Dracula

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Den tyske stumfilmen Nosferatu fra 1922 brukte navnet «Orlock» istedenfor «Dracula» av opphavsrettslige grunner, men filmen regnes fremdeles som den store Dracula-klassikeren. Bildet viser Max Shcreck i hovedrollen som Grev Orlock.

Nosferatu-filmen fra 1922 følger handlingen i boka tett selv om navnene er nye. Her møter den unge Hutter, spilt av Gustav von Wangenheim, greven for første gang i slottet i Transylvania.

Bilde fra Nosferatu-filmen fra 1922. Hutters kone Ellen går i søvne i sitt hjem i London. Hun blir Draculas hovedoffer.

Bram Stokers romanskikkelse Dracula har vært en av de mest kjente skrekkfigurene i vestlig populærkultur de siste hundre år, og Dracula er for mange synonymt med vampyr. Her opptrer han i en moderne Halloween-annonse fra USA.

Dracula (engelsk Dracula) er en roman av den irske forfatteren Bram Stoker som kom ut første gang i 1897. Boka handler om den mystiske vampyrgreven Dracula fra Transylvania på jakt etter blod i London. Historien har blitt filmatisert flere ganger, og Dracula-skikkelsen er i dag en av de mest kjente skrekkfigurene i vestlig populærkultur og for mange ensbetydende med vampyr. Romanen regnes av flere som et mesterverk, men Stoker rakk aldri selv å oppleve suksessen med Dracula.

[rediger] Handling

Jonathan Harker blir sendt av advokatfirmaet sitt til Transylvania for å bistå deres nye klient som ønsker å bosette seg i England. Klientens navn er grev Dracula. Reisen var lang og farefull og stadig ble han advart av ukjente mennesker jo mer øst han reiste. Til å begynne med skjønte ikke den frustrerte Harker dette og enda forsto han ikke jo mer merkelige hendelser som hente innenfor Transylvanias grenser. Da han oppdaget at han var fanget i grevens borg, hvem greven og hans tjenere er og grevens store plan for England skjønner Harker at han må flykte fra borgen for å stoppe Dracula før det er før sent.

Bokas form er skrevet i dagbok- og brev-form til fortellingenes personer, der i blant advokat Jonathan Harker, nederlenderen og doktoren Abraham Van Helsing, doktor Jack Serward og Mina Harker. Denne formen finnes også i blant annet i Mary Shelleys Frankenstein og Robert Louis Stevensons Dr. Jekyll og Mr. Hyde og er ellers typisk i engelske romaner fra 1800-tallet (særlig i Viktoriatiden).

[rediger] Tolkning

Det er to spesielle temaer som går igjen i Dracula, som mange filmer som er basert på romanen fokusere på. Og det er erotikk og ekteskap. Disse er to temaer man var spesielt opptatt av i mange engelske viktorianske og romantiske romaner på 1800-tallet.

Romanen er på mange måter beskrevet som en erotisk roman. Greven Dracula flykter nettopp fra Transilvania til England for å for å finne et nytt hjem og flere unge jenter som han kan suge livskraften ut av og gjøre dem til sine elskere. Dessuten har han tre andre vampyrer boende i borgen sin og de er nettopp tre unge og vakre kvinner (den ene er blond, den andre en brunette mens den tredje er mørkhåret) som sine elskere. Romanen er full av erotiske scener, der i blant mellom Dracula og sine ofre. Men også Jonathan Harker, han som senere blir gift med Mina, får oppleve en erotisk scene mellom de tre kvinnelige vampyrene (som er en typisk mannsdrøm!).

Av den grunn er romanen også sett på som en roman som tar opp den ekteskapelige tryggheten. Grev Dracula har, som vampyrer flest, ikke noe speilbilde, speil eller blanke gjenstander. Dermed ser man på ham som ikkemenneskelig, i tillegg til å være en Casanova og «playmaker» som er ute etter sex. Van Helsing, som er Draculas erkefiende, blir sett på som romanens farsfigur og «prest» som kjemper mot mennesker som søker useriøse forhold utenfor ekteskapet. Ved at Van Helsing stikker trepålen inn i hjertet og skjærer av hodet på den elskovshungrige vampyren som villeder den vakre Mina Harker, er det for å kunne la de to unge og konvensjonelle elskerne (Jonathan og Mina Harker) få et normalt ekteskap og hindre at flere kommer i samme situasjon.

[rediger] Bakgrunn

Myten om vampyren Dracula skal være basert på den historiske prins Vlad Tepes (1431-1476), «Vlad spidderen», en brutal, valakisk hærfører, men ikke i så stor grad som mange har trodd siden 1970-tallet. Undersøkelser av Stokers kilder har vist at Dracula har lite til felles med den «virkelige Dracula» annet enn navnet og adelstittelen. Stoker reduserte ham også fra prins til en greve.

[rediger] Stokers kilder til Dracula

• De få biografiske opplysningen om Vlad Tepes (kun navnet og adeligheten).
• John Polidori: The Vampyre (1819).
• James Malcolm Rymers: Varney the Vampyre, or, The Feast of Blood (1845-1847).
• Sheridan Le Fanu: Carmilla (1872).

[rediger] Filmversjoner (utvalg)

• 1927: F.W. Murnau: Nosferatu - Eine Symhonie des Grauens - Max Schreck som Graf Orlok
• 1931: Tod Browning: Dracula - Bela Lugosi som Grev Dracula
• 1958: Terence Fisher: Dracula - Christopher Lee som Grev Dracula
• 1979: Werner Herzog: Nosferatu: Phantom der Nacht - nyinnspilling av Murnaus Nosferatu med Klaus Kinski som Grev Dracula
• 1992: Francis Ford Coppola: Bram Stokers Dracula - Gary Oldman som Grev Dracula.
• 1995: Mel Brooks: Dracula: Dead and Loving It - komedie med Leslie Nielsen som Grev Dracula

[rediger] I Norge

I Norge ble romanen Dracula utgitt første gang i 1974 på Gyldendal Norsk Forlag i Bjørn Carlings oversettelse, med etterord av Tor Åge Bringsværd og Jon Bing.

[rediger] Se også

• Vampyr
• Vlad Tepes