Ernst Röhm
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Ernst Röhm (født 28. november 1887, henrettet 1. juli 1934) var de facto kommandant for Sturmabteilung (SA) i Tyskland fra 1931 til sin død.
[rediger] Tidlig karriere
Röhm var yrkesoffiser i Bayerns hær, og gjorde tjeneste i første verdenskrig. Han ble Oberleutnant i det 10. infanteriregiment, og ble senere forfremmet til Hauptmann. I september 1914 fikk han en alvorlig skade i ansiktet under kamper i Lorraine.
Etter krigens slutt gikk han inn i Epp Freikorps, en privat milits som ble stiftet i München av desillusjonerte veteraner som en reaksjon mot Weimarrepublikken. I 1920 gikk han inn i NSDAP, og deltok i organiseringen av SA. Han deltok i det mislykkede ølkjellerkuppet, og satt i femten måneder fengslet sammen med Adolf Hitler; de to ble nære venner.
Röhm ble løslatt i 1924, og jobbet sammen med Hitler for å gjenoppbygge NSDAP. Det utviklet seg raskt konflikter mellom de to. I 1925 gikk Röhm ut av partiet, og reiste til Bolivia, hvor han arbeidet som militærrådgiver. Weimarregjeringen sponset denne stillingen, og han ble forfremmet til oberst i Reichswehr.
[rediger] SA-kommandant
I 1930 tok Hitler personlig embetet som øverstkommanderende for SA, Oberste SA-Führer. Han sendte en personlig melding til Röhm, og bad ham om å komme tilbake til Tyskland for å virke som SA-Stabschef og dermed de facto kommandant. Han aksepterte tilbudet i 1931, og begynte raskt å fylle sentrale posisjoner med venner og bekjente. Han introduserte også idéer som var i strid med partiledelsens, spesielt venstreorienterte idéer omkring arbeiderklassens posisjon. Det gikk også sterke rykter om at han og andre ledere i SA deltok på fester for homoseksuelle. Venstrepressen gjorde mye ut av dette, og fant beviser for at Röhm selv hadde homoseksuelle forhold, i likhet med SA-ledere som Edmund Heines. Da homoseksualitet ikke ble akseptert av partiet, førte dette til sterk kritikk mot SA og Röhm personlig.
(Se Homofile i Nazi-Tyskland og under holocaust)
[rediger] De lange knivers natt
SA var opprettet for å beskytte partiets ledere og for å angripe politiske motstandere. I 1934 hadde disse rollene langt på vei blitt overtatt av Schutzstaffel (SS), som ble ledet av Heinrich Himmler. I den evige maktkampen innad i partiet var dermed SA utsatt. I tillegg var Röhm blitt upopulær i Reichswehr, ettersom han mente at SA skulle bli en del av hæren. Generalstaben var ikke interessert i dette, da de så på SA som en udisiplinert bande mer enn en militæravdeling.
Det kritiske punkt ble nådd da Hitler ble informert om at Röhm snakket om en andre revolusjon som skulle komplettere NSDAPs maktovertagelse året før. Röhms venstreorienterte idéer skremte industriledere som støttet Hitler økonomisk, og det ble klart at noe måtte gjøres. Det ble vurdert å oppløse SA, men etter et privat møte mellom Röhm og Hitler ble det i stedet bestemt at man skulle gjennomføre mindre tiltak, som at SA-medlemmene i august 1934 skulle ha en «nedkjølingsmåned» hvor de ikke fikk gå i uniform.
Hitler utsatte avgjørelsen om hva som skulle gjøres videre, men Himmler og andre benyttet enhver anledning til å baktale Röhm. Hitler skulle møte Röhm igjen 1. juli, men rett før bestemte han seg for at grensen var nådd, og at det måtte kraftige utrenskninger til i SA. Natten til 30. juni, kjent som de lange knivers natt, ble store deler av ledelsen i SA arrestert og henrettet.
Röhm ble arrestert av Hitler personlig, og henrettet 1. juli. Henrettelsen ble senere leglisert gjennom en lov om statens selvforsvar som ble vedtatt etter press fra Hitler den 13. juli.
Forgjenger: – |
SA-Stabschef |
Etterfølger: Viktor Lutze |