De mørke århundrer i Hellas
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Artikkelen inngår i serien om |
| Epoker |
|
Egeisk kultur Mørke århundre
Hellenistisk tid |
De mørke århundrene i Antikkens Hellas (ca. 1100 f.Kr. - 750 f.Kr.) referer til perioden i gresk historie fra den antatte doriske invasjon og slutten av den mykenske sivilisasjon i det 11. århundre f.Kr. til de første antikke bystatenes oppblomstring i det 9. århundre f.Kr. og eposene til Homer og de tidligste skriftlige nedtegnelsene med alfabetisk gresk i det 8. århundre f.Kr.
Innhold |
[rediger] Sivilisasjonenes kollaps
Perioden mellom c. 1200 - 800 f.Kr. i gresk historie kjenner man lite til. Arkeologi viser en kollaps i sivilisasjone i den østlige Middelhavsverdenen. Hettittenes sivilisasjon kollapset. Byer fra Troja til Gaza ble ødelagt. De store mykenske palassene forfalt, og skrivekunsten døde ut, gresk ble stort sett ikke lenger skrevet. Utgravinger viser at potter og kar fra de mørke århundrene var enkle og praktiske, i motsetning til de mykenske pottefunnene, som var dekorerte. De samme utgravingene viser at grekerne bodde i langt mindre bosetninger i denne perioden, samtidig som en ikke finner varer fra andre kulturer i bosetningene. Dette kan tyde på at handel og kontakt med de omliggende sivilisasjonene var nede i et minimum. Alt dette antyder hungersnød og avfolking. Andre kulturer nevner ikke lenger mykenerne i sine skriftkilder.
En teori hevder at den mykenske sivilisasjonen ble undergravet av en økologisk katastrofe. Samfunnet med festningene på toppen av høyden, jakten i skogene og som var hestebasert slik det ble avbildet hos Homer og Hesiod ble erstattet av en handelskultur som var nært forbundet med sjøen. Den økologiske nedgangen var tapet av skogene gjennom menneskelig utnyttelse, noe som gjorde den tidligere økonomiske strukturen ikke lenger var bærekraftig. Platon nevner noe av dette i sin teori om geiter som beiter på floraen på høudene og skaper erosjon som førte til tap av planter. På denne bakgrunn kan det tenkes at kollapsen i den greske mørke tidsalderen ikke primært skyldtes en dorisk invasjon, men miljøskader.
[rediger] Samfunnet endres
De fleste greske områdene i de mørke hundreårene ble styrt av konger. Kongene ble etterhvert, flere steder, erstattet av et aristokratisk styre. Samtidig ble det tradisjonelle indoeuropeiske kavalerier byttet ut med infanteri, og jernet ble tatt i bruk. Jernet var mer tilgjengelig og billigere i bruk en bronsen hadde vært tidligere. Infanteriet førte til at det ikke bare var hesteeiende aristokrater som deltok i krigføringen. Likhet vokste sakte blant de forskjellige klassene i folket og førte til slutt til at forskjellige konger ble avsatt, mens familien vokste frem.
Familier begynte å rekonstruere sin fortid i forsøk på å forbinde sine blodlinjer til heltene fra Trojanerkrigen, særlig til Herakles. Mens det meste av dette var legende, ble noe ordnet av poeter i skolen til Hesiod. De fleste av disse diktene er tapt, men noen kjente «fortellingsskrivere» som de ble kalt, var Hekataios fra Milet og Akousilaos fra Argos.
Det er antatt at eposene til Homer inneholder en viss grad av tradisjon som er muntlig videreført under de mørke århundrene. Hva som er faktisk historie i Homers forfatterskap, er omdiskutert.
På slutten av denne stagnasjonsperioden opplevde gresk sivilisasjon en renessanse som spredte den greske verdenen så langt som Svartehavet og Spania.
