Fuge (musikk)
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
En fuge er en type musikkstykke som ble utviklet i barokken, og som følger visse regler. En fuge er alltid polyfon, men antall stemmer kan variere.
Fugen baserer seg hovedsakelig på et hovedtema og et sidetema, som gjentas i de forskjellige stemmene, og som overlapper hverandre. En fuge består vanligvis hovedsakelig av tre deler:
[rediger] Eksposisjon
Først spilles hovedtemaet i en stemme - denne første presentajonen av temaet kalles dux(leder). Så tar en annen stemme over og spiller hovedtemaet i dominanttonearten - denne andre temapresentasjonen kalles comes(ledsager) - mens den første stemmen fortsetter med sidetemaet, som fungerer som et kontrapunkt, en motstemme, til hovedtemaet. Etter at hoved- og sidetemaet er presentert i alle stemmene minst én gang, følger et interlude, et mellomspill, hvor det moduleres til en ny toneart.
[rediger] Gjennomføring
I gjennomføringen, som som regel går i parallelltonearten, blir også temaene presentert i de forskjellige stemmene etter tur, men her blir det tematiske materialet gjerne behandlet mye friere. Her forekommer gjerne stretto, eller trangføring, som vil si at nye temainnsatser kommer før den forrige stemmen er ferdig med temaet. Etter gjennomføringen kommer et nytt interlud som modulerer til en ny toneart. En fuge kan ha flere gjennomføringsdeler, skilt fra hverandre ved mellomspill, divertimentos eller episoder, i fri form.
[rediger] Avslutning
Avslutningen(siste gjennomføring) er alltid i hovedtonearten. Stretto kan også forekomme her. Avsluttes ofte med en koda.
Man kan også snakke om fugerte satser. Dette er satser som har elementer av fugen i seg. Vanlig kanon er en type fugert musikk.
Johann Sebastian Bach regnes som fugemesteren. Das wohltemperierte Klavier inneholder 48 fuger, to i hver toneart. Alle fugene har hvert sitt preludium i tillegg.
