Judo

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Judo (Japansk 柔道 ju, myk, og do, vei; den myke veien) er en japansk kampsport, utviklet av Jigorō Kanō (嘉納治五郎) fra Jujutsu, som baserer seg rundt en rekke kaste- og kontrollteknikker. En utøver av Judo kalles Judoka.

[rediger] Opprinnelse og prinsipper

Judo, eller Kodokan Judo som er det korrekte navnet, er i hovedsak utviklet fra jujutsu - en gammel orientalsk krigskunst. I dag praktiseres judo over store deler av verden som en moderne idrett, men prinsippene og ideene som lå til grunn for de gamle kampformene er beholdt og videreført.

[rediger] Jujutsu

Jujutsu har lange tradisjoner i Japan, men ble trolig først introdusert av kineserne. Historisk materiale viser at teknikker beslektet med jujutsu ble brukt i Japan for over 2000 år siden. Generelt kan man si at jujutsu er en lære om angrep og forsvar, for det meste uten våpen, mot en bevæpnet eller ubevæpnet motstander. De kampteknikkene som ble utviklet gikk hovedsakelig ut på å utnytte fiendens angrep til ens egen fordel. Systematisk jujutsutrening begynte imidlertid ikke å ta form før på siste halvdel av 1500-tallet, og de forskjellige jujutsuskolene oppstod i tidsrommet fra ca, 1600 og fram til begynnelsen av 1700-tallet. Det var hovedsakelig krigerklassen, samuraiene, som trente jujutsu og andre krigskunster. De var maktfaktoren bak de forskjellige småkongene i føydaltidens Japan. Da føydalsamfunnet i løpet av det 19. århundret gikk i oppløsning, mistet de i stor grad sin posisjon. Grunnleggelsen av en sterk sentral regjering etter vestlig mønster førte til at den gamle krigerklassen totalt mistet sin innflytelse og de gamle krigerkunstene stod faktisk en stund i fare for å dø ut.

[rediger] Jigoro Kano

Utdypende artikkel: Jigoro Kano

Jigoro Kano

Jigoro Kano, grunnleggeren av Kodokan Judo, begynte å studere jujutsu i 1878. Han innså snart at tidene hadde forandret seg. Det var ikke lenger behov for en krigskunst i tradisjonell forstand. Samtidig var det viktig at flere hundre års kunnskaper ikke gikk tapt. I 1882 grunnla han sin egen skole for fysisk og psykisk trening, som han kalte Kodokan, og begynte å undervise i sin egen form. Samtidig fortsatte han å studere under flere store jujutsumestre. Han studerte de forskjellige jujutsuskolenes egenart og styrke, og gjennom en periode på mange år bearbeidet og forbedret han teknikker og metoder, trakk det beste ut av hver skole, og bygget etterhvert opp ett eget system. Han ville opphøye og utvikle "kunsten" – "jutsu" til et ideal eller prinsipp – "do". Jigoro Kanos system fikk derfor navnet Kodokan Judo.

[rediger] Moderne judo

Judo vokste raskt i popularitet. Til USA og Europa, (i første rekke England, Frankrike, Tyskland og Holland) kom judosporten allerede ved begynnelsen av 1900-tallet. Men først ved slutten av 1950-årene skjedde den virkelig kraftige popularitetsøkningen, og i løpet av 1900-tallets siste 30 år utviklet interessen for judo seg med voldsom fart. Jigoro Kano startet sin skole med 9 elever i et rom på noen få kvadratmeter. I dag disponerer Kodokan, som fremdeles er verdens judosenter, en kjempebygning i sentrum av Tokyo. Omkring 16 millioner mennesker verden over trener judo, og judo er blitt en av verdens mest utbredte idretter. Det første europamesterskap i judo ble arrangert i 1938. Den Europeiske Judounion ble stiftet i 1951, samme år som det første verdensmesterskap gikk av stabelen. Judo kom med ved OL i Tokyo i 1964, og fra og med OL i Munchen i 1972 fikk judosporten fast plass som olympisk idrett for menn, og i OL i Barcelona i 1992 for kvinner.

[rediger] Judo i Norge

Den første norske judoklubben ble stiftet 12. oktober 1960 og het Norsk Judo og Jiu-jitsu Klubb.
Norges Judoforbund (NJF) ble stiftet 28. juni 1967. Det er per 31/12-2005 66 klubber som er medlemmer av NJF.

[rediger] Prinsipper og filosofi

Ordet judo er satt sammen av to Kanji-tegn, "ju" (柔) som betyr myk, og "do" (道) som betyr vei. Judo betyr dermed den myke vei. Som et samlende begrep for alle judoteknikkene, formulerte Jigoro Kano seg slik; maksimal effekt ved minimal anstrengelse. Judo er en japansk kampform som kan drives som idrett og generell trening. I tillegg kan man benytte teknikkene i selvforsvar.