[rediger] Et nytt skriftsystem
Bruken av stavelsesystemet til minoerne, den såkalte Linear-skriften, forfalt til fordel for et nytt alfabetsystem som ble adoptert fra de semittiske fønikerne for ikke bare å skrive med det greske språket, men også andre språk i det østlige Middelhavet på den tiden. Før denne turbulente tiden, skrev mykenerne sitt greske språk med Linear B, men etter de mørke århundrene da historie ble nedskrevet igjen, finner vi dette nye alfabetet, det mer kjente alfa-beta-gamma. Etruskerne har også dratt nytt fra denne oppfinnelsen, gammelitaliske varianter spredte seg gjennom Italia fra det 8. århundre. Andre varianter av alfabetet dukker opp på Lemnos Stele og i forskjellige alfabeter i Lille-Asia. Men de tidligere Linear-skriftene ble ikke fullstendig oppgitt, kypriotisk skrift, etterkommer av Linear A, forble i bruk på Kypros for greske og eteokypriotiske inskripsjoner frem til hellenismen.
[rediger] Krigføring i Middelhavet og sjøfolkene
Det var rundt denne tiden at opprør i stor skala fant sted og forsøk på å kaste eksisterende kongedømmer av omkringliggende folkeslag som allerede var plaget av hungersnød og tunge tider, men som mest sannsynlig var et resultat av økonomisk og politisk ustabilitet som skjedde i hele Middelhavsområdet. Hettittenes kongedømme ble invadert og falt for de såkalte havfolkene, en gruppe som stammet fra områdene rundt Middelhavet som Svartehavet, Egeerhavet og de anatoliske regionene. En lignende samling av folkeslag kan ha forsøkt å ta over Egypt to ganger, en gang under styret til Mernepta rundt 1224 f.Kr. og igjen under styret til Ramses III rundt 1186 f.Kr. Krigsmonumenter ble satt opp for hver konflikt, inskripsjonene og utskjæringene ved Karnak og Luxor fra de 13. og 12. århundrene er de eneste kildene for sjøfolkene.
«De fremmede landene...satte i gang en konspirasjon på øyene deres. Landene var alle på en gang i bevegelse, spredt i krig. Ingen land kunne stå seg imot deres våpen...Deres forbund var Peleset, Tjerker, Shekelesh, Denyen og Weshesh» (Edgerton and Wilson 1936, pl 46, s.53; og Wilson, J. 'Egyptian Historical Texts' i Pritchard 1969)
Men i begge forsøkene lyktes det egyptiske forsvaret å unngå den samme skjebnen som hettittene. Den muntlige tradisjonen til grekerne gjorde at mye av historien og arven ble ført videre fra en generasjon til den neste.
[rediger] Litteratur
- Latacz, J. Between Troy and Homer. The so-called Dark Ages in Greece, i: Storia, Poesia e Pensiero nel Mondo antico. Studi in Onore di M. Gigante, Rome, 1994.
- Jan Sammer, New Light on the Dark Age of Greece [1] (Immanuel Velikovsky Archive)
- Snodgrass, Anthony M. (c2000). The dark age of Greece : an archaeological survey of the eleventh to the eighth centuries BC. New York: Routledge. ISBN 0-415-93635-7 (hb) ISBN 0-415-93636-5 (pb).
- Sandars, N.K. (c1978). The Sea Peoples: Warriors of the ancient Mediterranean 1250-1150 BC. London: Thames and Hudson. ISBN 0-500-02085-X.
| Emneoversikt for oldtidens Hellas | ||
|---|---|---|
| Steder: Egeerhavet | Hellesponten | Makedonia | Sparta | Athen | Korint | Thermopylene | Antiokia | Alexandria | Pergamon | Milet | Delfi | Olympia | Troja | ||
| Dagligliv: Økonomi | Landbruk | Kosthold | Slaveri | Prostitusjon | ||
| Personligheter: Alkibiades | Perikles | Aspasia | Thrasybulos | Aleksander den store | ||
| Filosofi: Aristoteles | Epikur | Euklid av Megara | Hippias av Elis | Platon | Sokrates | ||
| Litteratur: Homer | Hesiod | Pindar | Aiskhylos | Sofokles | Evripides | Aristofanes | Herodot | Tukydid | Xenofon | Polybios | ||
| Arkitektur: Parthenon | Artemistempelet i Efesos | Akropolis | Zevsstatuen i Olympia | Kolossen på Rhodos | Hefaisteion | Athens agora | ||
| Kriger: Perserkrigene | Peloponneskrigen | Korintkrigen | Makedonerkrigene | ||
| Kronologi: Egeisk sivilisasjon | Mykene | Mørke århundrene | Antikkens Hellas | Hellenismen | Romersk Hellas | ||
