New Immissions/Updates:
boundless - educate - edutalab - empatico - es-ebooks - es16 - fr16 - fsfiles - hesperian - solidaria - wikipediaforschools
- wikipediaforschoolses - wikipediaforschoolsfr - wikipediaforschoolspt - worldmap -

See also: Liber Liber - Libro Parlato - Liber Musica  - Manuzio -  Liber Liber ISO Files - Alphabetical Order - Multivolume ZIP Complete Archive - PDF Files - OGG Music Files -

PROJECT GUTENBERG HTML: Volume I - Volume II - Volume III - Volume IV - Volume V - Volume VI - Volume VII - Volume VIII - Volume IX

Ascolta ""Volevo solo fare un audiolibro"" su Spreaker.
CLASSICISTRANIERI HOME PAGE - YOUTUBE CHANNEL
Privacy Policy Cookie Policy Terms and Conditions
Avføring - Wikipedia

Avføring

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Denne biologiske artikkelen om avføring referer seg til dyr i alminnelighet. For avføring fra mennesket, se menneskelig avføring.

Avføring eller fæces er halvfaste avfallsprodukter fra et dyrs fordøyelseskanal som presses ut av anus (eller kloakk) under defekasjon. Hos mennesker finner defekasjon sted (avhengig av individet og omstendighetene) fra en til to eller tre ganger per dag. Hvis avføringen blir hardere kan dette føre til langvarig avbrudd i rutinen og det kalles obstipasjon. Ordet fæces er flertallsformen av det latinske ordet fæx som betyr «slam» eller «bunnfall». Ordet har ingen entallsform.

Den særpregede odøren fra avføring skyldes bakterieaktivitet. Bakterier produserer forbindelser slik som indol, skatol og tiol (svovel-inneholdende forbindelser), og i tillegg den uorganiske gassen hydrogensulfid. Dette er de samme forbindelsene som er ansvarlige for odøren til flatulens. Inntak av mat med krydder kan føre til at krydderne forblir ufordøyde og bidrar til avføringens odør. Visse kommersielle produkter finnes som kan redusere avføringslukt.

For forskere kan avføring gi informasjon om et dyrs matvaner. Ved nøyaktig analyse av konsistensen og odørene til avføringen kan forskeren få et begrep om innholdet som tilsammen utgjør avfallet. Så kan en nøyaktig analyse utføres for å avdekke skapningens matvaner.

Avføring er i allminnelighet et tabubelagt emne (se toaletthumor). Forskere har i lang tid lagt merke til at mange arter gjemmer eller graver ned avføringen sin fordi odøren kan trekke til seg rovdyr og de er sannsynlige smittespredere av parasitter til genetiske slektninger, og disse artene utviser ofte engstelig oppførsel når avføringen deres ikke kan tildekkes. Som et eksempel er dette et typisk trekk hos innekatter. Av den grunn går katteeiere ofte til anskaffelse av sandbokser for sine kjæledyr. Hos mennesker kommer dette fenomenet tilsyne i selve den stigmatisering avføringen har.

Dyreavføring blir ofte brukt som gjødsel.

Innhold

[rediger] Relatert terminologi

Den vitenskapelige spesialitet som studerer avføring kalles skatologi. Et annet ord for avføring eller fæces er ekskrement. Ordet dritt er et vulgært navn for avføring. Møkk er et ord som har en nøytral konnotasjon brukt i landbruket men ellers oppfattes som nedsettende. Det er spesielt for ord som er synonymer til avføring at de oftere brukes i overført (nedsettende) betydning enn det de reelt beskriver.

Avføring kan bli brukt til mer enn bare å fastslå dyrs matvaner. DNA fra celler som løsner fra tarmslimhinnen og metabolitter fra ulike hormoner kan brukes til å identifisere genetiske forskjeller henholdsvis stress.

Koprofagi er praksisen med å spise avføring. Dette er uvanlig, men noen planteetere med en diett som er rik på fiber og fattig på proteiner (som f.eks. kaniner) spiser sin egen avføring som en normal del av stoffskiftet. Plantedeler som dyret fortærer blir fordøyd i to omganger, der produktet av den første blir gjenfortært direkte fra anus. Etter at materialet er gjenfortært blir de ufordøyelige planterestene utskilt og blir latt i fred.

Koprofili, også kjent som fekofili, er seksuell tiltrekning til fekalt materiale. Koprofobi, også kjent som fekofobi, er en sterk frykt for avføring eller generelt menneskelige ekskrementer.

Forsteinet avføring er kjent som koprolitter og danner en viktig klasse av gjenstander som studeres av feltet paleontologi.

[rediger] Fekal forurensning

Fekale bakterier (E coli) forstørret 10 000 ganger
Fekale bakterier (E coli) forstørret 10 000 ganger

En kjapp prøve på fekal kontaminsasjon av vannkilder eller jord gjøres ved å undersøke om det finnes E. coli-bakterier ved hjelp av MacConkey agar-plater eller petriskåler. E. coli-bakterier er de eneste som danner røde kolonier ved temperatur omkring 43 °C over natten.