[rediger] Stilarter

Jigoro Kanos egen Kodokan Judo (講道館) er den mest vanlige formen for judo, og det er denne formen for judo som er en olympisk gren. En underform av denne kalt Kosen Judo (高專柔道) er svært lik, men legger større vekt på ne waza (bakkekamp).

[rediger] Graderingssystem

Jigoro Kano startet tradisjonen med beltegrader slik vi kjenner dem i dag i alle østlige kampsporter.

[rediger] Kodokan-grader

Det er helt grunnleggende at man forstår forskjellen mellom de aristokratiske kampformene i det gamle Japan og den moderne kampformen judo. Kano mente at judograder bør tildeles alle som følger de (av han) anbefalte judodisiplinene. Det er kun Kodokan som er autorisert til å tildele grader i Kodokan Judo. Men for å lette graderingene har Kodokan utnevnt komiteer som har vært sitt ansvarsområde i resten av Japan. Disse komiteene kan bare anbefale at utøvere får en grad; det er Kodokan som må tildele selve graden.

I Japan er det vanlig at utøverne får sitt første svarte belte etter 18 måneders trening. Dersom man ser på oversettelsen av betegnelsen på dette beltet - shodan - er dette logisk. Shodan betyr «den laveste grad». Man kan faktisk ikke trene på de egentlige judoteknikkene før man har fått svart belte. Etter hvert har Kodokan Institute bestemt at aldergrensen for svart belte skal være 16 år.

[rediger] Gradering gjennom IJF

Beltesystemet beskrevet i Kodokan Judo er forskjellig fra det norske fordi det har færre beltefarger. I Norge og de fleste europeiske land benytter man følgende rekkefølge før svart belte: gult, oransje, grønt, blått og brunt.

Det finnes ingen internasjonal standard for hver grad i judo. Det bestemmes ofte av høyt graderte utøvere og nasjonale forbund. I Norge er det Norges Judoforbund som lager regler for gradering, og utsteder grader. Det forventes at en sortbelte har flere år med trening bak seg og kan i det mindte utføre nage-no-kata gokyo-no-waza og ne-waza teknikkene.

Selv om Jigoro Kano var svært tydelig i sitt ønske om at judo skulle innbefatte fysisk, mental og kulturell trening, har man i det moderne samfunnet gjort judo til en kampsport. Dette har også medført at en moderne judograd er noe langt annet enn en tradisjonell judograd.

[rediger] Alle gradene

Elever (Kyu)

6. Kyu Rokyu (hvitt)

5. Kyu Gokyu (gult)

4. Kyu Yonkyu (orange)

3. Kyu Sankyu (grønt)

2. Kyu Nikyu (blått)

1. Kyu Ikkyu (brunt)

Mestere (Dan)

1. Dan Shodan (svart)
2. Dan Nidan (svart)
3. Dan Sandan (svart)
4. Dan Yodan (svart)
5. Dan Godan (svart)
6. Dan	Rokudan	(rødt og hvitt)
7. Dan	Nanadan	(rødt og hvitt)
8. Dan	Hachidan	(rødt og hvitt)
9. Dan Kudan (rødt)
10. Dan Judan (rødt)

[rediger] Høye grader

Teoretisk sett er ikke graderingssystemet i judo begrenset til 10. dan. Kano selv sa at hvis en utøver når et stadie over 10. dan er det ingen grunn til at han ikke skal motta 11. dan, og så videre. Hans filosofi gjør det klart at han ikke trodde det fantes noen øvre grense for hvor god man kunne bli i judo.

Etter sin død, ble grunnleggeren av judo, Jigoro Kano, tildelt et dobbelt hvitt belte og tittelen shihan (mester i alle former). Dette var dobbelt så bredt som andre belter for at det ikke skulle forveksles med nybegynnernes belter. Dette skulle markere at ringen var sluttet og at det ikke var mulig å ha større innsikt i judo enn det han hadde.

Det er 17 personer som har mottatt 10. dan (judansha) i løpet av alle årene judo har eksistert. 4 av dem lever fortsatt: Toshiro Daigo (10. dan av Kodokan i 2006), Ichiro Abe (10. dan av Kodokan i 2006), Yoshimi Osawa (10. dan av Kodokan i 2006) og Anton Geesink (10. dan av IJF i 1997). Alle de andre med 10. dan har fått graden via Kodokan eller av Jigoro Kano direkte, bortsett fra Charles Palmer som også fikk 10. dan av IJF i 1997.

[rediger] Trening

Kosei Inoue (i hvitt) gjennomfører en Uchimata.

Judotreningen skjer for det meste på egnete matter (tatami, 畳). Teknikkene man trener på er kast (nage waza, 投げ技), holdegrep (osaekomi waza, 押込技), armbend (kansetsu waza, 関節技) og kvelinger (shime waza, 絞技). I tillegg kan man trene på noen få spark og slag (atemi waza, 当て身技), men disse er ikke en prioritert del av judotreningen og er ikke tillatt i konkurranser. I Norge må man være over 16 år for å kunne bruke kvelninger og armbend. I judo kalles utøveren som angriper eller holder tori og den som blir angrepet eller holdt uke.

