Justinian I den store
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Justinian I er den mest kjente keiser av Østromerriket. Han etterfulgte sin onkel Justinus I. Han var en mektig hersker, og underla seg mye av landområdene som hadde ligget under Romerriket. Det store riket han skapte, ble dog kortvarig.
Justinian hadde innflytelse allerede mens onkelen var keiser. Han ble anerkjent som keiser kort tid etter onkelens død og gjorde sitt for å holde riket i hevd. Han slo ned vandalene i Afrika og gikk også til angrep på områder i Italia, som dermed ble gjenvunnet. Han forsøkte også å krige mot perserne.
Han sørget for skrivningen av Corpus Iuris Civili. Han sørget også for byggingen av Hagia Sophia.
Han var gift med Teodora I, som dog ser ut til å ha vært dårlig likt. Begge to er i dag helgener i Den ortodokse kirke.
Østromersk keiser | ||
Justinske dynasti | ||
Forgjenger: Justinus I |
527–565 | Etterfølger: Justinus II |
Østromerriket |