeologien har sporet en bosetning i Stirling tilbake til steinalderen. Siden Romerriket okkuperte Storbritannia har Stirling vært et betydningsfullt sted på grunn av dens høyde som var lett å forsvare og som det siden ble reist en festning på, Stirling Castle. I tillegg lå Stirling strategisk plassert i forhold til elven Forth. Det er antatt at Stirling var festningen Iuddeu eller Urbs Giudi hvor Oswiu av Northumbria ble beleiret av Penda av Mercia i 655 slik som det er blitt nedtegnet hos krønikeskriveren Bede og andre samtidige annaler.
En ferge og senere en bro over elven til Stirling og deretter en havn gjorde stedet til et knutepunkt for handel og brakte rikdom og innflytelse. Byen fikk charter som kongelig burgh av kong David I av Skottland på 1100-tallet. Charteret ble senere ratifisert av senere monarker hvor byen da ble referert til som Strivelyn.
Under Skottlands langvarige kriger med England ble betydelig slag utkjempet ved Stirling. Andrew Murray og William Wallace nedkjempet engelskmennene i 1297 i slaget ved Stirling Bridge, og ved en landsby rett ved i 1314 nedkjempet skottenes konge Robert Bruce i utgangspunktet de overlegne hærstyrkene til Englands konge Edvard II i slaget ved Bannockburn.
Byen har to latinske mottoer som begge var plassert på de første seglene som burgh hvorav man har bevart ett fra 1296: [1]
- Hic Armis Bruti Scoti Stant Hic Cruce Tuti («The Britons stand by force of arms, The Scots are by this cross preserved from harms») og Continet Hoc in Se Nemus et Castrum Strivilinse («The Castle and Wood of Stirling town are in the compass of this seal set down»)[2]
I nærheten av festningen står Det Hellige Kors' kirke (Church of the Holy Rude [3]) og som er byens mest betydningsfulle historiske bygning. Kirken ble ombygd på 1400-tallet etter at Stirling brant ned i en katastrofal brann i 1405. Kirken er den eneste overlevende kirke i Storbritannia, unntatt Westminster Abbey, som har hatt en kroning. Den 29. juli 1567 ble babysønnen til Maria I av Skottland kronet som Jakob VI av Skottland her. Han ble senere også konge av England som Jakob I. Kulehull fra Oliver Cromwells tropper i løpet av borgerkrigen er fortsatt synlig på kirkens tårn og bygning.
I løpet av borgerkrigen tok slaget ved Stirling (1648) midt i Stirling by den 12. september 1648.
Festningsverket fortsatte å spille en strategisk militær rolle i løpet av 1700-tallets jakobittopprør. I 1715 feilet jarlen av Mar å ta kontroll over festningen. I januar 1746 erobret hæren til Charles Edward Stuart byen, men klarte ikke å erobre festningen. Da hæren trakk seg tilbake og nordover sprengte de kirken til St. Ninians hvor de hadde lagret ammunisjon. Kun kirkens tårn overlevde og kan fortsatt bli sett i byen.
Økonomisk har elven Forth og havnen gitt støtte til handel, inkludert handel med te fra India og handel med tømmer fra Østersjøen. Da jernbanen ble utbygd var det begynnelsen med sjøfartens nedgang og på midten av 1900-tallet ble havnen nedlagt.
