Hunerne
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hunerne var et asiatisk nomadefolk som invaderte de sydøstre og sentrale delene av Europa ca. 370 e.Kr. Hunerne var i sin samtid beryktet for sin grusomhet, og deres herjinger i mellom-Europa og Balkan var omfattende. Av den grunn brukes ordet huner i mange språk om barbarer og bøller.
Under kong Attila ble hunerne samlet og dannet et rike fra Sør-Russland til dagens Frankrike. I årene 441 til 443 herjet de det Bysantinske rike. Ekspansjonen vestover ble stoppet like øst for dagens Paris av en allianse av romere og visigotere i slaget ved Chalons. Etter Attilas død gikk riket i oppløsning og hunnerne ble etterhvert bofaste i det nåværende Ungarn. De blandet seg med andre folkeslag og opphørte å eksistere som eget folk rundt år 500. Hunnerne regnes blant forfedrene til dagens ungarere.
Ordet «Hune» eller «Hun» er et gammelt tyrkisk ord som betyr folk eller menneske. På tungusisk betyr ordet «chun» kraft eller mot.
Kinesiske skribenter delte hunerne inn i sorte hunere (europeiske) og hvite hunere (asiatiske).
Det hevdes at det var hunerne som startet folkevandringstiden, da de selv ble presset vestover etter flere nederlag mot kinesere og tibetanere.
[rediger] Se også
