Dominatet
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Vanlige uttrykk under Romerriket | |
Romerske kongedømme | |
Romerske republikk | |
Keiserriket | |
Principatet | Dominatet |
Vestromerriket | Østromerriket |
Magistrat | |
Konsul | Pretor |
Kvestor | Promagistrat |
Aedil | Tribun |
Censor | Guvernør |
Ekstraordinære magistrater | |
Diktator | Magister equitum |
Triumvirat | Decemviri |
Vanlige titler og betegnelser | |
Pontifex Maximus | Legatus |
Dux | Officium |
Prefekt | Vicarius |
Vigintisexviri | Liktor |
Magister militum | Imperator |
Princeps senatus | Keiser |
Augustus | Caesar |
Tetrarki | Ridder |
Politiske institusjoner | |
Senatet | Cursus honorum |
Folkeforsamlingene | Kollegialitet |
Romerretten | Romersk borger |
Imperium | Concilium Plebis |
Dominatet (284-476 e.kr) var den siste av de to fasene av Romerriket og en sentral del i utviklingen av europeisk rettshistorie.
Ordet kommer fra det latinske dominus, som betyr herre. Selv om ordet dominus helt siden det juliansk-claudiske dynasti hadde vært knytt til keiseren, ble det ikke vanlig før under Domitian, som var den første keiseren i dominatet.