Mens nesten alle stammer av E. coli er harmløse, er deres nærvær imidlertid et vitne om fekal kontaminasjon og dermed en stor mulighet for at andre, farligere organismer også er tilstede.

[rediger] Menneskelig avføring

Hovedartikkel: Menneskelig avføring

Avføring fra menneske
Avføring fra menneske

Menneskelig fekalt materiale varierer betydelig i utseende, avhengig av kosthold og helse. Normalt er fekaliene halvfaste og omgitt av et lag av slim. Den brune fargen kommer av en kombinasjon av galle og døde røde blodlegemer. Hos et nyfødt barn er avføringen til å begynne med gulgrønn etter mekonium. Denne fargingen skyldes tilstedeværelse av galle alene. Etter hvert som kroppen begynner å avstøte overskuddet av døde røde blodlegemer får den sin kjente brune utseende, hvis ikke barnet begynner å die, da forblir den myk, avfarget gul med en ikke-ubehagelig duft inntil babyen begynner å spise betydelige mengder annen mat. Gjennom livet til et vanlig menneske kan man regne med å oppleve mange typer avføring. En «grønn» og noen ganger «leireaktig» utseende avføring er resultatet av mangel på avstøtte blodlegemer. Dette skyldes galleoverbelastning og er svært sjeldent og ikke en helserisiko. Så enkle problemer som alvorliig diaré kan gi blod i avføringen. Ufordøyde matrester som ofte kan finnes i menneskelig avføring er frø, nøtter, korn og bønner, i hovedsak på grunn av det høye fiberinnholdet i disse matslagene.

[rediger] Se også

[rediger] Eksterne lenker og referanser

(Alle lenker er på engelsk)

Static Wikipedia (no images)

aa - ab - af - ak - als - am - an - ang - ar - arc - as - ast - av - ay - az - ba - bar - bat_smg - bcl - be - be_x_old - bg - bh - bi - bm - bn - bo - bpy - br - bs - bug - bxr - ca - cbk_zam - cdo - ce - ceb - ch - cho - chr - chy - co - cr - crh - cs - csb - cu - cv - cy - da - de - diq - dsb - dv - dz - ee - el - eml - en - eo - es - et - eu - ext - fa - ff - fi - fiu_vro - fj - fo - fr - frp - fur - fy - ga - gan - gd - gl - glk - gn - got - gu - gv - ha - hak - haw - he - hi - hif - ho - hr - hsb - ht - hu - hy - hz - ia - id - ie - ig - ii - ik - ilo - io - is - it - iu - ja - jbo - jv - ka - kaa - kab - kg - ki - kj - kk - kl - km - kn - ko - kr - ks - ksh - ku - kv - kw - ky - la - lad - lb - lbe - lg - li - lij - lmo - ln - lo - lt - lv - map_bms - mdf - mg - mh - mi - mk - ml - mn - mo - mr - mt - mus - my - myv - mzn - na - nah - nap - nds - nds_nl - ne - new - ng - nl - nn - no - nov - nrm - nv - ny - oc - om - or - os - pa - pag - pam - pap - pdc - pi - pih - pl - pms - ps - pt - qu - quality - rm - rmy - rn - ro - roa_rup - roa_tara - ru - rw - sa - sah - sc - scn - sco - sd - se - sg - sh - si - simple - sk - sl - sm - sn - so - sr - srn - ss - st - stq - su - sv - sw - szl - ta - te - tet - tg - th - ti - tk - tl - tlh - tn - to - tpi - tr - ts - tt - tum - tw - ty - udm - ug - uk - ur - uz - ve - vec - vi - vls - vo - wa - war - wo - wuu - xal - xh - yi - yo - za - zea - zh - zh_classical - zh_min_nan - zh_yue - zu -

Static Wikipedia 2007 (no images)

aa - ab - af - ak - als - am - an - ang - ar - arc - as - ast - av - ay - az - ba - bar - bat_smg - bcl - be - be_x_old - bg - bh - bi - bm - bn - bo - bpy - br - bs - bug - bxr - ca - cbk_zam - cdo - ce - ceb - ch - cho - chr - chy - co - cr - crh - cs - csb - cu - cv - cy - da - de - diq - dsb - dv - dz - ee - el - eml - en - eo - es - et - eu - ext - fa - ff - fi - fiu_vro - fj - fo - fr - frp - fur - fy - ga - gan - gd - gl - glk - gn - got - gu - gv - ha - hak - haw - he - hi - hif - ho - hr - hsb - ht - hu - hy - hz - ia - id - ie - ig - ii - ik - ilo - io - is - it - iu - ja - jbo - jv - ka - kaa - kab - kg - ki - kj - kk - kl - km - kn - ko - kr - ks - ksh - ku - kv - kw - ky - la - lad - lb - lbe - lg - li - lij - lmo - ln - lo - lt - lv - map_bms - mdf - mg - mh - mi - mk - ml - mn - mo - mr - mt - mus - my - myv - mzn - na - nah - nap - nds - nds_nl - ne - new - ng - nl - nn - no - nov - nrm - nv - ny - oc - om - or - os - pa - pag - pam - pap - pdc - pi - pih - pl - pms - ps - pt - qu - quality - rm - rmy - rn - ro - roa_rup - roa_tara - ru - rw - sa - sah - sc - scn - sco - sd - se - sg - sh - si - simple - sk - sl - sm - sn - so - sr - srn - ss - st - stq - su - sv - sw - szl - ta - te - tet - tg - th - ti - tk - tl - tlh - tn - to - tpi - tr - ts - tt - tum - tw - ty - udm - ug - uk - ur - uz - ve - vec - vi - vls - vo - wa - war - wo - wuu - xal - xh - yi - yo - za - zea - zh - zh_classical - zh_min_nan - zh_yue - zu -

