Vampyr
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Språk: Denne artikkelen trenger språkvask og korrektur for å oppnå en høyere språklig standard.
Nøyaktighet: Denne artikkelens faglige presisjon er omstridt, eller den kan inneholde faktafeil. Se diskusjonssiden for detaljer.
Opprydning: Denne artikkelen trenger en opprydning for å oppnå en høyere standard. Du kan hjelpe Wikipedia med å forbedre den.
- «Vampyr» har flere betydninger.
Vampyr er en mytologisk skikkelse som går igjen i mange kulturer. De blir noen ganger beskrevet som menneskeliknende, men med kritthvit hud og ofte svart hår, svarte kapper/kjoler/dresser eller liknende. De går under mange navn, der i blant Nosferatu (Nos: lat. "Natt-" Eratu: "Vesen, skapning.), vandøde og blodsugere. De mest kjente vampyrene i dag, er vampyrene som er hentet fra sentral-europeisk folketro. De var levende døde som står opp om natten for å drikke blod av de levende og kan også besette mennesker til å bli deres tjenere ved behov. Et menneske som blir bitt av en vampyr, blir selv en vampyr. De holder til på kirkegårder, i gamle slott, herskapshus, osv og kommer frem kun om natten for å spise. Vampyrer drepes med bl.a. at hodet blir avskåret av skarpt sølv, trestaker og dagslys. Vampyrer avskyr hvitløk, velsignede gjenstander og objekter som f. eks. et kors fra en kirke.
Innhold |
[rediger] Definisjon og «sannheten» bak mytene
En vampyr defineres som et mer eller mindre levende vandrende lik som kan være menneske (vampyrer kan skifte skikkelse) og som trenger blod for «livets» og nytelsens skyld. Dette blir kalt for vampyrisme, et begrep som blant annet blir brukt om en bestemt seksuell nytelse hvor man opphisset biter og slikker hverandre. Å lage sugemerke på hverandre regnes som vampyrisme. Begrepet brukes også når forføreriske og vakre menn/kvinner som liker å fange kvinner/menn for å ruinere dem økonomisk og psykologisk.
Det finnes en bestemt flaggermusart i Sør-Amerika som lever som vampyrene i mytene (kanskje opprinnelige opphavet til mytene). Om dagen sover de som andre flaggermusarter og om natta jakter de etter blod fra pattedyr.
[rediger] De eldste vampyrmytene
[rediger] Vampyrer i Amerika
De eldste mytene stammer antakelige fra Amerika. Hos aztekerne hadde de en slags hekse-vampyr kalt Civatateo og som tjente måneguden. En civatateo ble fremstilt som mager kritthvit kvinne som hadde barn som sin favorittoffer. Det fantes også en annen type vampyr kalt Ciuateteo/Ciuapipilitin og ble kjent igjen av deres nakne kjøttløse hode. I Surinam i Sør-Amerika fantes det en vampyr, Azeman, som bevegde seg fritt om dagen som en kvinne og om natta forandret seg til en flaggermus. Den vampyren angrep sovende mennesker. I Brasil fantes Jaracacas som så ut som en slange og hyponotiserte ammende kvinner og diet dens blod fra deres bryster. Den merkeligste av alle vampyrene i Amerika (kanskje også i verden) var en «vampyrart» som sugde blod av sine ofre fra dere ører gjennom sin nese.
[rediger] Vampyrer i Australia
Hos de australske aboriginenes folketro, finner man Talamaur-vampyren. Den fremkalte tjenere fra åndeverden for å lokke ofre til seg, men den kunne også suge til seg livskraften fra menneskenes sjeler på langt avstand fra deres graver.
[rediger] Vampyrer i Asia
I India hadde man mange ulike typer vampyrer. Der i blant Vetala-vampyren (som alltid var en kvinne og jaktet etter sovende kvinner), Hahn-Saburo (som alltid var en mann som jaktet etter menn med hjelp av sine hunder) og Hant-Pare (som kunne være både menn og kvinne, men hadde ikke noen hoggtenner. Den var avhengig av sovende mennesker med åpne sår). Men den mest kjent vampyren i India, finner man i historien om Kong Vikram og vampyren Baital.
