Chardonnay
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Chardonnay er en av de mest kjente vindruene. Den har sitt utspring fra Burgund i Frankrike. Chardonnay er basisdruen i kjente hvitviner som Chablis, Montrachet og Meursault, alle fra Burgund.
Druen er også blitt eksportert til andre vinområder i verden. Den trives i de fleste klima og er ganske nøytral på smak og aroma. Særegenheter i jordsmonn setter sitt tydelige preg på druen. Et eksempel på dette er vinene fra Chablis og Côtes de Beaune.
Druen er også benyttet som viktig basis i champagne.
Innhold |
[rediger] Historie
Fra DNA-analyser er det blitt påvist at druen er i slekt med Pinot Noir og Gouais Blanc. Begge disse druene kommer opprinnelig fra Frankrike.
[rediger] Smak og lukt
I sitt hjemland Frankrike gir druen ofte elegante viner med flott syre og toner av grapefrukt, mens i andre land kan den gi viner med smak av ananas og smørmalt.
Lettere Chardonnay-viner har i sin ungdom smak av grønne epler. Når de er modne fremtrer ofte pære, citrus, nøtter, kjeks og honning.
[rediger] Lagring
De fleste Chardonnay-viner bør drikkes unge. Det er bare de høyere klassifiserte vinene som tåler lagring. Vin basert på Chardonnay-druen er også velegnet til lagring på eikefat.
Av gode årganger fra Chablis, Côtes de Beaune og Australia kan disse utvikles i opptil ti år.
