Tallinn

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Tallinn

flagg Våpen
Fylke	Harju
Ordfører Byrådsleder	Toomas Vitsut Jüri Ratas
Areal	159,2 km²
Befolkning (2005)  - Befolkningstetthet	401 694 2524/km²;
Tidssone  - Sommer (DST)	EET (UTC+2) EEST (UTC+3)
Plassering	59°26′ N 24°45′ Ø
Tallinns plassering markert i rødt, Harju fylke i orange

Tallinn (til 1918: Reval) er hovedstaden i og den største havnebyen i Estland. Byen har 401 694 innbyggere (22. mars 2005) og ligger helt nord på den baltiske halvøy, 80 km sør for Helsinki. Den ble erobret av danskene i 1219 og solgt til Den tyske Orden i 1346. Byen var under svensk herredømme fra 1561, til svenskene tapte sine besittelser i Baltikum under Den store nordiske krig til Russland i 1710. Den var hovedstad i det selvstendige Estland fra 1919 frem til den sovjetiske okkupasjonen etter andre verdenskrig, og ble hovedstad på ny etter Estlands selvstendighet i 1991.

Byens gamleby, Vanalinn, ble oppført på UNESCOs verdensarvliste i 1997.

Innhold 1 Bakgrunn for navnet (etymologi) 1.1 Historiske navn 1.2 Legenden bak navnet Reval 2 Historie 2.1 Slaget ved Lyndanisse og påfølgende dansk styre 2.2 Hansaforbundet og tysk dominans 2.3 Den Store nordiske krig 2.4 Estlands selvstendighet i 1918 2.5 Andre verdenskrig 2.6 Estlands selvstendighet i 1991 2.7 Tallinn i dag 3 Politikk 4 Administrative bydeler 5 Befolkningsutvikling 6 Geografi 7 Økonomi 8 Demografi 9 Religion 10 Severdigheter 10.1 Toompea 10.2 Gamlebyen 10.3 Kadriorg 10.4 Pirita 11 Transport 11.1 Transport innad i byen 11.2 Fly 11.2.1 Internasjonale destinasjoner 11.2.2 Innenlandsdestinasjoner 11.2.3 Passasjertrafikk 11.3 Helikopter 11.4 Tog og vei 11.5 Ferge 12 Klima 13 Utdanning 14 Vennskapsbyer 15 Tidslinje 16 Litteratur 16.1 Bøker 16.2 Reiseguider 17 Eksterne lenker 17.1 Offisielle sider 17.2 Turistsider 17.3 Artikler om Tallinn

[rediger] Bakgrunn for navnet (etymologi)

Bakgrunn for navnet "Tallinn(a)" kommer med sikkerhet fra estisk språk, men ordets opprinnelige mening er debattert. Den mest brukte forklaringen er at ordet stammer fra Taani-linn(a), som på estisk betyr Danskebyen. Men ordet kan også komme av tali-linna (Vinterbyen) eller talu-linna (Husbyen).

Endelsen -linna, lik -burg på tysk og -grad på slavisk betydde opprinnelig festning, men er i dag brukt som endelser på byer.

Tallinna erstattet det tidligere offisielle tyske navnet Reval i 1918, da Estland oppnådde selvstendighet fra Russland. I begynnelsen på 1920-årene ble byens navn endret fra Tallinna til Tallinn.

[rediger] Historiske navn

Det tyske og svenske navnet Reval (Latin: Revalia, gammelsvensk: Räffle) oppstod på 1200-tallet ut fra det estiske fylket Rävala. Andre kjente historiske navn på Tallinn er Lindanise (se slaget ved Lyndanisse), Lyndanisse på dansk, Lindanäs på svensk, på gammelt østslavisk, Kesoniemi på finsk og Kolyvan (Колывань) og Ledenets på gammelt østslavisk.

[rediger] Legenden bak navnet Reval

Ett av forsvarstårnene i bymuren som går rundt Tallinns gamleby heter Kiek in de Kök (Lavtysk for En titt inn på kjøkkenet). På veggen til dette tårnet er det en skulptur som skildrer en hjortjakt på Toompea (Domberg), og i følge legende var det denne hjortejakten som ga Reval sitt navn.

