Fett
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
- Se også Fett (tidsskrift)
Fett er en spesiell type estere som er bygd opp av alkoholen glyserol og tre fettsyrer. I dyr og mennesker er fett i første rekke en energikilde og mesteparten av opplagsnæringen er lagret i fettreservene.
Fett er det næringsstoffet som har det høyeste energiinnholdet, 38 kJ/g. Men fett tjener og som varmeisolasjon og støtdemper. Man skiller gjerne mellom depotfett og det fettet som finnes i muskler og organer. Depotfettet i fisk, sjødyr og planter inneholder forskjellige umettede fettsyrer og er derfor viktig for oss mennesker ernæringsmessig. Fast fett blir omgjort til flytende fett ved 20°C. Fast fett er smør, margarin og smult, flytende fett er oljer.
Innhold |
[rediger] Kjemi
Alle fettmolekyler er bygd opp på samme måte, med ett glyserolmolekyl som har tre fettsyremolekyler knyttet til seg. De tre fettsyrene kan være forskjellig bygd slik at fettmolekylene kan bli store og komplekse.
[rediger] Mettet fett
Mettet fett har bare enkeltbindinger i de tre tilknyttede fettsyrene. Et stort inntak av mettet fett kan føre til økt nivå av fettstoffet kolesterol i blodet. Dette kan på sikt føre til at blodårene blir tette og i verste fall føre til åreforkalking, hjertekrampe, hjerteinfarkt eller hjerneslag. Mettet fett finner man i mat fra dyreriket og finnes blant annet i smør, flesk og ost.
[rediger] Umettet fett
Umettet fett er den sunneste typen fett for oss mennesker, og kan være med på å minske risikoen for blant annet åreforkalking.
Enumettet fett har en dobbeltbinding i fettsyremolekylene. Denne typen fett finner man stort sett i ulike matoljer, slik som mais-, raps- og olivenolje.
Flerumettet fett har to eller flere dobbeltbindinger i fettsyremolekylene. Denne typen fett finner du i bl.a. fet fisk som f.eks. laks og makrell, i tran og i soyaolje.
