Utmattelseskrigføring

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Utmattelseskrigføring er en militær strategi som søker å bekjempe motstanderen ved å få ham til å bruke opp sine reserver av materiell og personell. En eventuell krig vil etter hvert bli vunnet av den parten som har størst reservestyrke. Motstykket til utmattelsesstrid er manøverkrigføring, og all militær doktrine kan passes inn på en skala mellom disse to ytterpunktene.

[rediger] Historisk perspektiv

Et eksempel på utmattelseskrigføring var skyttersgravskrigene på vestfronten under første verdenskrig, hvor begge styrkene befant seg i en statisk defensiv posisjon i skyttergraven som strekte seg fra de sveitsiske alper til den engelske kanal. I flere år uten mulighet til å utmanøvrere, trodde kommandørene at den eneste måten de kunne overvinne fienden var å fortsette å angripe rett mot fronten og dermed utmatte dem.

Vietnamkrigen ble ofte kalt utmattelseskrigen («war of attrition») siden amerikanernes strategi var å nedkjempe fiendens krigsvilje. Til slutt viste det seg at denne strategien feilet på grunn av den asymmetriske delen av konflikten og den dypsindige undervurderingen av USA angående besluttsomheten av den Nord-Vietnamesiske regjeringen og dens støttespillere for å beseire deres fiender uansett hva det ville koste.

De fleste militære teoretikere har gjennom historien sett på utmattelseskrigføring som uønsket, og noe som bør unngås. Denne formen for krig, der man forsøker å slite ut motstanderen i stort antall, representerer det motsatte av de vanlige prinsippene i krig, der man forsøker å skaffe seg avgjørende seire gjennom manøvre, styrkekonsentrasjoner, overraskselsesmomenter osv. På en annen side kan den parten som har mindre fordeler av en manøverkrig eller taktikk med vilje se mot en utmattelseskrigføring for å nøytralisere motstandernes fordeler.

Et eksempel vil være den siste delen av den amerikanske borgerkrigen, hvor Ulysses S. Grant presset på den konføderale hæren til tross for store tap, siden han var sikker på at nordstatenes forsyninger og antallet soldater ville overvinne sørstatene, selv om antall ofre var imot dette.