Den danske kong Valdemar II var på hjortejakt på Toompea, hvor han fikk øye på en kronhjort. Kongen likte dyret og beordret at det skulle fanges levende. Uheldigvis for kongen stakk hjorten av og ramlet ned fra en klippe og brakk nakken. På tysk betyr Reh-fall Hjortefall. Navnet Reval er ifølge legenden utledet av Reh-fall.

Hjortefall-teorien bestrides av mange historikere, som mener Revel kommer fra det gamle estiske fylket Revalia. I tillegg er flere nedtegnelser av navnet Reval flere år før den danske kongens første besøk i Estland i 1219.

[rediger] Historie

Sørkysten av Finskebukta antas å ha blitt befolket av stammer som snakket Østersjøfinsk omkring 2. årtusen f.Kr..

I 1154 var Tallinn angitt på et verdenskart som ble tegnet av den arabiske kartografen al-Idrisi, på oppdrag fra kong Roger II av Sicilia.

[rediger] Slaget ved Lyndanisse og påfølgende dansk styre

Som en viktig havn for handel mellom Russland og Skandinavia ble Tallinn sentral i ekspansjonsplanene til Den tyske Orden og Danmark under De nordlige korstogene i begynnelsen av 1200-tallet, hvor kristendommen ble påtvunget lokalbefolkningen.

Etter å ha samlet et meget stor hær dro kong Valdemar II av Danmark mot Estland med 1500 langskip i et korstog mot det danskene så på som de hedenske estlenderne. Flåten nådde Estlands nordlige provins Revele i begynnelsen av juni 1219. Med i flåten var, utover kongen, erkebiskop Anders Sunesen og biskop Theoderik av Estland. I hæren var også flere av kongens vasaller, tyskere under grev Albert og sorbere under Vitslav I av Rügen.

Korsfarerne slo seg ned ved Lyndanisse (dagens Tallinn) og begynte å oppføre en borg, "Castrum danorum", som senere på estisk ble til Tallinn, danskeborgen. Under byggingen av borgen kom flere estiske forhandlere på besøk for å trekke ut tiden, mens de selv samlet sin hær.

Kvelden 15. juni 1219 angrep esterne danskene og dets allierte fra fem kanter, i det som i dag er kjent som slaget ved Lyndanisse. Biskop Theoderik ble drept av esterne som trodde de hadde drept kongen. Alt tydet på et katastrofalt nederlag for korsfarerne. Imidlertid ble ikke sorberne oppdaget av den estiske angrepsstyrken. Vitslav gjennomførte et hurtig motangrep som stanset den estiske fremrykningen. Dette ga de øvrige korsfarerne tid til å samle seg og omgruppere, hvor de etterpå i fellesskap klarte å drive den estiske hær på flukt. Tallinn og store deler av dagens Estland ble etter dette underlagt Danmark.

Ifølge sagnet knelte erkebiskop Anders Sunesen i bønn på en bakketopp under slaget. Når han rakte armene mot himmelen, rykket danskene frem, når armene ble senket på grunn av tretthet, trakk de seg tilbake. Hjelpere kom til for å støtte den gamle erkebiskopens armer. Da kampen var på sitt mest intense sendte Gud hjelp. Tegnet var et rødt flagg med et hvitt kors som falt ned fra himmelen. Dette oppmuntret de danske soldatene ytterligere og de vant en stor seier. Kong Valdemar kunngjorde at det korsflagget som ga danskene seieren heretter skulle være det danske flagget, i dag kjent som Dannebrog.

På 1200-tallet tillot den danske kongen at bystyret i Reval (som byen den gang het) å benytte hans personlige våpenskjold, tre blå løver med kroner på gyllen bakgrunn.

[rediger] Hansaforbundet og tysk dominans

I byen ble det stort sett snakket tysk, og tysk var det offisielle språket, men estisk kultur ble tatt vare på fortrinnsvis av bønder utenfor bymurene. Fra 1285 var byen medlem av Hansaforbundet, en handelsorganisasjon med utspring i den tyske byen Lübeck på 1200-tallet.

I 1343 var det et opprør mot kirken, og danskene solgte Tallinn sammen med sine andre fastlandsbesittelser i Nord-Estland til Den tyske Orden. Dette innledet en langvarig tysk dominans.

Etter den livlandske krigen mellom Russland, Polen og Sverige, kapitulerer Tallinn for Sverige i 1561. Byen forblir svensk i nærmere 200 år. Den svenske perioden omtales av estlendere som ”den gode, gamle svensketiden”.

