Abraham Lincoln

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Abraham Lincoln

USAs 16. president
Presidentperiode	4. mars 1861–15. april 1866
Forgjenger	James Buchanan
Etterfølger	Andrew Johnson
Fødselsdato	12. februar 1809
Fødselssted	Hardin County, Kentucky
Død:	15. april 1865
Dødssted:	Washington D.C.
Kone	Mary Todd Lincoln
Yrke	Advokat
Politisk parti	Det Republikanske Parti
Visepresident	Hannibal Hamlin(1861-1865) Andrew Johnson(1865)
Periode:	{{{vperiode}}}
Forgjenger:	{{{vforgjenger}}}
Etterfølger:	{{{vetterfølger}}}
President:	{{{president}}}

Abraham Lincoln (født 12. februar 1809, død 15. april 1865) var president i USA i årene 1861 til 1865. Han var den 16. presidenten i USA. Lincoln er mest kjent for å ha avskaffet slaveriet etter en omfattende borgerkrig. Han ble skutt i hodet under en teaterforestilling av skuespilleren John Wilkes Booth kort tid etter borgerkrigens slutt. Lincoln var den første president fra Det Republikanske Parti, og er regnet som en av de største presidentene USA har hatt.

[rediger] Tidlige år

Han ble født 12. februar, 1809 i Kentucky. Da han var 7 år gammel flyttet han med foreldrene sine til Indiana. Etter økonomiske problemer i Indiana flyttet familien i 1830 til Illinois.

[rediger] Presidentskap

I 1860 ble han valgt til president i USA for Republikanerene. Dette var første gang partiet hadde presidentskapet. De fleste stemmene fikk han fra nordstatene. I kun to av 996 fylker i sørtatene fikk han et flertall av stemmene. Som en konsekvens av at Lincoln ble valgt brøt syv delstater i sør ut av unionen og dannet Amerikas konfødererte stater. Lincoln ble gjenvalgt i presidentvalget i 1864, et valg hvor statene som var med i konføderasjonen ikke deltok.

Lincoln overlevde et drapsforsøk 23. februar 1861 i Maryland. Han ble innsatt som president 4. mars samme år under et stort vakthold.

[rediger] Hans siste dager

Lincoln ble ble skutt 14 april 1865 under stykket Our American cousin på Ford teateret av John Willikes Booth. I Washington D.C. Egentlig var planen å kidnappe presidenten for deretter å bytte ham med noen konføderasjonssoldater. Men etter at Lincoln formulerte i en tale utenfor det hvite hus at han støttet forslaget om å gi sorte stemmerett, endret Booths planen til å drepe Lincoln. Samtidig skulle noen andre konføderasjonssympatisører ta livet av visepresident Andrew Johnson og finansminister William H.Seward.

Det var under stykkets morsomste linje at Booth skulle skyte Lincoln; han hadde håpet at latteren ville dekke lyden av skuddet. Å komme til balkongen var enklere enn planlagt siden Lincoln hadde gitt sin faste livvakt fri. I samme sekund som en av skuespillerene sa linjen sin og latteren brøt ut, hoppet Booths frem og skjøt Lincoln med en 44 caliber Deringer i hodet, på kloss hold. Kulen gikk inn i via Lincolns venstre øre og stoppet bak hans høyre øyeeple. Major Henry Rathbone som var med i Lincolns følge tok øyeblikkelig tak i Booth, men ble kuttet av kniven som Booth hadde tatt med seg. Booth utbrøt"Sic semper tyrannis" og rømte.

Lincoln ble øyeblikkelg fraktet til et hus på den andre siden av gaten hvor han lå i koma i ni timer før han døde.