Henrik V av det tysk-romerske rike
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Henrik V av Sachsen Keiser av det tysk-romerske rike |
|
 |
|
| Navn: | Henrik V av Sachsen |
| Regjerte: | 13. april 1111-23. mai 1125 |
| Født: | 11. august 1081 |
| Død: | 23. mai 1125, Utrecht, Nederland) |
| Foreldre: | Henrik IV av Sachsen og Bertha av Torino |
| Ektefelle(r): | Mathilda av England |
| Barn: | |
Henrik V av Sachsen (født 11. august 1081, død 23. mai 1125) var konge av Tyskland i årene 1106-1111 og tysk-romersk keiser i årene 1111-1125. Han var sønn av Henrik IV av Sachsen og Bertha av Torino. Han var gift med Mathilda av England.
Henrik Vs periode som keiser kom samtidig med avslutningen av Investiturstriden, noe som endte med at Henrik V gikk med på pavens krav i Wormskonkordatet i 1122, noe som ga kirken større frihet i forhold til kongemakten, men som ga den tyske kongemakten vetorett i bispeutnevnelser. Dette, og det at nyutnevnte biskoper skulle få ring og bispestav fra kongen hånd, gjorde at Henrik V for ettertiden står fram som en vinner. Dette skyldes nok den enorme makt som lå hos den tysk-romerske keiser på denne tiden.
| Forgjenger: Konrad II |
Konge av Tyskland |
Etterfølger: Lothair II |
| Forgjenger: Henrik IV |
Keiser av det tysk-romerske rike |