[rediger] Den Store nordiske krig

De svenske troppene stasjonert i Tallinn kapitulerte under Store nordiske krig og overga byen til Russland under freden i Nystad 30. august 1721. Mens svenskene hadde søkt å begrense tyskernes innflytelse, gjenopprettet den russiske tsaren Peter I alle deres rettigheter.

[rediger] Estlands selvstendighet i 1918

24. februar 1918 ble uavhengighetserklæringen proklamert i Tallinn og byen hovedstad i den uavhengige staten Estland, og det gamle våpenskjoldet fra Valdemar II's tid ble innført som statens nasjonalsymbol. Under sovjettiden ble synbolet forbudt, men gjeninnført ved selvstendigheten i 1990. Uavhengighetserklæringen ble etterfulgt av en tyske okkupasjon og en frigjøringskrig mot Russland. 2. februar 1920 inngikk Estland en fredsavtale med Russland (Sovjetunionen) i Tartu, hvor Russland for alltid lovte å anerkjenne Estlands uavhengighet.

[rediger] Andre verdenskrig

Under andre verdenskrig ble Estland først okkupert av Sovjetunionen i 1940 - 41, deretter av Tyskland 1941 - 44 og igjen av Sovjetunionen i 1944. Estland ble etter krigens slutt annektert av Sovjetunionen og Tallinn ble hovedstaden i den estiske sosialistiske sovjetrepublikk.

[rediger] Estlands selvstendighet i 1991

Estland har siden 1869 arrangert nasjonale sangfestivaler. Her kombineres mange av de estiske sang- og musikktradisjonene med nasjonale sanger. Sangfestivalen har gjennom sin 130 årige historie fungert som estisk nasjonal opposisjon mot tsarherredømmet og sovjetstyret, feiret estisk selvstendighet (1920-1940 og 1991-) og har vært en arena for estisk nasjonalisme og sangtradisjoner.

Den estiske løsrivelsesprosessen fra Sovjetunionen kalles Den syngende revolusjonen, og den første protestperioden ble blant annet utløst av Tsjernobylulykken og sovjetiske planer om massiv utnytting av de estiske fosforittforekomstene. Glasnost gjorde det mulig å gjennomføre en fjernsynsserie som åpnet øynene på folk og skapte en bevissthet om hva sovjetisk styre hadde betydd i form av rovdrift og forurensing. Det oppstod ønske om å få kontroll over egne ressurser.

Den syngende revolusjonen startet i forbindelse med nattsangfestivalen i Tallinn sommeren 1988, hvor sovjetpatriotiske sanger i løpet av natten ble byttet ut med forbudte sanger med nasjonalt innhold. I september samme år ble en ny sangfestival arrangert, og ytringsfriheten strukket enda mer. I 1990 sang 30 000 korsangere for 450 000 tilhørere i parken Lauluväljak. Den syngende revolusjonen varte i fire år, til Estland oppnådde selvstendighet i 1991.

[rediger] Tallinn i dag

Foruten danske og tyske innslag, bærer Tallinn også preg av at den har vært underlagt Sverige og Russland. Tsaren bygget bl.a. Alexander Nevskij-katedralen, til minne om en person som estlenderne ser på som en undertrykker.

I dag utgjør Tallinn et dynamisk vekstsenter i Østersjøregionen, og byen har på mange måter lykkes etter omveltningene som fulgte Sovjetunionens fall på en relativt vellykket måte.

[rediger] Politikk

Tallinn styres etter en parlamentarisk styringsmodell, på linje med Oslo og Trondheim. Dette innbærer at et byråd (byregjering) står ansvarlig overfor bystyret, på samme måte som en regjering står ansvarlig overfor nasjonalforsamlingen.

Bystyret er Tallinns øverste organ og velges av byens stemmeberettigede befolkning for fire år. Bystyret ledes av Tallinns ordfører, som er Toomas Vitsut (2005), og består av 63 bystyremedlemer. Siste kommunevalg var 16. oktober 2005.

Byrådet er Tallinns regjering og består av syv personer, byrådslederen (Jüri Ratas, valgt i 2005) og seks byråder.