Andre steder i Asia der man finner man bl.a. disse vampyrene. I Kina finner man en vampyren Kiang-Tsi som hadde lange klør og hvitt hår. Hvis den ikke fikk blod på en dag, så måte han hoppe for å ikke bli stiv. I Japan fantes det en vampyr som skilte seg ut fra de andre, Kasha. Istedenfor å drikke blod av levende mennesker, drakk den blod av døde mennesker. På Filippinene fantes det flere ulike typer vampyrer. Den eldste er Danagene, som var en annerledes rase. Da menneskene kom dit, kunne begge rasene levde side om side uten konflikter. En dag skar et menneske på fingeren og en danag kom og sugde for å lindre smerten. Dermed fikk den smaken av menneskeblod. Også i Malaysia finner mange vampyrer, der i bl.a. Bajangen (som var dødfødte barn og beveget seg mest i formen av en katt. Kunne fanges med magi og måtte mates med egg for å stille dennes hunger), Pelesit (onde onder som gikk inn i mennesker og ga dem tørsten etter menneskeblod) og Penanggalanen (en flygende vampyr med hode og hals som tilhørte en kvinne, resten av kroppen var i stykker).
[rediger] Vampyrer i Afrika
I Afrika opptrer vampyrene mer som demoner. I Ghana, Elfenbenskysten og Togo opptre det en demon ved navn Asanbosam i den dyp jungelen. Den så ut som mennesker, men den hadde tenner laget av jern og kroker på føtter som den kunne bruke for å henge opp ned i et tre og gripe tak i ofrene som vandret i jungelen. En annen demon var Adze, som vanligvis så ut som en fugl og ble til menneske når den ble fanget. Demonen elsket å spise vakre barn. På Madagaskar fantes det en blodtørstig demon kalt Ramanda. Men den kunne like gjerne spise avklippede tånegler som blod.
[rediger] Vampyrer i Norden og Vest-Europa
I Norden, Canada og i sørslaviske området opptrer en vampyr som ble kalt for Mara/Mare/Mora. Denne vampyren sugde blod fra de menneskene den var forelsket og kom alltid tilbake til sine ofre. Vampyren så ut som en vakker kvinne og hadde sex med sovende menn. Hun satte seg på mannens bryst og ga sine menn mareritt (mareritt kommer av serbiske ordet nocna mora og betyr nattlige Mora). Det fantes annen vampyr i Norden og om han står det skrevet i danske verket Saxo Grammaticus. Vampyren ble kalt Gesta Danorum og var opprinnelig en dansk trollmann som kalte seg Mid-Odin og utfordret guden Odin fordi han trodde han var like mektig som han. Odin dukket opp og beseiret han. Men han dukket opp igjen etter døden, denne gangen i den grusomme vampyren som drepte familier ved å drikke deres blod. Til slutt løste man problemet ved å grave han opp, hugge av han hode og tre en stake gjennom hjertet hans. I Skåne i Sverige (også mange andre steder i Norden) går en historie om en sjømann som var den eneste som overlevde da skipet sank. Han døde litt senere, men dukket opp igjen som vampyr og så ut som en sjømann med fillete klær.
I Skottland fantes den en slags vannalv som så ut som halvt geit og halvt vakker kvinne. Hun sugde blod fra menn som gikk vil i skogen, men kunne føre barn som gikk seg vill i skogen hjem. På Isle of Man og Irland en vampyr som het Leanan-Sidhe som ga utrolige poetiske talenter hvis man ga litt blod til henne. Den mest vanlige vampyren i Irland var Dearg-due, som betyr den røde blodsugeren. Letteste måten å bli kvitt vampyren var å åpne graven dens og plassere noen tunge steiner over den. I Tyskland fantes vampyren Neuntoter som spredde pest. I Nord-Europa fantes det en vampyr kalt Nachezeher som ikke trengte å forlate graven sin. Ved å tygge på sitt eget lik klede, kunne han suge ut livskraften fra sine levende slektninger.
I den gamle Hellas fantes det en vesen som het Strigoe eller Lamia. Hun var en uhyre som spiste barn og drakk deres blod. I sagen om Lamia, var hun elskerinnen til stor guden Zevs. Hera likte ikke dette og gjorde henne gal og lot henne drepe sine egne barn. Hera dømte henne til å leve om natten og drikk blod fra barn. I gresk mytologi fortelles det om Empusas, som var onde ånder og som hørte til heksegudinnen Hecate. For å livnære seg, tok hun formen av vakre kvinner (spesielt fra Fønikia) og forførte unge menn for å drikke deres blod.
[rediger] Vampyrer i Øst-Europa
Vampyrene fra Øst-Europa blir ofte kalt for de ekte vampyrene og de var ofte knyttet mot kristendommen. I Romania hadde man to vampyrer, Stigoii og Moroii, som var uektefødt barn som ble født av foreldre som var uektefødt. Disse vampyrene kunne være både mann (som var skallet) og kvinne (som hadde et rødt ansikt) som i likhet med andre vampyrer elsket blod og ville orgier, men skilte seg ut ved at Moroii var en levende vampyr mens Stigoii var en vanlig «død» vampyr. Når Moroii vampyren døde, så ble den Stigoii. Nosferatu er den mest kjente av disse vampyrene.