Static Wikipedia 2006 (no images)

aa - ab - af - ak - als - am - an - ang - ar - arc - as - ast - av - ay - az - ba - bar - bat_smg - bcl - be - be_x_old - bg - bh - bi - bm - bn - bo - bpy - br - bs - bug - bxr - ca - cbk_zam - cdo - ce - ceb - ch - cho - chr - chy - co - cr - crh - cs - csb - cu - cv - cy - da - de - diq - dsb - dv - dz - ee - el - eml - eo - es - et - eu - ext - fa - ff - fi - fiu_vro - fj - fo - fr - frp - fur - fy - ga - gan - gd - gl - glk - gn - got - gu - gv - ha - hak - haw - he - hi - hif - ho - hr - hsb - ht - hu - hy - hz - ia - id - ie - ig - ii - ik - ilo - io - is - it - iu - ja - jbo - jv - ka - kaa - kab - kg - ki - kj - kk - kl - km - kn - ko - kr - ks - ksh - ku - kv - kw - ky - la - lad - lb - lbe - lg - li - lij - lmo - ln - lo - lt - lv - map_bms - mdf - mg - mh - mi - mk - ml - mn - mo - mr - mt - mus - my - myv - mzn - na - nah - nap - nds - nds_nl - ne - new - ng - nl - nn - no - nov - nrm - nv - ny - oc - om - or - os - pa - pag - pam - pap - pdc - pi - pih - pl - pms - ps - pt - qu - quality - rm - rmy - rn - ro - roa_rup - roa_tara - ru - rw - sa - sah - sc - scn - sco - sd - se - sg - sh - si - simple - sk - sl - sm - sn - so - sr - srn - ss - st - stq - su - sv - sw - szl - ta - te - tet - tg - th - ti - tk - tl - tlh - tn - to - tpi - tr - ts - tt - tum - tw - ty - udm - ug - uk - ur - uz - ve - vec - vi - vls - vo - wa - war - wo - wuu - xal - xh - yi - yo - za - zea - zh - zh_classical - zh_min_nan - zh_yue - zu

Static Wikipedia February 2008 (no images)

aa - ab - af - ak - als - am - an - ang - ar - arc - as - ast - av - ay - az - ba - bar - bat_smg - bcl - be - be_x_old - bg - bh - bi - bm - bn - bo - bpy - br - bs - bug - bxr - ca - cbk_zam - cdo - ce - ceb - ch - cho - chr - chy - co - cr - crh - cs - csb - cu - cv - cy - da - de - diq - dsb - dv - dz - ee - el - eml - en - eo - es - et - eu - ext - fa - ff - fi - fiu_vro - fj - fo - fr - frp - fur - fy - ga - gan - gd - gl - glk - gn - got - gu - gv - ha - hak - haw - he - hi - hif - ho - hr - hsb - ht - hu - hy - hz - ia - id - ie - ig - ii - ik - ilo - io - is - it - iu - ja - jbo - jv - ka - kaa - kab - kg - ki - kj - kk - kl - km - kn - ko - kr - ks - ksh - ku - kv - kw - ky - la - lad - lb - lbe - lg - li - lij - lmo - ln - lo - lt - lv - map_bms - mdf - mg - mh - mi - mk - ml - mn - mo - mr - mt - mus - my - myv - mzn - na - nah - nap - nds - nds_nl - ne - new - ng - nl - nn - no - nov - nrm - nv - ny - oc - om - or - os - pa - pag - pam - pap - pdc - pi - pih - pl - pms - ps - pt - qu - quality - rm - rmy - rn - ro - roa_rup - roa_tara - ru - rw - sa - sah - sc - scn - sco - sd - se - sg - sh - si - simple - sk - sl - sm - sn - so - sr - srn - ss - st - stq - su - sv - sw - szl - ta - te - tet - tg - th - ti - tk - tl - tlh - tn - to - tpi - tr - ts - tt - tum - tw - ty - udm - ug - uk - ur - uz - ve - vec - vi - vls - vo - wa - war - wo - wuu - xal - xh - yi - yo - za - zea - zh - zh_classical - zh_min_nan - zh_yue - zu