Etter valget i 2005 består bystyret av fem partier:

Parti	Norsk oversettelse	Antall representanter i bystyret	Prosent
Keskfraktsioon	Senterpartiet	26	40%
Reformierakond	Reformpartiet	11	17%
Eestimaa Ühendatud Rahvapartei	Estlands forenede folkeparti	3	5%
Res Publica	-	18	30%
mittekuuluvad liikmed	Uavhengige medlemmer	5	8%

[rediger] Administrative bydeler

Tallinn er inndelt i åtte administrative bydeler (estisk: linnaosad, entall: linnaosa).

Mustamäe i vest i byen er et høyhusområde, hovedsakelig bygd sovjettiden. Byens tekniske høyskole og en fremvoksende teknologipark ligger i bydelen.

Pirita helt i øst er et fritids- og villaområde. Her ligger byens gjestehavn, den største badestranden, den botaniske hagen og flere parker. Elven Pirita jõgi, som er den største i området, går gjennom bydelen

Bydel	Areal	Befolkning
Haabersti	18,6 km²	35 000
Kesklinn	28,0 km²	34 985
Kristiine	9,4 km²	27 531
Lasnamäe	30,0 km²	108 644
Mustamäe	8,0 km²	62 219
Nõmme	28,0 km²	35 043
Pirita	18,7 km²	8 507
Põhja-Tallinn	17,3 km²	52 573

[rediger] Befolkningsutvikling

Tallinn har en 401 694 innbyggere (mars 2005).

År	Befolkning (registrert)
1372	3250
1772	6954
1816	12 000
1834	15 300
1851	24 000
1881	45 900
1897	58 800
1925	119 800
1959	283 071
1989	478 974
1996	427 500
2000	340 000
2005	401 694

Ifølge Eurostat, EUs statistikkbyrå, er Tallinn den hovedstaden i unionen som har den største andelen av ikke-EU-borgere bosatt. 27,8% av innbyggerne kommer fra land utenfor EU, dette skyldes hovedsakelig immigrasjon fra andre sovjetrepublikker under den sovjetiske perioden (1944-1991). Mange av disse immigratene og deres etterkommere kvalifiserer ikke til estisk statsborgerskap.

Ifølge Estlands offisielle statistikkbyrå utgjør estlendere 53,7% av Tallinns befolkning i 2006, mens etniske russere utgjør 36,5%.

[rediger] Geografi

Tallinn ligger på sørsiden av Finskebukten i det nordlige sentrale Estland.

Tallinns største innsjø er Ülemistesjøen (9,6 km²), og er byens største drikkevannskilde. Harkusjøen er Tallins andre største innsjø og er på 1,6 km². Ulikt mange andre byer, er den eneste elven av betydning av Tallinn kommune i Pirita, som er en forstad til byen

Tallinns høyeste punkt er 64 moh og ligger i Nõmme, i den sørvestlige delen av byen.

Kystlinjen er 46 km og omfatter tre halvøyer: Kopli, Paljassaare og Kakumäe.

[rediger] Økonomi

I tillegg til å være landets største havn og hovedstad, har Tallinn hatt en positiv utvikling innenfor informasjonsteknologibransjen (IT). 13. desember 2005 karakteriserer den amerikanske avisen The New York Times Estland og Tallinn som «et slags Silicon Valley i Baltikum». Skype er et at de mest kjente IT-bedriftene som holder til i byen. Mange av byens IT-bedrifter holder til i det tidligere sovjetiske Institutt for kybernetikk, et institutt som har fått mye av æren for Estlands fremgang innenfor IT.

Andre viktige næringsveier i Tallinn er tekstil- og matindustri, samt service- og offentlig sektor.

[rediger] Demografi

Som følge av den sovjetiske okkupasjonen etter annen verdenskrig og en bevisst russisk koloniseringspolitikk, utgjør russere idag en svært stor andel av byens befolkning.

Nasjonalitet	Andel
Estere	53,7%
Russere	36,5%
Ukrainere	3,7%
Hviterussere	2,0%
Andre	4,1%

[rediger] Religion

Religion	Andel
Protestantisme	30%
Russisk-ortodoks	28%
Katolisisme	3%
Uspesifisert eller ikke medlem av trossamfunn	39%

[rediger] Severdigheter

[rediger] Toompea

Toompea (Domberg) var tidligere stedet hvor Estlands sentralmyndigheter hadde sitt sete. Først holdt biskopene til her, deretter Den tyske Orden, deretter det baltisk-tyske adelskapet. Den estiske regjeringen holder til her i dag, sammen med mange ambassader.