I Romania, Serbia og Bulgaria finnes det i historier om Judas barn (alle var merkelig nok vampyere) som var svært mektig og var like rødhåret som sin far Judas. De var kjent for å sette merket XXX på ofrene sine, som var satans sitt merke og symboliserte de 30 sølvpengene som Judas fikk for å forråde Jesus. I Bulgaria fantes det også en vampyr kalt Vepir og var kjent for at de ikke hadde noe skjelett. Derfor var deres kjøtt mykt og kjentes ut som svamp. I Russland finnes det en vampyr, Vurdalak, som var kjent for sin purpurfarget ansikt og var storsett kvinner som man trodde ble til ved svart magi. I Moldova var det en vampyr, Zmeu, kjent for å opptre som en vakker kvinne. Men når hun trengte seg inn i huset ble hun til en grønn flamme. I Polen fantes det en vampyr, Upierzycka, som hadde en lang sverdlignende tunge som den brukte for å nå ofrets blodårer. Dessuten hadde han kun et nesebor. I Albania fantes det en «ufarlig» vampyr, Lugat, som kun trengte noen få dråper blod fra sin offer.
I slavisk mytologi finner man historie om en Upir, som var kjent for å være dagslysvampyr og var mennesker som gjorde onde handlinger og ble til en vampyr mens den levde. Hvis noen mistenkte noe for å være en Upir, ble han/hun drept på stedet med en stake gjennom hjertet. Dessuten finnes det også en historie om Dhampieren i slavisk mytologi. De var halv vampyrer og var barn av en vampyr og et menneske. Disse halv vampyrene drakk ikke blod, men var like sterk som sine slektninger.
[rediger] Vampyr i gamle testamentet
I den gamle testamentet i bibelen kan man lese hvordan Gud skapte den første mennesket, Adam. Deretter skapte Gud Eva, som ble Adams hustru. Men det få vet er at i de aller eldste jødiske skriftene av gamle testamentet forteles det om Adams første hustru. Hun het Lillith og var laget av leire, akkurat som Adam. Det viste seg at hun var like viljesterk og selvstendig som Adam og han kunne ikke bestemme over henne (den første feministen). Adam ble sur og Gud tenkte ikke på at slik bråk kunne oppstå, slik at Gud tok en av Adams ribbein og skapte Eva av den. Lillith ble kastet ut av Edens hage og sverget hevn over alle menneskene. Hun fikk barn med demoner og det var disse barnene som ble til vampyrer, varulver, hekser og andre uhyrer. Så begynte hun selv å drikke blod av menn. Til og begynne med var hun en vakker dame, men ble gradvis til en monster med klør og hoggtenner. For å beskytte sitt hus og sin familie mot Lillith, kunne man skrive på døra: Adam og Eva er velkommen her, men ikke dronning Lillith.
[rediger] De nyere vampyrmytene
Det er først i den senere tid at mennesker har trodd på vampyrer sovende i kister. Siden det kun er et par hundre år siden det ble vanlig å begrave mennesker i kister var det vanligere at vampyrer sov i vanlige senger. Vampyrene holder til i krypter eller huler, men i senere tid har de holdt til i slott og borger. Bram Stokers Dracula lever i et stort slott i Transilvania og har det ganske bekvemmelig, mens andre sover i gravene sine. Dette bildet ble dannet av litterær bøkene og filmene.
[rediger] Kjente bøker om vampyrer
- Saxo Grammaticus
- The Vampyre av John Polidori
- Varney the Vampire av James Malcolm Rymers
- Carmilla av Sheridan Le Fanus
- Dracula av Bram Stoker
- En vampyrs bekjennelser av Anne Rice
- Historikeren av Elizabeth Kostova
- Evighetens kyss av Stephenie Meyer
- Sagaen Om Darren Shan av Darren Shan
[rediger] Kjente filmer med vampyrer
- F.W. Murnau: Nosferatu - Eine Symhonie des Grauens (1927), Max Schreck som Graf Orlok.
- Terence Fisher: Horror of Dracula (1958), Christopher Lee som Grev Dracula.
- Francis Ford Coppola: Bram Stoker's Dracula (1992), Gary Oldman som Grev Dracula.
- Stephen Norrington: Blade (1998), Wesley Snipes som Blade.