[rediger] Judogi (uniform)

Judoka (judoutøvere) bruker en uniform kalt judogi (Japansk "judouniform"). Judogi (eller bare gi) er normalt hvit, og består av uwagi (jakke), zubon (bukse) og obi (belte), laget av bomull. En judogi er laget for å tåle store påkjenninger i forbindelse med kast og holdegrep, og er derfor betydelig tykkere enn en karategi. Obi har farge som viser grad; hvitt, gult, orange, grønt, blått eller brunt for elever (kyu) og svart, rødt/hvitt og rødt for mestere (dan). De mangefargede kyu-beltene kom først da judo ble importert til Europa og USA. Tradisjonelt bærer alle av kyu-grad hvitt eller brunt belte. I konkurranse blir den ene deltageren tildelt vanlig hvit gi, og den andre blå gi.

[rediger] Treningsmetoder

[rediger] Randori (fri treningskamp)

Den vanligste treningsformen i judo kalles randori (乱取り). Under randori har man to (eller flere) utøvere som forsøker å utføre teknikker på hverandre i situasjoner som ligner de man støter på i en virkelig kamp.

[rediger] Ukemi (fallteknikker)

Med kast som et sentralt element er også fallteknikker (ukemi, 受身) en viktig del av treningen. Det er tre forskjellige teknikker; framover, sideveis og bakover. Felles for disse er at utøveren bruker den ene armen (ved forlengs eller sideveis fall) eller begge armene (ved baklengs fall) til å slå av i matten og dermed dempe fallet for resten av kroppen.

[rediger] Uchi komi (innganger uten kast)

Uchi komi (内込) er en treningsmetode som brukes for å trene teknikk rundt inngangen til et kast. Tori gjennomfører kasteteknikken helt fram til selve kastet, der teknikken avsluttes. Som regel gjøres dette mange ganger på rad, før tori og uke byttes.

[rediger] Shiai (konkurranse)

Konkurranser i judo kalles shiai. Målet for kampen er å kaste motstanderen slik at han eller hun lander på ryggen. Et godt kast vil gi en ippon (一本), som vinner kampen. Dersom uke lander på hoften eller skulderen kan det gis waza-ari (技有), yuko (有效), koka (效果) (waza-ari er høyest og koka lavest) eller ingen poeng. Waza-ari er et halvt poeng, og to av disse vinner kampen. Yuko og koka kan ikke akkumuleres på samme måte, men brukes dersom kampen avsluttes før en av deltagerne har fått ippon. Dersom bare den ene av deltagerne ved kampens slutt har fått waza-ari, vinner han eller hun. Dersom ingen eller begge har fått waza-ari vinner den med flest yuko. Dersom de har like mange yuko vinner den som har flest koka. Dersom deltagerne har helt like poengsummer blir kampen avgjort ved at de to hjørnedommerne og hoveddommeren stemmer over det.

Etter et kast kan kampen fortsette på matten. Å holde motstanderen med begge skuldrene på matten i 25 sekunder vil gi en ippon. Dersom tori tidligere har fått waza-ari kreves kun 20 sekunder, siden to waza-ari til sammen blir en ippon. Ippon blir også tildelt dersom uke gir seg ved å slå forsiktig i matten eller på tori. Dette skjer svært ofte når tori bruker armbend eller kvelninger. Bakkekamper er som regel korte, og dommerne stopper som regel kampen og tar deltagerne opp på beina igjen dersom det ikke er tydelig framgang. Det kan også gies straffepoeng for å være for unnvikende eller for å bruke ulovlige teknikker. Kampen stoppes også dersom begge deltagerne kommer utenfor det oppmarkerte matteområdet.

[rediger] Kata (form)

Judo har en rekke kataer (sekvenser av teknikker utført stilisert), men de fleste klubber bruker ikke disse aktivt i treningen.
Kataene er:

Nage no Kata: kasteformer
Katame no Kata: bryteformer
Ju no Kata: myke former
Kodokan Goshin Jutsu: moderne selvforsvar
Kime no Kata: gamle selvforsvarsformer
Koshiki no Kata: antikke former
Go no Kata: harde former
Gonosen no Kata: motgrep-former
Joshi Judo Goshinho: selvforsvar for kvinner
Itsutsu no Kata: form av fem prinsipper
Renkoho Waza: arrestasjonsteknikker

[rediger] Teknikker

Se Liste over judoteknikker

[rediger] Se også

[rediger] Eksterne lenker

Hentet fra «http://no.wikipedia.org../../../j/u/d/Judo.html»

Kategorier: Japansk sport | Judo | Kampsport