Hovedattraksjonene er:

• Muren med bastioner
• Den russisk-ortodokse Alexander Nevskij-katedralen. Katedralen ble bygd i perioden 1894-1900 da russifiseringsbestrebelsene var på sitt høyeste, og er oppkalt etter en russisk storfyrste som vant over svenskene i et slag ved elven Nevai 1240. Under kuppelens kors er den islamske halvmånen, et symbol på det ortodokse Russlands seier over det islamske Tyrkia i 1878.
• Den lutherske katedralen Toomkirik. Katedralen er Estlands lutherske hovedkirke og er byens eldste kirke, sannsynligvis påbegynt av danskene i 1219. Omtalt for første gang i 1233 i forbindelse med et klageskrift fra prestene til paven i Roma over de blodige sammenstøtene mellom den danske kongens menn og Den tyske Orden.
• Toompea loss (Dombergets Slott). Slottet er bygd på restene av en festning anlagt av estiske stammer på begynnelsen av 900-tallet, og 20. august 1991 utroper Estland sin selvstendighet her. Nå sete for det estiske parlamentet.

[rediger] Gamlebyen

Tallinns gamleby var tidligere en hansaby, og var senter for regionens handel i middelalderen og opplevde en storhetstid. På tross av at gamlebyen opp gjennom tidene har blitt angrepet, plyndret, rasert og bombet, anses den som en av de best bevarte gamlebyene i Europa. Gamlebyen ble tatt opp på UNESCOs verdensarvliste i 1999. Myndighetene har satt i gang et omfattende restaureringsarbeid etter flere år med manglende vedlikehold.

Hovedattraksjoner:

• Rådhusplassen (estisk: Raekoja plats) med verdens eldste fremdeles fungerende apoteket fra 1422.
• Rådhuset (estisk: Raekoda). Tallinns rådhus er det eneste uberørte rådhuset i gotisk stil i hele Nord-Europa. Bygd i 1404 og feiret i 2004 600 år.
• Bymuren med tårnene (spesielt "Tykke Margaret" og "Kiek in de Kök")
• Olavskirken (estisk: Oleviste kirik). Kirken er oppkalt etter kong Olav den hellige. Den var på 1800-tallet verdens høyeste bygning med sin høyde på 124 meter. Den går tilbake til førreformatorisk tid, da Estland var katolsk. Nå er den kirke for metodistene, men også byens baptister får benytte den til gudstjenester. I 2005 var det katolsk bispevielse der - den lokale katolske kirke var alt for liten til det store oppbudet en bispevielse innebærer.

[rediger] Kadriorg

Bydelen har en stor trehusbebyggelse fra 1800-tallet, hvor et større restaureringsarbeid er satt i gang etter mange års forfall.

Det tidligere sommerpalasset som Peter den Store fikk oppført til sin andre kone dronning Katarina I ligger i Kadriorg, bygd like etter den store nordiske krig av Niccolo Michetti. Palasset brukes i dag av Estlands kunstmuseum og som presidentbolig. Kadriorg ligger 2 km øst for bysentrum.

[rediger] Pirita

Pirita ligger to kilometer nordøst for Kadriorg

Hovedattraksjoner:

• Marinaen som ble bygd i forbindelse med Sommer-OL 1980 til med regattaøvelsene
• Den botaniske hagen
• Tallins fjernsynstårn (estisk: Tallinna teletorn) ble bygd i forbindelse med Sommer-OL 1980 og er 312,6 meter høyt. Grunnsteinen ble lagt ned 30. september 1975 og ble innviet 11. juli 1980. I tårnets 21. etasje er et utkikksrom som er åpent for turister, 170 meter over bakkenivå. På klare dager kan man se helt til Finland.

[rediger] Transport

[rediger] Transport innad i byen

Tallinn by har et omfattende nettverk av offentlig transport, fordelt på buss, trikk og trolleybuss. Billettprisene anses som rimelige (7 EEK) og det er en pris uansett avstand. Billetter kan kjøpes på forhånd eller hos sjåfør, det sistnevnte er dyrere.

[rediger] Fly

Tallinn lufthavn ligger 4 km sørøst for Raekoja plats (Rådhusplassen). Transport inn til sentrum betjenes av en bussrute eller drosje.

[rediger] Internasjonale destinasjoner

Flyselskap	Destinasjon:
Aero Airlines	Helsinki
AirBaltic	Riga, Vilnius
CSA Czech Airlines	Praha
easyJet	London (Stansted), Berlin (Schönefeld)
Estonian Air	Barcelona, Berlin, Brüssel, Dublin, Dubrovnik, Frankfurt, Hamburg, Kiev, København, London, Manchester, Milano, Moskva, Oslo, Paris, Simferopol, Stockholm
Finnair	Helsinki
Flynordic	Stockholm
KLM	Amsterdam
LOT Polish Airlines	Warszawa
Lufthansa	Frankfurt
Norwegian	Oslo
SAS	Stockholm

[rediger] Innenlandsdestinasjoner

Flyselskap	Destinasjon
Avies	Kuressaare, Kärdla

[rediger] Passasjertrafikk

Måned	Internasjonalt	Innenlands	Totalt
Januar	83 916	1 274	85 190
Februar	84 160	1 432	85 592
Mars	102 999	1 904	104 903
April	110 235	1 791	112 026
Mai	118 769	2 293	121 062
Juni	135 072	2 262	137 334
Juli	131 047	2 445	133 492
August	134 293	2 384	136 677
September	131 170	2 124	133 294
Oktober	131 694	1 978	133 672
November	113 610	1 581	115 191
Desember	100 881	1 745	102 626
Hele året	1 377 846	23 123	1 401 059

Kilde: Tallin-airport.ee, tall for 2005

[rediger] Helikopter

I tillegg er det en helikopterrute med avgang hver time til Helsinki. Ruten opereres av Copterline, som reklamerer med at ruten er den raskeste hovedstad-til-hovedstad-ruten i verden. Helikopteret tar av fra Linnahall på utsiden av gamlebyen, og ikke fra flyplassen.

[rediger] Tog og vei

Togselskapet Edelaraudtee som har britiske eierinteresser og ble stiftet i 1997, opererer tre jernbanestrekninger ut fra Tallinn:

• Tallinn - Viljandi - Pärnu
• Tallinn - Tartu
• Tallinn - Narva

Tallinn har pendlertogruter fra sentralbanestasjonen (Balti jaam), som stopper blant annet i følgende byer:

• Aegviidu
• Pääsküla
• Keila
• Riisipere
• Paldiski
• Klooga)

Togene er elektriske og opereres av togselskapet Elektriraudtee. Togsettene er en blanding av modernisterte eldre EMU-tog fra sovjettiden og nybygde togsett. Den første elektriske togstrekningen i Tallinn ble åpnet i 1924 og var på 11,2 km til Pääsküla.

Rutebusser er også tilgjengelig til disse byene, samt andre destinasjoner som blant annet St. Petersburg i Russland og Riga i Latvia. Selskapet EVR Ekspress har opererer nattogsruten til Moskva.

Motorveien Via Baltica (del av E 67 fra Helsinki til Praha) forbinder Tallinn med landene sørover (Latvia, Litauen, Polen).

[rediger] Ferge

Flere fergeselskaper har ruter til og fra Tallinn:

• Eckerö Line
• Viking Line
• Silja Line
• Linda Line Express
• Tallink

Fergedestinasjoner:

• Helsinki (Finland)
• Stockholm (Sverige)
• Åland (Finland)
• St. Petersburg (Russland)
• Rostock (Tyskland)

Den mest brukte passasjerfergestrekningen er ruten til Helsinki, som ligger omtrent 80 km nord for Tallinn. Turen tar 1 time og 20 minutter med hydrofoil, og 4 timer med vanlig konvensjonell ferge.

[rediger] Klima

Vått og moderate temperaturer om vinteren. Nordisk klima om sommeren, med gjennomsnittlig dagtemperatur på 15-20°C. Stort sett som Sørøst-Norge, men noe mer omskiftende. Moderate nedbørsmengder gjennom hele året, men stigende om våren og sommeren.

Måned	Temperatur °C	Nedbør (mm)
Januar	-5,0	33
Februar	-5,8	26
Mars	-3,0	24
April	2,6	32
Mai	8,4	41
Juni	13,1	49
Juli	16,4	71
August	15,0	68
September	11,0	75
Oktober	5,6	65
November	0,8	45
Desember	-3,0	39
Årsgjennomsnitt	4,7	568

[rediger] Utdanning

Flere høyere utdanningssteder holder til i Tallinn, inkludert:

• Tallinns teknologiske høyskole
• Universitetet i Tallinn
• Det estiske musikkakademiet
• Det estiske kunstakademiet
• Det estiske luthersk evangeliske teologiinstitutt
• Estlands handelshøyskole

Det største utdanningsstedet for høyere utdanning i Tallinn er Tallinns teknologiske høyskole (estisk: Tallinna Tehnikaülikool - TTÜ) med 11 000 studenter. Etablert i 1918.

Universitetet i Tallinn (estisk: Tallinna Ülikool) med røtter tilbake til 1919, er et av de største utdanningsstedene for høyere utdanning i Estland med sine 6 640 studenter.

[rediger] Vennskapsbyer

• Gent, Belgia
• Malmø, Sverige
• Liverpool, Storbritannia
• Los Gatos, California, USA
• Schwerin, Mecklenburg-Vorpommern, Tyskland

[rediger] Tidslinje

• 1154 – Tallinn angitt på et verdenskart av den arabiske kartografen al-Idrisi.
• 1219 – Den danske kongen Valdemar II tok kontroll over byen.
• 1346 – Danmark solgte Tallinn sammen med sine andre fastlandsbesittelser i Nord-Estland til Den tyske Orden.
• 1561 – Etter den livlandske krigen mellom Russland, Polen og Sverige, kapitulerer Tallinn for Sverige
• 1721 – De svenske troppene stasjonert i Tallinn kapitulerte under Store nordiske krig og overga byen til Russland
• 1918 – Byens navn ble endret fra Reval til Tallinna
• 1918 – 24. februar ble uavhengighetserklæringen proklamert i Tallinn og byen hovedstad i den uavhengige staten Estland
• 1918 – Tallinns teknologiske høyskole blir opprettet
• 1919 – Universitetet i Tallinn blir opprettet
• 1920-årene – Byens navn ble endret fra Tallinna til Tallinn
• 1924 – Den første elektriske togstrekningen i Tallinn ble åpnet og var på 11,2 km til Pääsküla.
• 1975 – 30. september blir grunnsteinen til Tallinns fjernsynstårn lagt ned
• 1980 – 11. juli blir Tallinns fjernsynstårn innviet
• 1980 – Tallinn er vertsby for regattaøvelsene under Sommer-OL 1980
• 1991 – 20. august utoper Estland seg som selvstendig stat i slottet på Domfjellet (Toompea loss)
• 1997 – Tallinns gamleby, Vanalinn, ble oppført på UNESCOs verdensarvliste.

[rediger] Litteratur

[rediger] Bøker

• (en) Sulev Maèvali: Historical and architectural monuments in Tallinn. ASIN B0007AUR60
• (en) Elena Tannu: The living past of Tallinn. ISBN 5797900319
• (en) Dmitri Bruns: Tallinn: Architectural landmarks, places of interest. ASIN B0006E6P9K
• (en) Karl Helemäe: Tallinn, Olympic Regatta city. ASIN B0006E5Y24

[rediger] Reiseguider

• Peter Kyhn, Aschehoug: Turen går til Estland, Latvia og Lituauen. ISBN 8203229417
• (en) Clare Thomson, Footprint Publishing: Tallinn. ISBN 1904777775
• (en) Neil Taylor, Bradt City Guide: Tallinn. ISBN 1841620963

[rediger] Eksterne lenker

[rediger] Offisielle sider

• (en) (de) Estlands turistmyndigheter
• (en) (de) (sv) Tallinns turistmyndigheter
• (en) Tallinns lufthavns hjemmesider
• (en) Tallinn havn

[rediger] Turistsider

• (en) Hoteller i Tallinn
• (en) Bildegalleri
• (en) Bildegalleri oldtallinn.com
• (en) Værmelding for Tallinn

[rediger] Artikler om Tallinn

• Ta en weekend i Tallinn (VG)
• Fra kuleramme til kule kafeer i postkommunistiske Tallinn (VG)
• Tallinn - en middelalder-perle (Adresseavisen)